⛵

FRATERNITAS

Skipstype

Kallesignal

OYPE

Byggeår

1905

Leveringsmåned

August

Nasjonalitet

DanmarkDanmark

Hjemmehavn

København

Mønstringsdistrikt

København

Byggedata

Verft

Byggested

Belfast

Byggenummer

369

Offisielt nummer

1120868

Tonnasje og dimensjoner

Bruttotonnasje

8.179

Nettotonnasje

5.066

Dødvekt

12.450

Drektighet

–

Skrog LOA

147,5 m

Skrog LBP

143,34 m

Bredde

17,8 m

Dybde (i riss)

9,54 m

Dypgående

–

Funksjon (norsk)

Fartøy for bearbeiding av hval

Ombygd

1922 til hvalkokeri

Fremdrift og maskineri

Maskin/motor

Fremdrift

Dampmaskin

Maskin-/motorbygger

Harland & Wolff Ltd., Belfast, Nord-Irland

Maskin-/motortype

Stempelmaskin

Maskin-/motorytelse

658 NHK

Elkraft

110Vdc

Takt / ekspansjon

4-trinns ekspansjon,

Sylinderantall

4

Sylinderdim.

26,5"-39,5"-56"-78,5""

Slag

54"

Kjeler

Kjeletyper

Bygget for kullfyring, i 1922 lagt om til oljefyring. Heteflate (HF) totalt: 11.604 kv/ft, hvorav 2 ble innstallert i 1929

Dampkjel

4 x hoved dampkjeler

Hastighet

11,0 knop knop

Tekniske data

Fangststøtte

22 x tanker for lasting av ca.8.000 tonn kull, eller 58.000 fat olje. Hun var også utstyrt med 10 åpne kjeler, 14 trykk kokere samt 2 Hartmann roterende koker og annet nødvendig utstyr. 2 x bensager produsert på Framnæs mek Værksted.

Kommunikasjonsutstyr

Radiostasjon, Marconi kortbølge (installert i 1927)

Navigasjonsutstyr

Dybdemåler, radiopeiler, kompass, kronometer

Maskineri

Kun for proviant

Identifikasjon

Klassifisering

Lloyds Register of Shipping +100A1

Land / nasjonalitet

Danmark

Kjøpt

1930

Solgt

1937

Kilde: Tormod Ringdal, www.minnehallen.no , boken "På alle hav – Skipene i Anders Jahres rederi", "PESCA" by Ian Hart, Norsk Hvalfangst Tidende, Kiærulfs Aksjer og Obligasoner

