C. A. LARSEN

1913 Bygget som tankeren ST SAN GREGORIO ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd., Wallsend on Tyne for Eagle Oil Transport Co., London (disponenter). Sjøsatt 05/06-1913. Levert sine eiere 25/07.

Tonnasje: 12.936 tdw, 12.093 brt, 9.075 nrt.

(Søsterskip til de skip som siden ble ombygget til de flytende kokeriene THORSHAMMER, OLE WEGGER, SOUTHERN EMPRESS og SOUTHERN PRINCESS).

1915 Overtatt og drevet av Royal Navy som bunkersleverandør under første verdenskrig.

1918 Kolliderte i januar ved Invergordon, Skottland med tankeren FEARNLEAF (under Royal Navy og Admiralitetets disposisjon) og fikk store skader. Reparert og tonnasjen ble øket

1919 Tilbakelevert til eiere.

1926 Kjøpt av Hvalfanger-A/S Rosshavet (Johan Rasmussen & Magnus Konow), Sandefjord.

Omdøpt C. A. LARSEN. Oppkalt etter polarhelten kaptein C. A. Larsen som etter et hjerteattak i april 1924 og fikk en helsemessig knekk, døde i sin lugar 08/12-1924 under den andre sesongen som fangstleder med SIR JAMES CLARK ROSS (1) i Rosshavet.

Ombygd ved Fredriksstad mek. Verksted til flytende kokeri med opphalingsslipp i baugen. Kjelene ombygget til oljefyring.

Ny tonnasje og dimensjoner: 17.250 tdw, 12.759 brt, 9.614 nrt/540.8' x 66.6' x 42.0'.

På folkemunne benevnt som «FRU LARSEN» da det var det eneste kokeri med opphalings slipp i baugen.

1927 Et eksempel på telegrafiens fremgang var da telegrafbestyrer Johs. Diesens sensasjonelle kontakt med kokeriet i Rosshavet dette året, med en hjemmelaget sender oppe fra Målselv, 5 watt sende effekt på 32 meterbølgen. Hans senderutstyr er utstilt på Norsk Teknisk Museum. Kokeriet var utstyrt med en Marconi, kortbølgesender.

1928 Grunnstøtte 21/02 under anløp i Paterson Inlet, Steward Island, New Zealand hvor selskapet hadde opplagsplass og base. Hun fikk skade i forskipet, men ble tatt av grunnen og berget 08/03. Etter lossing av hvaloljen gikk hun videre til Port Chalmers, New Zealand 12/04 for egen maskin. Her blir hun dokksatt for midlertidig reparasjon. Forlot Port Chalmers 21/05 med kurs for Newcastle-on Tyne i England for en fullstendig reparasjon. Reparasjonen ble foretatt ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Co. Ltd. Tre uker etter ankomst verkstedet var hun reparert.

I sesongen 1928/29 var Oscar Nilsen bestyrer.

I 1928 kastet Richard Evelyn Byrd, amerikansk admiral, polarforsker og flypioner sine øyne på Antarktis og Sydpolen. Tidligere hadde han forsøkt å nå Nordpolen (1926) med fly og krysset Atlanterhavet (1927). Han fikk hjelp av kokeriet C. A. LARSEN som fraktet en del av ekspedisjonen, fly og mannskaper, fra USA til New Zealand og videre til bestemmelsesstedet på Sydpolen.

1929 I februar dro Byrd og hans mannskap tilbake til New Zealand for å vente på en ny vår på Sydpolplatået. I fangstsesongen 1929/30 var Oscar Nilsen igjen bestyrer. Byrd gjorde et nytt forsøk på å nå sydpolen. 28/11 fløy han med flyet «Floyd Bennett» frem og tilbake på 18 timer. Med seg hadde han en ikke ukjent co-pilot/navigatør Bernt Balchen, en fotograf og en co-pilot/radiomann. Ekspedisjonen til Byrd vendte hjem året etter når vinteren banket på døren i syd.

1933 Pr. 01/12-1933 var fører og bestyrer av C. A. LARSEN ekspedisjonen Ole Johansen fra Horten.

1936 Solgt til Hvalfangstselskapet Blaahval A/S (stiftet 25/09-1936)(Jørgen Krag og Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin (40%)), Tønsberg/Sandefjord.

