FLK ANTARCTIC (II)

1913 Bygget som tankeren SAN GREGORIO ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd., Wallsend on Tyne for Eagle Oil Transport Co., London (disponenter). Sjøsatt 05/06-1913. Levert sine eiere 25/07.

Tonnasje: 12.936 tdw, 12.093 brt, 9.075 nrt.

(Søsterskip til de skip som siden ble ombygget til de flytende kokeriene THORSHAMMER (SAN NAZARIO (B. 459)), OLE WEGGER (SAN LORENZO (b. 935)), SOUTHERN EMPRESS (SAN JERONIMO (b. 457)) og SOUTHERN PRINCESS (SAN PATRICIO (b. 857)).)

1915 Overtatt og drevet av britiske Royal Navy som bunkersleverandør under første verdenskrig.

1918 Kolliderte i januar ved Invergordon, Skottland med tankeren FEARNLEAF (under Royal Navy og Admiralitetets disposisjon) og fikk store skader. Reparert og tonnasjen ble øket

1919 Tilbakelevert til eiere.

1926 Innkjøpt av Hvalfanger-A/S Rosshavet (Johan Rasmussen & Magnus Konow), Sandefjord.

Omdøpt C. A. LARSEN. Oppkalt etter polarhelten kaptein C. A. Larsen som etter et hjerteattak i april 1924 og fikk en helsemessig knekk. Døde i sin lugar 08/12-1924 under den andre sesongen som fangstleder med SIR JAMES CLARK ROSS (1) i Rosshavet.

Ombygd ved Fredriksstad mek. Verksted til flytende kokeri med opphalingsslipp i baugen. Kjelene ombygget til oljefyring.

Ny tonnasje og dimensjoner: 17.250 tdw, 12.759 brt, 9.614 nrt/540.8' x 66.6' x 42.0'.

På folkemunne benevnt som FRU LARSEN da det var det eneste kokeri med opphalings slipp i baugen.

1927 Et eksempel på telegrafiens fremgang var da telegrafbestyrer Johs. Diesens sensasjonelle kontakt med kokeriet i Rosshavet dette året, med en hjemmelaget sender oppe fra Målselv, 5 watt sende effekt på 32 meterbølgen. Hans sendeutstyr er utstilt på Norsk Teknisk Museum. Kokeriet var utstyrt med en Marconi, kortbølgesender. David Emanuel Andersen blir ansatt som skipsfører fra 1927.

I fangst sesongen 1927/28. Fangstmelding per 31/12 var 30.000 fat.

1928 Fangstmelding 10/01 meldte 40.000 fat.

Etter endt sesong satte ekspedisjonen kursen hjemover via Rosshavets opplagsplass for sommeropplag og vedlikehold av hvalbåtene på Kaipipi Island. Grunnstøtte 21/02 under anløp i Paterson Inlet, Steward Island, New Zealand hvor selskapet hadde opplagsplass og base. Hun fikk skade i forskipet, men ble tatt av grunnen og berget 08/03. Etter lossing av hvaloljen gikk hun videre til Port Chalmers, New Zealand 12/04 for egen maskin. Her blir hun dokksatt for midlertidig reparasjon. Skaden ble ansett av havnemyndighetene så alvorlige at de hyret inn taubåten DUNEDIN til assistanse.

Dokken ble forlenget med 28 ft ved hjelp av handmakt for å få plass til kokeriet. Grupper av arbeidere jobbet døgnet rundt for å forlenge dokken fra 512 til 530 fot. Etter en vanskelig inndokking var C. A. LARSENS ror kun 6 tommer fra dokkporten og baugen kun en fot fr den nylige tillagede dokkport i andre enden. Firma Stevenson and Cook utførte reparasjonen som skulle til.

C. A. LARSEN var til dags dato det største fartøy som var dokksatt i Port Chalmers.

Forlot Port Chalmers 21/05 med kurs for Newcastle-on-Tyne i England for en fullstendig reparasjon. Reparasjonen ble foretatt ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Co. Ltd. Tre uker etter ankomst verkstedet var hun ferdig reparert.

I sesongen 1928/29 var Oscar N. Nilsen bestyrer.

I 1928 kastet Richard Evelyn Byrd, amerikansk admiral, polarforsker og flypioner sine øyne på Antarktis og Sydpolen. Tidligere hadde han forsøkt å nå Nordpolen (1926) med fly og krysset Atlanterhavet (1927). Han fikk hjelp av kokeriet C. A. LARSEN som fraktet en del av ekspedisjonen, fly og mannskaper, fra USA til New Zealand og videre til bestemmelsesstedet i Rosshavet på Sydpolen.

