Rederi: Johan Rasmussen & Co

PEDER BOGEN (1862 – 1914)

Grunnleggeren

Peder Bogen var sønn av skipsreder Richard Martin Olsen i Bogen (Stokke i Vestfold). Som ung var han en periode til sjøs, men avbrøt sjølivet for å studere jus. Bogen avla juridisk embetseksamen. Kort tid etter avsluttet utdannelse korrigerte han «kursen» igjen, startet eget rederi. Allerede ved århundreskiftet hadde han forlatt jussen for å konsentrere all sin energi om rederivirksomheten.  
I 1893 fikk Sandefjord sin første privatbank. Den fikk navnet Aktie-Kreditbanken i Sandefjord, men den var på den tid en filial av Larviks Privatbank. Lokalene hadde sin plass i Raadstads lokaler på Stentorvet (senere Hvidts Plass). Etter brannen i mars 1900 hadde banken sitt opphold i A. F. Klaveness sin gård på Stentorvet. Tanken på å løsrive seg fra Larvik Privatbank ble bare sterkere og sterkere. 12/06-1903 ble banken konstituert og det ble holdt konstituerende møte i Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. Styrets formann ble A. F. Klaveness, Sverdstad. A. F. Klaveness var rammet av kreft, så allerede året etter ble hans nevø, overrettssakfører Peder Bogen satt inn i stillingen. Banksjef var Lars Klaveness, også en nevø av A. F. Klaveness.
Peder Bogen involvert seg økonomisk i bottlenose- og hvalfangst på feltene i nord. Fra og med 1906 var flere av selskapene han hadde grunnlagt involvert i dristige foretak på den sørlige halvkule. Blant selskapene han kontrollerte var A/S Viking, A/S Sydhavet og Sandefjord Hvalfangerselskap. Ved utbruddet av den første verdenskrig var han disponent for ikke mindre enn syv fangstselskaper.
Peder Bogen var gift med datter av bokhandler H. S. Iversen i Sandefjord.
Han var A/S Framnæs mek. Værksteds første direksjonsformann da det ble aksjeselskap i 1898, og tiltrådte som ordfører i Stokke i Vestfold i 1899.
I 1912 ble overrettssakfører Peder Bogen valgt inn som formann for den nystartede forening Den Norske Hvalfangerforening som ble startet 06/03-1912, og medlem i Hvalfangernes Assuranceforening.
Peder Bogen døde 13/08-1914. Samtidig ble alle selskapene overtatt av Johan Rasmussen som var kompanjong og videreført sammen med Alex. Lange og Torger Moe som kontorsjef. Noe som senere, som vi kjenner til, skulle ende opp som selskaper som Johan Rasmussen & Co, A/S Rosshavet, A/S Vestfold, Viking Corporation og Vestfold Corporation med fartøy under både Panama flagg og engelsk og norske flagg. Den gang Peder Bogen døde i 1914 bestyrte han verdens største hvalfangstfirma med en kapital på 5,5 mill kroner. Så firma Johan Rasmussen & Co var en direkte fortsettelse av denne virksomhet som Peder Bogen hadde lagt grunnlaget for i 1901.