1905 Bygget som laste- og passasjerskip DS MAHRONDA ved Harland & Wolff Ltd., Belfast for T. & J. Brocklebank Ltd. England.
Kjølen lagt 06/10-1904 og sjøsatt fra slipp nr. 4 17/06-1905. Overlevert rederiet 03/08. Satt inn i ruten mellom England og Ceylon (Sri Lanka)/India med last og passasjerer fra august måned. Var utstyrt med to kullfyrte hovedkjeler.
1914 Overtatt av bristiske myndigheter og satt drift med The Shipping Controller som disponent.
1917 Hun hadde en broget karriere som begynte i mai da hun grunnstøtte i Rødehavet på Daedalus Reef. Ble tatt under slep til Port Sudan for reparasjoner. På sin neste reise  til Calcutta ble hun beskutt av den tyske ubåten U 155 i Atlanterhavet 04/08-1917 men slapp unna.
1918 Tilbakelevert til sine eiere.
1922 Magnus Konow og C. A. Larsen reiste til Londan i juni. Formålet var å søke konsesjon for hvalfangst i Rosshavet. Lisensen ble godkjent 21/12-1922. Lisensens varighet var på 21 år fra 01/10-1923. med rett til to kokerier og fem hvalbåter hver, for fangst av all slags hval.
1923 Innkjøpt for £30.550 av Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet (Ross Sea Whaling Company), Sandefjord i april. Selskapet var stiftet 12/04-1923 med Johan Rasmussen og Magnus Konow som disponenter.
Ankommer Sandefjord og legger til på verkstedet på Framnæs 03/05.
Ombygd ved Framnæs mek.Værksted, Sandefjord til flytende hvalkokeri, uten opphalingslipp. Kostnaden beløp seg til NOK 2.000.000. Hun fikk navnet SIR JAMES CLARK ROSS (Rosshavets første kokeriet med dette navnet).
Hun ble utstyrt med faste oljetanker med kapasitet for 55.000 fat hvalolje, noe som satte standarden for kokeriene som kom senere.
Samtidig, 30/07-1923, hadde New Zealand overtatt det juridiske ansvaret og overvåkning av lisenser for The Ross Dependency deres ansvar.
Avgikk Sandefjord og Framnæs mek. Værksted 22/09 med kurs for Cardiff for bunkering av kull for sesongen. Hun var det første kokeri som hadde lisens for fangst i Rosshavet. Med seg hadde hun fem hvalbåter, STAR I (1912), II (1912), III (1912), IV (1911 ex SELVIK), og V (1909 ex PELICAN). Tre av dem innkjøpt fra United States Whaling Company i Alaska.
Kaptein Carl Anton Larsen var fangstbestyrer. Nå i en alder av over 60 år (født 1860).
Sesongen i Sørishavet 1923/24 begynte 28/12-1923. Hun ble satt på prøve allerede den første turen. Man hadde anlagt en anordning som skulle gjøre det mulig heise hvalen på dekk. Man erfarte da under fangst problemer med å løfte fangsten fra vannflaten og om bord, etter flensingen langs siden. Spesielt når skipet slingret i åpen sjø. I den tiden var det vanligvis kokeriene bygget for å ligge for anker i en beskyttet bukt under fangstperioden. De lærte etter hvert å håndtere problemene etter beste måte. Fartøyet ble etter dette modifisert. Det var også andre ting som ble erfart. Det var kulden. Gradestokken gikk helt ned til -30. Da hjalp det ikke med mye stor blåhval. Hvalen frøs til is før den kunne bearbeides og var da ikke mottagelig for flensekniver. Spekket var som stål og umulig å bearbeide. Man kan erindre at det gikk som en rød tråd: den som bare kunne ha fått hvalen på dekk! Et annet ønske var peileapparater. Kun en av hvalbåtene hadde slikt utstyr. Det var høyeste ønske på C. A. Larsens ønskeliste for neste sesong etter at man hadde lett etter en hvalbåt i seks dager før den kom til rette.
1924 Etter endt sesong ble hvalbåtene lagt i summeropplag og for overhaling i Glory Cove på Stewart Island. Selskapet hadde opprettet en egen base med maskinist Petter Varild som leder mellom sesongene. Det kunne være opptil 38 personer i arbeid på basen i denne perioden. Dokksetting og større arbeider måtte utføres i Port Chalmers.