På bare-boat charter til Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin med opsjon på kjøp etter 4 år. Disponent var Hamburger Walfang-Kontor GmbH, Hamburg, Tyskland. Norsk representant var Magnus Konow (Hvalfangstselskabet Blaahval A/S), Oslo

C. A. LARSEN drar til feltet med seks hvalbåter for sesongen 1936/37. Hvalbåtene HVAL I (ex. STAR X), HVAL II (ex. STAR IX), HVAL III (ex. STAR XI), HVAL IV (ex. STAR II), HVAL V (ex. STAR XII), HVAL VI (ex. STAR XV) og STAR XVII. Alle under norsk flagg.

1937 Resultatet for sesongen 1936/37 blir 56.709 fat hvalolje, 883 fat spermolje. Hvalbåtene ankommer Hamburg 16/04. STAR XVII ankommer 18/04.

Kokeriet losser i Hamburg og ankommer Sandefjord 12/04.

C. A. LARSEN blir satt i ordinær tankfart denne sommeren. Gjør en tur fra Persiske Gulf til Hamburg/Antwerpen området.

C. A. LARSEN går fra Sandefjord 02/10 med kurs for Curacao for bunkering for sesongen 1937/38. Denne sesongen med 7 hvalbåter. Hvalbåtene går fra Hamburg 15/10 med anløp av Dakar for bunkering. Denne sesongen er det to nye hvalbåter med og HVAL I er hjemme. Tillegget er HVAL VII (ex. STAR XVII) og den innleide SOUTHERN FIELD (Southern Whaling & Sealing Co Ltd., (N. C. Watt), Dunedin, UK, britisk flag, registrert i Stanley, Falkland) som har vært i opplag i Durban. Gikk fra Durban og møtte resten av ekspedisjonen i sjøen 20/11.

De andre hvalbåtene møter kokeriet i Walvis Bay før man går videre til feltet 16/11. Motortanker THORSHAVN skal være transportskip denne sesongen..

1938 Resultatet for sesongen 1937/38 blir 84.057 fat hvalolje, 2.099 fat spermolje

Går til Sydishavet for sesongen 1938/39 med hvalbåtene HVAL II, III, IV, V, VI, VII, WAL I og WAL VIII. Kun WAL I og WAL VIII bærer tysk flagg og tilhører Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin. WAL VIII er et nybygg av året, og den største og kraftigste.

1939 Resultatet av sesongen 1938/39 ble 53.847 fat hvaloljeog 3.101 fat spermolje.

Ikke i fangst sesongen 1939/40.

1940 Rekvirert av den tyske Kriegsmarine (Admiral Norwegen) 05/08-1940 og benyttet som lagertanker for Admiral Norwegen.

1941 Utstyrt som støttepunkt og baseskip i november beregnet benyttet i Kirkenes. Ble i stedet dirigert til Åsenfjord, innerst i Trondheimsfjorden. Hun ble utstyrt med fire 37 mm luftvernskanoner.

1942 Overført til Altafjorden i februar. Benyttet som baseskip for slagskipet TIRPITZ..

1944 Ble hardt skadet under angrep av britiske bombefly 03/04. Bomber som var beregnet på TIRPITZ. Lagt opp, ureparert i Tromsø.

1945 I mai/juni flyttet til Lofjorden innerst i Trondheimsfjorden. Hvalfanger-A/S Blaahval (Magnus Konow), Oslo fikk ordre fra de allierte myndigheter å sette kokeriet i stand. Selskapet nektet å leie kokeriet ut til Fellesdriften og innledet så salgsforhandlinger med Antarctic A/S i Tønsberg.

Tilbakelevert den norske stat 01/06. Solgt til Hvalfangerselskapet Antarctic A/S (Anton von der Lippe), Tønsberg for NOK 6.000.000, pluss en avsagns godtgjørelse på kr. 100.000 i 5 år.

Nytt navn ANTARCTIC (2).

Kokeriet ble dokksatt, og reparert og utrustet for en ny sesong ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord for NOK 3.000.000. Avgikk til fangstfeltet for Fellesdriften 05/12-1945.

1946 Kom i gang med fangsten så sent som 17/01. En hvalbåt måtte gå til Cape Town for reparasjon. Den største hvalbåten POL VIII var ikke ferdig med reparasjon og konvertering før på nyttårsaften. Den ble reparert i Bergen. Den ankom fangstfeltet 24/02 og hadde også vært utsatt for havarier på nedturen.