Etterfølgeren JOHAN RASMUSSEN & Co (1878 – 1966)
Johan Rasmussen døde 13. september 1966. I samme time som rederen, Johan Rasmussen, ble bisatt til sin siste ferd, gled det stolteste ledd i hans livsverk, SIR JAMES CLARK ROSS (II), ut Sandefjordsfjorden på sin siste ferd og på vei til sin gravplass.
Johan Rasmussen hadde i 50 år vært med på å forme den norske hvalfangsten, fra årene før den antarktiske hvalfangst begynte. Han begynte sin karriere som ansatt i et annet hvalfangst miljø, nemlig hos Peder Bogen, en annen storhet i hvalfangstens historie, og en viktig aktør i Sandefjords hvalfangst historie. Johan Rasmussen ble i 1913 opptatt som likeverdig medeier og kompanjong.
Johan Rasmussen var rogalending og født i Stavanger 11/01-1878. Hans utdannelse var jurist. 13/08-1914 døde Peder Bogen. Johan Rasmussen overtok da som leder av Firma Peder Bogen sammen med hvalfangst bestyrer Alex Lange, som ble opptatt i firmaet som likeverdig partner og Torger Moe som kontorsjef, tok han opp arven og førte den videre. Arven etter Peder Bogen kan vel best vises i rederiflagget. Bokstavene forsvant og bakgrunn og farger ble beholdt.
I årene 1917 til 1919 var det dårlig fangst, og i 1920 ga Chr. Nielsen opp fangsten fra stasjonen i New Fortuna Bay og selskapet A/S Ocean og Sandefjords Hvalfangstselskap slått sammen. Samme år ble Hvalfangerselskapet Vestfold stiftet og begge de andre selskapene ble fusjonert med dette med det felles navn; Hvalfanger-A/S Vestfold. Johan Rasmussen og Alex. Lange hadde de fleste aksjer. Fra rundt 1915 var han også medlem i Den norske Hvalfangerforening hvor han var både nestformann og formann. Alex. Lange døde i 1922.
C. A. Larsen som var tidligere bestyrer på Grytviken hadde etter mange år i området rundt Sydpolen, mente at feltene rundt Rosshavet hadde mye hval. Magnus Konow og C. A. Larsen reiste til Londan i juni 1922 Formålet var å søke konsesjon for hvalfangst i Rosshavet. Lisensen ble godkjent 21/12-1922. Lisensens varighet var på 21 år fra 01/10-1923. med rett til to kokerier og fem hvalbåter hver, for fangst av all slags hval.
På grunnlag av dette fremkom Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet (Ross Sea Whaling Company), Sandefjord. Selskapet ble stiftet 12/04-1923 med Johan Rasmussen og Magnus Konow som disponenter. Det ble begynnelsen på Johan Rasmussens engasjement i pelagisk hvalfangst. Nå ble det innkjøpt et fartøy som ble ombygget til kokeri og døpt SIR JAMES CLARK ROSS (I). C. A. Larsen ble ansatt som bestyrer på det nye kokeriet. Senere kom det til tre nye kokerier i tiden rundt 1929/30. Det nye VIKINGEN, SIR JAMES CLARK ROSS, VESTFOLD og SVEND FOYN.
Senere skulle det bli både tankfart og tørrlast både under norsk og utenlandsk flagg i tillegg til hvalfangst. Mye av Rasmussens flåte før annen verdenskrig, gikk under utenlandsk flagg. I 1932 ble SVEND FOYN solgt. I 1934 blir også kokeriet VESTFOLD solgt ut på grunn av stor opparbeidet gjeld etter mange dårlige år og opplag.
Erling Dekke Næss var Johan Rasmussen og Torger Moes finansielle støtte ved etablering av selskapet Viking Whaling Company Ltd. Planen var å bygge verdens første spesial byggede hvalkokeri. Rasmussen ble slått på målstreken av Anders Jahre. Kokeriet VIKINGEN ble registrert i Panama da de norske aksjonærene ville bli dobbelt beskattet om skipet var registrert i Storbritannia.
Viking Whaling Company Ltd (Johan Rasmussen) begrenset seg ikke til bare å bedrive hvalfangst, men også hvalaksjer. Oppkjøp av aksjer i selskaper som A/S Vestfold, A/S Sydhavet og A/S Rosshavet, alle kontrollert av Johan Rasmussen & Co.
Etter krigen drev rederiet Johan Rasmussen & Co videre med kun et kokeri, og noen tørrlast skip og tankere. Rederiets tonnasje pr 30/03-1951 var motortankere NORFOLD og VESTFOLD under norsk flagg. I tillegg var man disponenter for fire dieseldrevet tankere, en dieseldrevet lastebåt og en dampdrevet for utenlandske redere og utenlandsk flagg på til sammen 52.685 brt. I tillegg disponerte selskapet en fangstflåte med kokeriet SIR JAMES CLARK ROSS på 22.000 tdw sammen med 10 fangstbåter og en korvett på til sammen 5.496 brt. Nybyggningsprogrammet var på tre tankere på til sammen 47.000 tdw for levering i tiden 1951 til 1954. I tillegg var det også bestilt to hvalbåter. Rederiets ledelse bestod av Johan Rasmussen, Torger Moe, Sverre Bergland og Reidar Døvle Moe.
Johan Rasmussen var også med i direksjonen på Framnæs mek. Værksted som formann.
Johan Rasmussen døde i 1966, men rederiet ble drevet videre. Selskapet ble hard rammet under den oppståtte krise på 1970-tallet. Siste skip ble solgt og rederiet som skipsrederi avsluttet i 1979.
Men i 1975 hadde selskapet begynt å lukte på oljevirksomheten via datterselskapet Ross Drilling.