Da SIR JAMES CLARK ROSS(I) kom hjem etter den første turen sesongen 1923/24 hadde kun et resultat på 17.299 fat hvalolje. Oljen var losset i Rottedam på hjemturen. Prisen som ble oppnådd var £25 pr tonn. Noe som var akkurat tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Kullforbruket hadde denne sesongen vært rundt 10.000 tonn.
Ankom Sandefjord 14/07 og ble lagt opp ved Framnæs mek. Værksted for komplettering og utrustning for kommende sesong.
Etter denne turen ville ingen norske eller britiske bankerforbindelser låne dem penger. De fikk låne £50.000 av en skotte. Hadde man måttet realisere selskapet på dette tidspunkt, så hadde selskapet vært konkurs.
Om høsten gikk kokeriet på nytt med kurs for Rosshavet med C. A. Larsen som bestyrer. Da hadde også alle hvalbåtene blitt utstyrt med peileapparater (direction finder). Hvalbåter for sesongen var STAR I, II, III, IV og V.
Kaptein C. A. Larsens helse hadde fått en knekk etter et hjerteattak i april. Han døde i sin lugar 08/12-1924, når skipet oppholdt seg i Rosshavet. Første styrmann Oscar Nielsen var allerede pekt ut som hans etterfølger.
1925 Sesongen 1924/25 ble resultat på 34.000 fat, noe som ga et overskudd på 1,9 millioner kroner. Tørken var med dette over. Hvalbåtene ble lagt opp på Stewart Island også denne sesongen. Verksteds fasiltetene ble flyttet Bravo Island da man mente at innløpet til Glory Cove var for grunt.
Kokeriet ankom Sandefjord 11/05-1925.
Bestyrer Carl Anton Larsen ble begravet i Sandefjord 15/05-1925 etter hjemkomst fra isen. Gravstedet er en kommunal æresgrav. Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1909.
Avgikk Sandefjord 14/08 for sesongen 1925/26 med Oscar Nilsen som fangstbestyrer. De gamle amerikanskbygde hvalbåtene STAR II og III er skiftet ut og to nyere hvalbåter, STAR VI (1923 ex. ALEX. LANGE) og STAR VII (1923 ex. FØIK) er innlemmet i ekspedisjonen. Fangstbestyrer var Oscar Nilsen.
1926 Fangstsesongen 1925/26 resulterte i 39.630 fat. Hvalbåter blir etterlatt på selskapets base på Stewart Island. Nå var hele verkstedet flyttet til Price.
Kokeriet ankom Sandefjord 16/05-1926.
Avgikk 26/08-1926 med kurs for Sydishavet via New Zealand. Gikk til feltet med hvalbåtene STAR I, II, III, VI og VII. Bestyrer var G. Thorstensen.
1927 Fangstsesongen 1926/27 resulterte i 22.800 fat. Det første norske kortbølgetelegrammet ble sendt fra SIR JAMES CLARK ROSS (I) i sydishavet og mottatt i Norge 12/02-27 av Bergen Radio.
Sesongen 1927/28 ble det utprøvd en ny ide for å få hvalen om bord. Etter Magnus Konows ide ble det prøvd med en sideslipp. Denne ble bygd av Burmeiste & Wain i København.
Sesongen 1927/28. Gikk til isen med hvalbåtene STAR VI, IX, X, I og IV. Fangstbestyrer var G. Thorstensen.
1928 Den nye anskaffelsen viste seg ubrukelig og brøt sammen da man skulle ta om bord den første blåhvalen. Den ble så brent av og sendt til bunns.
Fangstsesongen 1927/28 resulterte i 48.000 fat. Deltar i hvalfangst i Sydishavet i sesongen 1928/29 med hvalbåtene STAR I, V, VI, IX og X. Fangstbestyrer var G. Thorstensen.
1929 Fangstsesongen 1928/29 resulterte i 50.000 fat. Innstallert to nye hjelpekjeler. Alle kjeler er nå oljefyrt.
Deltar i hvalfangst i Sydishavet i sesongen 1929/30 med hvalbåtene STAR II, VI, X, XI og XII. Fangstbestyrer var G. Thorstensen.
1930 Fangstsesongen 1929/30 resulterte i 31.810 fat. Solgt til Fraternitaskompagniet A/S (A. P. Møller), Kjøbenhavn, og omdøpt til FRATERNITAS. Registreres i Kjøbenhavn under dansk flagg.