ANTARCTIC fikk skadet ror og propell i isen, og ble ble tatt under slep til Cape Town for reparasjon av kokeriet PELAGOS. En distanse på rundt 3.000 nautiske mil. Uhellet skjedde etter at fangsten var slutt. Fangsten 1945/46 ble gjennomført med 7 fangstbåter. Resultatet ble 61.784 fat hvalolje. Grunnet avtalen om Fellesdrift tilfaller kun kr. 500.000 selskapet.

Forlater Tønsberg med kurs for Sydishavet med 8 hvalbåter. Kaptein var Paul. W. Halvorsen og fangstbestyrer var hvalskytter Thorbjørn Larsen. Kokeriet går via Las Palmas og Cape Town til fangstfeltet.

Selskapet har nå kjøpt POL VIII av Skipsfarts direktoratet for kr. 640.000 og blir eiere etter sesongen 1946/47. Midlertidig utleid til KOSMOS IV for sesongen 1946/47. Man har også fått tilbake sine to hvalbåter KOS I og KOS II som deltar i fangsten fra sesongen 1946/47.

1947 Til feltet for sesongen 1947/48. Hvalbåten POL VIII har kommet til og fått navnet KLEGG.

1948 Forlater Tønsberg med kurs for Sydishavet med hvalbåtene NOR III, KOS X, KOS XII, KLEGG, KRILL, KRUTT, KNURR, KREPS og korvetten KRAFT. Bestyrer var Guthorm Knudsen. Spermsesongen startet 08/12. Langhval sesongen startet 15/12.

1949 Sesongen avsluttes 26/03. Resultatet av fangsten sesongen 1948/49 ble 79.327 fat hvalolje og 5.540 fat spermolje.

Forlater Tønsberg 22/10 med kurs for Sydishavet via Aruba 10/11 og videre til Walvis Bay neste dag. Ankom Walvis Bay 06/12 for å møte hvalbåtene, ankom Cape Town 10/12 og avgår neste dag for hvalfeltet med ankomst 18/12. To nye hvalbåter, KNEKT og KRILL kommer fra Yokohama via Colombo, Ceylon (Sri Lanka). KLEGG, KRUTT, KOS 13 og KOS 18 har vært i opplag i Walvis Bay. KRAFT (korvett ombygget til slepebåt), KVART, KREPS og KNURR kommer fra Tønsberg.

1950 Etter endt sesong går kokeri og hvalbåter fra feltet 16/03. Kokeriet ankommer Tønsberg 26/04. KOS 13 og KOS 18 går til Walvis Bay for sommeropplag. KRAFT og KRUTT går direkte til Kiel hvor de skal ombygges til fullverdige hvalbåter. Rundt 1950 blir overbygget påbygget for plass til flere lugarer.

1952 21/04 kommer ANTARCTIC sigende inn fjorden, som kokeri, for siste gang. Eierselskapet , Hvalfangerselskapet Antarctic (Anton von der Lippe) tjente ikke lenger penger på den gamle damen. Tilbakestilt til dampdrevet tankskip på Kieler Howaldtswerke i Kiel. Ferdigstilt som tanker i september.

Ny tonnasje: 15.993 tdw, brt. 10.776 nrt, 6.186 nrt.

1953 Kolliderte i mai i Østersjøen med malmskipet NUOLJA og fikk store skader.

1954 Solgt til Eisen & Metall KG Lehr & Co., Hamburg, Tyskland for hugging. Ankom Hamburg 07/08. Hugging startet i august ved Altenwerder, Hamburg.

1955 Ferdig hugget i april.

Fremdrift: 1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), type quadruple exp., 4-sylindret, syl.dia.: 28,5'-41'-58'-84', slag/stroke: 54', 4.274 IHK (787 NHK). Bygget av Wallsend Slipway Co., Ltd., Newcastle

1913 Built as ST SAN GREGORIO by Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd., Wallsend on Tyne for Eagle Oil Transport Co., London. Launched 05/06-1913 and completed for delivery 25/07.

Tonnage: 12.936 tdw, 12.093 grt, 9.075 nrt.