Hvalbåtene var STAR II (PAGODROMA), STAR III (KARAKATTA), STAR VII, STAR VIII og STAR XI. Kokeriet fortsatte til fangstfeltet med sine hvalbåter for fangst i sesongen 1928/29. Avgikk Norfolk, US etter bunkring av kull 20/09. Passerte Panama-kanalen 27/09 med kurs for San Pedro, California. Avgikk San Pedro 10/10. Ankom Wellington 05/11.

C. A. LARSEN begynte sin fangst ved iskanten utenfor Rosshavet 19/11. Det meldes om tåke og snøstorm.

Fangstmelding fra C. A. LARSEN sier 5.000 fat pr 30/11.

1929 Fangsten for 1928/29 sesongen avsluttes 26/02 etter full fangstkvote og rekord fangst. Resultat var 73.000 fat. Avgikk Stewart Island med kurs for Wellington 11/03. Avgikk New York 01/05. Ankom Sandefjord 21/05. Med seg på dekk hadde mann 11 biler, innkjøpt i USA av enkelte av besetning og andre, samt en hvalkjeft som legen om bord skulle ha som suvenir og minne fra hvalfangsten da han ikke skulle være med på hvalfangst igjen.

I februar dro Byrd og hans mannskap tilbake til New Zealand for å vente på en ny vår på Sydpolplatået. I fangstsesongen 1929/30 var Oscar N. Nilsen igjen bestyrer. Byrd gjorde et nytt forsøk på å nå sydpolen. 28/11 fløy han med flyet «Floyd Bennett» frem og tilbake på 18 timer. Med seg hadde han en ikke ukjent co-pilot/navigatør Bernt Balchen, en fotograf og en co-pilot/radiomann. Ekspedisjonen til Byrd vendte hjem året etter når vinteren banket på døren i syd.

Gikk påny til Sydishavet for en ny sesong. Fangsten startet langs iskanten 27/10. Bestyrer var Oscar N. Nilsen..

1930 Resultat for sesongen 1929/30 ble 77.000 fat hvalolje. Kursen blir satt for Steward Island sammen med hvalbåtene. Ankom Steward Island 09/03. Forlater New York 03/05 etter utlossing. Ventes ankomst (ETA) 17/05 til Sandefjord. Sesongen innbragte 78.000 fat hvalolje. Allerede 19/05 gikk den videre til Newcastle for reparasjoner og vedlikehold.

1931 I opplag i Mefjorden, Sandefjord under fangstsesongen 1931/32 sammen med omtrent resten av den norske hvalfangstflåte.

1933 I april blir det klart at kokeriet skal overhales på Framnæs mek. Værksted etter opplaget. Ankom verkstedet 05/04 og gikk i dokk 20/04 og frem til 24/05. Tilbake i dokken 19/10. Forhaler til opplagsplass på Framnæsodden 27/10. .

Pr. 01/12-1933 var fører og bestyrer av C. A. LARSEN ekspedisjonen Ole Johansen fra Horten. Avgikk Sandefjord 02/12.

1935 Fungerer som transportbåt for Rasmussen-flåten sesongen 1935/36.

1936 Forlater kokeriet VIKINGEN 18/01 med kurs for Europa. Ankom Rotterdam 28/02.

Solgt til Hvalfangstselskapet Blaahval A/S (stiftet 25/09-1936)(Jørgen Krag og Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin (40%)), Tønsberg/Sandefjord.

På bare-boat charter til Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin med opsjon på kjøp etter 4 år. Disponent var Hamburger Walfang-Kontor GmbH, Hamburg, Tyskland. Norsk representant var Magnus Konow (Hvalfangstselskabet Blaahval A/S), Oslo

C. A. LARSEN drar til feltet med seks hvalbåter for sesongen 1936/37. Hvalbåtene HVAL I (ex. STAR X), HVAL II (ex. STAR IX), HVAL III (ex. STAR XI), HVAL IV (ex. STAR II), HVAL V (ex. STAR XII), HVAL VI (ex. STAR XV) og STAR XVII. Alle under norsk flagg. Fører og bestyrer var H. Bjønness-Hansen, Larvik. Petter Varild var maskinsjef.

1937 Resultatet for sesongen 1936/37 blir 56.709 fat hvalolje, 883 fat spermolje. Hvalbåtene ankommer Hamburg 16/04. STAR XVII ankommer 18/04.