Grunnen til salg var, i 1929 kontraherte Anders Jahre et nytt kokeri fra Tees Furness Ship Building, Middlesbrough. Samtidig, i samarbeide med A. P. Møller i Københav stifter man hvalfangstselskapet Fraternitaskomagniet 02/10-1929. Et samarbeide mellom Anders Jahre (som disponent) og A. P. Møller (som korresponderende reder) i København. Kapitalen var satt til kr. 6.006.000. Kontrakten ble solgt til A/S Rosshavet og i bytte ble gamle SIR JAMES CLARK ROSS (I) og 3 hvalbåter (FØIK (b.1923), STAR VIII (b.1926) og ALEX. LANGE (b.1923)) ble det solgt til Fraternitaskomagniet.
Ankommer Sandefjord 06/07. Forhales til verkstedet på Framnæs 22/07. Forlater verkstedet og Sandefjord 04/08
Seiler til Antarktis om høsten under disposisjon av Anders Jahre, Sandefjord. Seiler til isen med hvalbåtene TAS I, II, III (ex STAR VIII b. 1926), IV (ex FØIK, STAR VII b. 1923) og V (ex ALEX LANGE b. 1923) med Ole Iversen som fangstbestyrer i sesongen 1930/31.
1931 Produksjonen for sesongen 1930/31 ble 84.293.
1932 Reparasjonsverkstedet og basen på Stewart Island blir lagt ned da fangstmønsteret endret seg.
Ankommer Sandefjord 25/10. Forhaler til verkstedet 02/11 og går i dokk 03/11. Forlater dokk og verksted 09/11.
1934 Ankommer verkstedet i Sandefjord 28/08. Går i dokk 29/08 og ut av dokken 03/09. Går fra verkstedet 04/09.
1936 Fikk bygget inn opphalingsslip ved Götaverken.
Avgikk 24/10 med kurs for Sørishavet for sesongen 1936/37 via Walvis Bay for bunkering. Denne gang har hun med hvalbåtene KOS III, V, VI, VII og XIII. Fangstbestyrere var Lars Andersen og Thomas Hansen. Mottok bunkers for sesongen fra KOSMOS og KOSMOS II i Walvis Bay.
1937 FRATERNITAS går til Walvis Bay etter endt sesong. Produksjonen i sesongen 1936/37 ble 74.170 fat hvalolje som ble losset over i KOSMOS II ved ankomst Syd Georgia og resten til KOSMOS ved ankomst Walvis Bay.
Solgt til Union Whaling Co. Ltd. (A. E. Larsen), Durban 21/06 for $140.000 og omdøpt til UNIWALCO. Overleveres til de nye eiere i Walvis Bay. Norsk agent var rederiet A. C. Olsen, Sandefjord.
Starter fangst sommerseongen 1937 ved Madagaskar med 6 hvalbåter. Hvalbåtene UNI I (1930 ex TAS I), UNI II (1930 ex TAS II), UNI III (1926 ex TAS III, STAR VIII), UNI IV (1923 ex TAS IV, STAR VII, FØIK), ALBERT HULETT og SIDNEY SMITH (1929 ex SOUTHERN SKY). Fanger også i Sydishavet sesongen 1937/38. Flåten forlater Durban 01/11 med kurs for iskanten.
1938 Resultat av fangsten 1937/38 ble 74.830 fat hvalolje. Sommersesongen i fangst på Madagaskar fra 19/05 til 07/10. Produksjonen ble 84.750 fat av total fangst på 1.805 hval totalt. Av disse 1.752 knølhval.
1939 Driver hvalfangst på Madagaskar også denne sommersesongen. Produksjonsresultat meldes å bli 55.264 fat hvalolje. Av dette var 1.291 fat spermolje.
Deltar i fangst i Sydishavet sesongen 1939/40 med hvalbåtene UNI I, UNI II, UNI III, UNI IV, UNI V (den gamle TAS-flåten) og ALBERT HULETT. Fangstbestyrer er Thomas Hansen.
1940 Resultatet av sesongen 1939/40 ble 41.244 fat hvaloje og 1.922 fat spermolje.
Da krigen brøt ut gikk kokeriet til Storbritannia via Freetown hvor hun fikk montert krigsutrustning. Ankom Tilbury Dock ved London 24.april 1940. Gikk inn i tankfart på de alliertes side.
1942 Torpedert 07/03 av tysk ubåt U 161, i posisjon N13.23N/V62.04, 20 nautiske mil øst av St. Vincent, på reise fra Curacao til Freetown med drivstoff. Av et mannskap på 51 omkom 13. Derav 4 nordmenn.
Skipet ble truffet to ganger på 5–8 minutter, før det brakk i to.