(She was a sistership of other ships converted to whaling factories such as THORSHAMMER, OLE WEGGER, SOUTHERN EMPRESS and SOUTHERN PRINCESS).

1915 Acquired and operated by Royal Navy as a bunkers supplier during the First World War.

1918 Collided in January at Invergordon, Scotland with the tanker FEARNLEAF (under Royal Navy and Admiralty's disposition) and suffered major damage. Repaired and the tonnage was increased.

1919 Returned to owners..

1926 Purchased by Hvalfanger-A/S Rosshavet (Johan Rasmussen & Magnus Konow), Sandefjord.

Renamed C. A. LARSEN. Named after the well known Polar hero Captain C. A. Larsen who suffered a heart attack in april 1924 and had a retarding health, at last died in his cabin 08/12-24 at his second season as whaling manager of the factory SIR JAMES CLARK ROSS (1) in the the Ross Sea, hunting whales.

Converted to a whaling factory by Fredriksstad mek. Verksted with the whale ramp in front. In the crowd, she became 'MRS LARSEN', as it was the only factory with a whale ramp in front.

New tonnage and dimensions: 17.250 tdw, 12.759 grt, 9.614 nrt/540.8' x 66.6' x 42.0'.

1927 An example of the progress of telegraphy was when Telegraph Managing Director Johs. Diesen's sensational contact with the factory in the Ross Sea this year, with a homemade transmission equipment up from Målselv, 5 watts transmitting power on the 32 meter wave. His transmission equipment is exhibited at the Norwegian Technical Museum. The factory was equipped with a Marconi short wave transmitter.

1928 Went on ground 21/02 during call in Paterson Inlet, Steward Island, New Zealand, where the company had storage and base. She got injured in the fore ship but was taken off the ground and salved 08/03. After unloading the whale oil, she continued to Port Chalmers, New Zealand 12/04 for her own machine. Here she gets docked for temporary repair. Exit Port Chalmers 21/05 with a course for Newcastle-on Tyne in England for a complete repair. The repair was carried out by Swan, Hunter & Wigham Richardson Co. Ltd. Three weeks after arriving at the ship repair facility she was repaired.

In the 1928/29 season, Oscar Nilsen was the whaling manager.

In 1928, Richard Evelyn Byrd, American admiral, polar explorer and aviation pioneer cast his eyes on Antarctica and the South Pole. Earlier he had attempted to reach the North Pole (1926) by plane and crossed the Atlantic (1927). He was helped by the factory C. A. LARSEN who transported part of the expedition, aircraft and crews, from the USA to New Zealand and on to the destination at the South Pole.

1929 In February, Byrd and his crew returned to New Zealand to wait for a new spring on the South Pole Plateau. In the 1929/30 whaling season, Oscar Nilsen was again manager. Byrd made another attempt to reach the South Pole. On 28/11 he flew with the plane 'Floyd Bennett' back and forth in 18 hours. He had with him a not unknown co-pilot/navigator Bernt Balchen, a photographer and a co-pilot/radio man. Byrd's expedition returned home the following year when winter knocked on the door in the south.

1933 As of 01/12-1933, C. A. LARSEN and the whaling expedition was manage by Ole Johansen resident of the city of Horten.

1936 Sold to the whaling company Blaahval A/S (Jørgen Krag and Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin (40%)), Tønsberg / Sandefjord. On bare-boat charter to Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin with option for purchase after 4 years. Manager was Hamburger Walfang-Kontor GmbH, Hamburg, Germany. Norwegian representative was Magnus Konow, Oslo

C. A. LARSEN proceed to the whaling fields the season of 1936/37.with her seven catchers HVAL I (ex. STAR X), HVAL II (ex. STAR IX), HVAL III (ex. STAR XI), HVAL IV (ex. STAR II), HVAL V (ex. STAR XII), HVAL VI (ex. STAR XV) and STAR XVII. All with Norwegian flag.

1937 The result for season 1936/37 was 56.709 bbls whale oil, 883 bbls sperm oil. Her catchers arrived Hamburg 16/04. STAR XVII arrived 18/04.

The factory discharged her cargo in Hamburg and arrived Sandefjord 12/04.