Kokeriet losset i Hamburg og ankom Sandefjord 12/04.

C. A. LARSEN blir satt i ordinær tankfart denne sommer. Gjorde en tur fra Persiske Gulf til Hamburg/Antwerpen området. Ankom Sandefjord fra Hamburg 29/09.

C. A. LARSEN gikk fra Sandefjord 02/10 med kurs for Curacao for bunkering for sesongen 1937/38. Denne sesongen med 7 hvalbåter. Hvalbåtene går fra Hamburg 15/10 med anløp av Dakar for bunkering. Fangstbestyrer var Bjønnes Hansen. Ekspedisjonen bestod av 189 mann m/7 hvalbåter med en besetning på 13 mann hver. Denne sesongen er det to nye hvalbåter med og HVAL I er hjemme. Tillegget er HVAL VII (ex. STAR XVII) og den innleide SOUTHERN FIELD (Southern Whaling & Sealing Co Ltd., (N. C. Watt), Dunedin, UK, britisk flag, registrert i Stanley, Falkland) som har vært i opplag i Durban. Gikk fra Durban og møtte resten av ekspedisjonen i sjøen 20/11.

De andre hvalbåtene møter kokeriet i Walvis Bay før man går videre til feltet 16/11. Motortanker THORSHAVN skal være transportskip denne sesongen..

1938 Resultatet for sesongen 1937/38 blir 84.057 fat hvalolje, 2.099 fat spermolje

Går til Sydishavet for sesongen 1938/39 med hvalbåtene HVAL II, III, IV, V, VI, VII, WAL I og WAL VIII. Kun WAL I og WAL VIII bærer tysk flagg og tilhører Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin. WAL VIII er et nybygg av året, og den største og kraftigste.

1939 Resultatet av sesongen 1938/39 ble 53.847 fat hvalolje og 3.101 fat spermolje. Kaptein H. Bjønness-Hansen og maskinsjef Varild fortsetter om bord inntil videre. En del av mannskapet ble avmønstret 13/11 i Bergen. Hvalbåtene ankom Hamburg rundt 15/04.

Ikke i fangst sesongen 1939/40.

1940 Rekvirert av den tyske Kriegsmarine (Admiral Norwegen) 05/08-1940 og benyttet som lagertanker for Admiral Norwegen.

1941 Utstyrt som støttepunkt og baseskip i november beregnet benyttet i Kirkenes. Ble i stedet dirigert til Åsenfjord, innerst i Trondheimsfjorden. Hun ble utstyrt med fire 37 mm luftvernskanoner.

1942 Overført til Altafjorden i februar. Benyttet som baseskip for slagskipet TIRPITZ..

1944 Ble hardt skadet under angrep av britiske bombefly 03/04. Bomber som var beregnet på TIRPITZ. Lagt opp, ureparert i Tromsø.

1945 I mai/juni flyttet til Lofjorden innerst i Trondheimsfjorden. Hvalfanger-A/S Blaahval (Magnus Konow), Oslo fikk ordre fra de allierte myndigheter å sette kokeriet istand. Selskapet nektet å leie kokeriet ut til Fellesdriften og innledet så salgsforhandlinger med Antarctic A/S i Tønsberg.

Tilbakelevert den norske stat 01/06. Solgt til Hvalfangerselskapet Antarctic A/S (Anton von der Lippe), Tønsberg for NOK 6.000.000, pluss en avsagnsgodtgjørelse på kr. 100.000 i 5 år.

Nytt navn ANTARCTIC (2).

Kokeriet ble dokksatt, og reparert og utrustet for en ny sesong ved Framnæs mek.Værksted, Sandefjord for NOK 3.000.000. Avgikk for fangstfeltet for Fellesdriften 05/12-1945. Man hadde til å begynne med 7 mindre og eldre hvalbåter. 5 fangstbåter og 2 bøyebåter. Fangstleder var utpekt Thorbjørn Larsen, Oslo. Sønn av tidligere fangstbestyrer Carl Anton Larsen. Fangstbåtene var THORFJELL med skytter Nils Johansen, Onsø. NOR II med Hans Bechmann, Tønsberg. NOR II med Sigurd Jahre. KOS II, Torger Kaspersen, Tjømø og GLOBE VII, med Mikal Mikkelsen, Onsø. Som bøyebåter var KOS I, Haakon Christensen, Onsø som skytter og KOS III med Håkon B. Hansen, Onsø. Alle innleid for sesongen. Avgang var tenkt medio oktober.