OVERGANG TIL OLJEVIRKSOMHET.
Ross Drilling historikk. Tekst Odd Nergård Skaug

Rosshavets drilling selskap ble etablert i 1974 og riggen ROSS RIG bygd ved Framnæs og levert i 1975. Riggen hadde inngått en 5+2 års kontrakt med Statoil, etter oppnådd godt renommé med den første shuttle-tanker ROSS HEAD. Selskapets hovedkontor i Sandefjord og ble frem til 1978 ledet av Reidar Moe.
Fra 1978 overtok J. Eirik Lorentzen som adm. direktør med base Oslo. Ross Drilling fikk da en noe «husmannsaktig» ledelse i Sandefjord bestående av følgende 4 personer; Teknisk/drift Bjørn Haugen, Personell Fritz Kristiansen, Økonomi Sven Billow-Olsen, Marked Rolf Kværne. Alle 4 rapporterte til Eirik Lorentzen i Oslo.
I 1981 var Statoil i markedet for en mere avansert rigg og Ross Drilling la inn tilbud på en Bingo-design rigg. Selskapet fikk en 8+5 års kontrakt og bygde en moderne 3.generasjons rigg ved Kaldnes, ROSS ISLE, i perioden 1981-83 til en kostpris av 733 millioner kroner. Dette var en av de mest moderne rigger på den norske sokkel i flere ti-år. H-3 ROSS RIG ble solgt i 1983 for 170 millioner kroner. En mere moderne rigg ble designet; Marosso 56, av Kristian Haslum i Oslo, som hadde vært ved Aker i flere år med H-3. Denne riggen, ROSS RIG (II) ble bygd til en gunstig pris på ca 550 millioner kroner i Mitsubishi Japan og ble levert i 1986/87 og ble liggende uvirksom i Sandefjord frem til 1988 og overtok gjenværende kontrakt til ROSS ISLE frem til 1991. Eirik Lorentzen døde i 1987 og teknisk dir. Bjørn Haugen ble forfremmet til adm.dir., hvilket var strategisk gunstig for selskapet som fikk en sjef i Sandefjord. ROSS ISLE ble i oktober 1988 oppgradert med; økning av dekkslastkapasitet og Top drive fra Mar. Hydr. DDM 650 og fikk ny kontrakt med Phillips og deretter BP, begge med gode rater. Fridtjof Lorentzen, bror til Eirik, ble styreformann.
Grunnet markedsforhold og krav til effektivisering ble det i årene 1989 - 1990 flere forhandlinger med ulike riggselskaper om fusjon som ikke førte frem. Den 10.november 1990 ble det imidlertid fusjon med Nordic Offshore og med nytt navn; Ross Offshore og fortsatt drift fra Sandefjord og ny driftsjef/dir. Kjell G. Bjerke. Dette, 10.nov.1990, var Ross Drillings opphør etter ca 16 års historie som eget selskap. Markedet førte til at man måtte vurdere flere fusjoner og i mars/april 1992 ble det inngått avtale om fusjon med Transocean Drilling i Stavanger , som medførte at driften ble flyttet til Oslo, med fortsatt navn; Ross Offshore, og all virksomhet nedlagt i Sandefjord. Dette ble det bråk av fra de landansatte uten at det førte til noe. For oss ansatte på riggene ble det ingen endringer. Rosshavet som hadde eksistert fra 1923 var nå historie, til stor sorg for Sandefjord!
I 1993 ble det besluttet å legge ned kontoret i Oslo og flytte HK til Stavanger med nytt navn; Transocean. Selskapet ble derved Europas største. Videre ble selskapet fusjonert med Sonat i mars 1996 og med Sedco Forex i 1999 og med navnet; Transocean Offshore med HK i Houston, driftskontorer i Stavanger, Aberdeen og mange andre steder. Enda en fusjon fant sted i 2002 med Reading & Bares, med nytt navn; Transocean Inc.
I 1996 fikk ROSS ISLE nytt navn; TRANSOCEAN SEARCHER og ROSS RIG ble TRANSOCEAN ARCTIC. ROSS ISLE gikk ut av tiden i 2017, 34 år gammel og ROSS RIG ut av tiden i 2020, 34 år gammel. Rosshavets rigger er historiske og funnet mange felt og hatt topp records innen sikkerhet og drift i alle år. Jeg kom inn i selskapet fra NORDRAUG og har dermed ca 30 år i selskapet Ross/Transocean og vil takke alle dyktige medarbeidere jeg har hatt gleden av å jobbe på lag med, både på land og ute i havet. Nå er det gode minner å ta med på vegen videre.

Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen og Odd Nergård Skaug. Oppdatert: 04/05-2021