C. A. LARSEN in charter as regular tanker this summer from Persian Gulf til Hamburg/Antwerpen range

C. A. LARSEN left Sandefjord 02/10 heading for Curacao for bunkring for the season of 1937/38. This season with 7 catchers. Her catchers left Hamburg 15/10 calling Dakar for bunkring and further to Walvis Bay. This season with two new catchers and HVAL I is left home. The new was HVAL VII (ex. STAR XVII) and the hired SOUTHERN FIELD (British flagged, registered in Stanley, Falkland Islands) leaving from Durban and meet the rest of the expedition at sea 0/11.. The catchers from Hamburg meet with the factory in Walvis Bay before proceeding to the whaling ground on 16/11. Motortanker THORSHAVN is hired as supplyship and tanker during the season.

1938 The result for season 1937/38 was 84.057 bbls whale oil, 2.099 bbls sperm oil.

Left for the 1938/39 season with catcher HVAL II, III, IV, V, VI, VII, WAL I og WAL VIII. Only WAL I and WAL VIII carrying German flag and the owners are Margarine-Rohstoff-Beschaffungsgesellschaft m.b.H., Berlin. WAL VIII is a new building of the year, and the biggest and most powerful of the expedition.

1939 The result of 1938/39 season was 53.847 bbl. whale oil and 3.101 bbl. of sperm oil. Calling port of Sandefjord 15/04 and proceed to Hamburg 16/04. Her catchers arrived Hamburg around the date of 15/04.

Not in operation during season of 1939/40.

1940 Requisitioned by the German Kriegsmarine on 05/08-1940 and taken into use as storage tanker for Admiral Norwegen.

1941 Equipped as support and base vessel in November. Intention was to be used in the port of Kirkenes. Were instead directed to Åsenfjord, in the inner part of the Trondheim fiord. She was equipped with four calibre 37 mm anti-aircraft guns.

1942 Tranferred to Altafjorden in February. Used as base vessel for the battle ship TIRPITZ.

1944 Badly damaged during airattack by British aircrafts 03/04. Bombs ment for TIRPITZ. Layed up unrepaired in Tromsø..

1945 In May/June moved to the Lofjorden far in to the Trondheims fiord.

A/S Blaahval had order by the allied authority to get the factory repaired. The company refused to hire her out to the “Fellesdriften” and started sales negotiations with the whaling company Antarctic A/S of Tønsberg.

Returned to the Norwegian Governement 01/06-1945. Sold to Hvalfangerselskapet Antarctic A/S, Tønsberg and renamed ANTARCTIC (2). The factory went to Framnæs mek.Værksted, Sandefjord for dry docking, major repair and made ready for a new whaling season. To begin with, there were 7 smaller and older whale boats, 5 hunting boats and 2 buoy boats. The hunting leader was appointed Thorbjørn Larsen, Oslo. Son of former whaling manager Carl Anton Larsen. The hunting boats were THORFJELL with gunner Nils Johansen, Onsø. NOR II with Hans Bechmann, Tønsberg. NOR II with Sigurd Jahre. KOS II, Torger Kaspersen, Tjømø and GLOBE VII, with Mikal Mikkelsen, Onsø. As buoy boats were KOS I, Haakon Christensen, Onsø as gunner and KOS III with Håkon B. Hansen, Onsø. All hired for the season. Departure was planned for mid-October. Left for the Antarctic 05/12-1945.

1946 Her whaling commenced firstly at the date of 17/01.

After her rudder and propeller was damage by ice, taken under tow to Cape Town for repair by the factory PELAGOS. A distance of 3.000 nautical miles.

1948 Left Tønsberg heading for the Antarctic Ocean with the catcher NOR III, KOS X, KOS XII, KLEGG, KRILL, KRUTT, KNURR, KREPS and the corvette KRAFT. Whaling nanager was Guthorm Knudsen. The spermacett season commenced on 08/12. Baleen whale season commenced on 15/12.

1949 The season of 1948/49 was ended at 26/03. The result of the season was 79.327 bbl. whale oil and 5.540 bbl. of sperm oil.

Left Tønsberg 22/10 heading for Antarctic Ocean calling Aruba 10/11 and continued after bunkring to Walvis Bay next day. Arrival Walvis Bay 06/12 to meet with her catchers, arrived Cape Town 10/12 and left next day for the whaling ground with arrival 18/12. Two new catchers, the KNEKT and KRILL arrived from Yokohama, Japan via Colombo, Ceylon (Sri Lanka). KLEGG, KRUTT, KOS 13 and KOS 18 had been laid up in Walvis Bay. KRAFT (corvette converted to tug), KVART, KREPS and KNURR arrived from Tønsberg.