1946 Kom i gang med fangsten så sent som 17/01. En hvalbåt måtte gå til Cape Town for reparasjon. Den største hvalbåten POL VIII var ikke ferdig med reparasjon og konvertering før på nyttårsaften. Den ble reparert i Bergen. Den ankom fangstfeltet 24/02 og hadde også vært utsatt for havarier på nedturen.

ANTARCTIC fikk skadet ror og propeller av isen, og ble ble tatt under slep til Cape Town for reparasjon av kokeriet PELAGOS. En distanse på rundt 3.000 nautiske mil. Uhellet skjedde etter at fangsten var slutt. Fangsten 1945/46 ble gjennomført med 7 fangstbåter. Resultatet ble 61.784 fat hvalolje. Grunnet avtalen om Fellesdrift tilfaller kun kr. 500.000 selskapet.

Kokeriutstyr demontert på OLE WEGGER under hugging i Gøteborg innkjøpt for montering om bord i ANTARCTIC. ANTARCTIC måtte i dokk på Framnæs da Kaldnes ikke har dokk til denne størrelse.

Forlater Tønsberg med kurs for Sydishavet med 8 hvalbåter. Kaptein var Paul. W. Halvorsen og fangstbestyrer var hvalskytter Thorbjørn Larsen. Kokeriet går via Las Palmas og Cape Town til fangstfeltet.

Selskapet har nå kjøpt POL VIII av Skipsfartsdirektoratet for kr. 640.000 og blir eiere etter sesongen 1946/47. Midlertidig utleid til KOSMOS IV for sesongen 1946/47. Man har også fått tilbake sine to hvalbåter KOS I og KOS II som deltar i fangsten fra sesongen 1946/47.

1947 Til feltet for sesongen 1947/48. Hvalbåten POL VIII har kommet til og fått navnet KLEGG.

1948 Forlater Tønsberg med kurs for Sydishavet med hvalbåtene NOR III, KOS X, KOS XII, KLEGG, KRILL, KRUTT, KNURR, KREPS og korvetten KRAFT. Bestyrer var Guthorm Knudsen. Spermsesongen startet 08/12. Langhval sesongen startet 15/12.

1949 Sesongen avsluttes 26/03. Resultatet av fangsten sesongen 1948/49 ble 79.327 fat hvalolje og 5.540 fat spermolje.

Forlater Tønsberg 22/10 med kurs for Sydishavet via Aruba 10/11 og videre til Walvis Bay neste dag. Ankom Walvis Bay 06/12 for å møte hvalbåtene, ankom Cape Town 10/12 og avgår neste dag for hvalfeltet med ankomst 18/12. To nye hvalbåter, KNEKT og KRILL kommer fra Yokohama via Colombo, Ceylon (Sri Lanka). KLEGG, KRUTT, KOS 13 og KOS 18 har vært i opplag i Walvis Bay. KRAFT (korvett ombygget til slepebåt), KVART, KREPS og KNURR kommer fra Tønsberg.

1950 Etter endt sesong går kokeri og hvalbåter fra feltet 16/03. Kokeriet ankommer Tønsberg 26/04. KOS 13 og KOS 18 går til Walvis Bay for sommeropplag. KRAFT og KRUTT går direkte til Kiel hvor de skal ombygges til fullverdige hvalbåter. Rundt 1950 blir overbygget påbygget for plass til flere lugarer.

Hvalbåter til feltet for sesongen 1951/52: A. N. 5, KOS 36, KLEGG og KVART drar den 24. oktober. KRUTT, KNURR, KNEKT/ og KRILL den 25., KJAPP, KREPS og KRAFT den 27., og nybygningen KRASS den. 3. november. Samtlige hvalbåter går til feltet via Dakar og Cape Town.

1952 21/04 kommer ANTARCTIC sigende inn fjorden, som kokeri, for siste gang. Eierselskapet , Hvalfangerselskapet Antarctic (Anton von der Lippe) tjente ikke lenger penger på den gamle damen. Tilbakestilt til dampdrevet tankskip på Kieler Howaldtswerke i Kiel. Ferdigstilt som tanker i september.

Ny tonnasje: 15.993 tdw, brt. 10.776 nrt, 6.186 nrt.

1953 Kolliderte i mai i Østersjøen med malmskipet NUOLJA og fikk store skader.

1954 Solgt til Eisen & Metall KG Lehr & Co., Hamburg, Tyskland for hugging. Ankom Hamburg 07/08. Hugging startet i august ved Altenwerder, Hamburg.

1955 Ferdig hugget i april.