1950 Conversion and increase of the deckhouse to accommodate more people.

1952 On 21/04 came ANTARCTIC in the fjord as whaling factory for the last time. The owner, Anton von der Lippe did not make money anymore on the old lady. Converted to a steam tanker at Kieler Howaldtswerke in Kiel. New tonnage: 15.993 tdw, 10.776 grt. 6.186 nrt.

1953 In collision with the ore carrier NUOLJA in May at the Baltic Sea and had major damages.

1954 Sold to breaking in Hamburg by Hamburg – Altenwerder in august.

1955 Breaking finished by April.

Fra Sandefjords Blad 06/05-1929

Byrd takker for
nordmændenes hjælp.

«Uten den assistance som blev ydet os av kaptein Oscar Nilsen på
«C. A. Larsen» kunde vor ekspedition i Antarctic ikke ha været
fuldført.»

New York til Morgenbladet. Utenriksministeriet i Washington har fra Byrd mottat følgende telgram, som vil bli sendt videre til Kong Haakon:

«Jeg føler det som en plikt og en glede at meddele, at uten den assistance som blev ydet os av kaptein Oscar Nilsen paa det norske hvalfangerdampskib «C. A. Larsen» kunde vor ekspedition til Antarktic ikke ha været fuldført. For det første bragte «C. A. Larsen» os fra De forenede Stater til New Zealand, aeroplaner og flyvere, saa at vore egne smaa skibe kunde brukes til det øvrige utstyr. Kaptein Nilsen og mandskapet viste sig som udmerkede verter. For det andet kunde «C. A. Larsen» med sine sterke maskiner trække vort fartøi gjennem isen, og satte os i stand til at naa Antarktic med næsten fulde bunkers en maaned før det ellers vilde ha været mulig. For det tredje forsynte kaptein Nilsen os med hundemat og med ferskt kjøt, som beskyttet os mot skjørbug.

Da vort skib den 22. februar forlot Hvalbukten for at gaa til New Zealand, kom det op i de værste isforhold, vi nogensinde har været ute for paa den aarstid. Dette var ganske uventet; skibet møtte nylig dannede ismarker i Rosshavet og brukte meget kul for at slaa sig igjennem. Veiret var stormfuldt, solen usynlig og kompassene unøiaktige paa grund av den magnetiske sydpols nærhet. Kaptein Nilsen sørget da for radioforbindelse til skibet og satte det istand til at bestemme sin position og styre nøiaktig kurs.

Da vort fartøi var omtrent hundre engelske mil syd for «C. A. Larsen», møtte det ugjennemtrængelig is. Kaptein Nilsen kunde med sit store kjendskap til Rosshavet hjælpe os til at finde en vei omkring isen, hvad der ellers kanske ikke vilde ha været mulig, før vi hadde brukt alt for mange kul. Og da vi omsider naadde «C. A. Larsen», forsynte kaptein Nilsen os med de kul, vi haardt trængte til. Han og hans mandskap la for dagen en usedvanlig sportsmandsånd, elskværdighet og gjestfrihet i enhver henseende og hævdet de norske vikingers beste traditioner.

Hvalselskapets repræsentant, Magnus Konow, la de samme egenskaper for dagen og gjorde meget for at lette denne amerikanske ekspedition dens arbeide. Han gav os mange værdifulde oplysninger. Disse mænd og deres mandskap har erhvervet sig krav paa taknemlighet og beundring hos ethvert medlem av vor ekspedition. Det samme gjælder selskapets aktionærer, som samtykket i at vi fik den hjelp, vi trængte. Det glædet os meget, at den yderligere hjelp ikke paa nogen maate la hindringer i veien for hvalfangsten. Fem av mine hjelpere i «Lille Amerika» er sønner av Norge. Det kjendskap vi har til disse egne, har jeg personlig faat gjennem min ven den store forsker Roald Amundsen. Ekspeditionen har saaledes al grund til at være den norske nation taknemlig, og alle dens medlemmer sender sine hjerteligste hilsener til Kongen og det norske folk.»