Områder i sentrum

Før Sandefjord blir by:

Det eldste skriftlige belegget for navnet Sandefjord finnes i Sverres saga. Sandar gård er her omtalt. Byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell (Preståsen). Her var det i middelalderen gode havneforhold og handel med tømmer skulle, som for flere andre byer i Vestfold, få en avgjørende betydning for fremveksten av Sandefjord.

Både Møller og Wasberg (Sandars Historie) forteller at «Flaten nedenfor Kongshaugen på Gokstad ligger på den flaten som er dannet ved avleiringer av forholdsvis nyere alder opp fra Mefjorden» og at «Flaten nedenfor til Mefjorden den gang var sumpige sletter, lik de som siden kaltes Sandane, og som har gitt både Sandar og Sandefjord navn». 

 I løpet av middelalderen økte trafikken over havnen. Tømmerkjørende bønder opparbeidet seg etter hvert rettigheter til ferdsel over prestens jorder, og hevd på en lasteplass på stranden, Sperrebakken. Der kunne sperrer (hogd last) og rundtømmer lagres til kjøpernes skuter kom inn i fjorden og ble dratt opp elveoset til Rukla. Bekken Rukla ble senere grense for byen, og forklarer Prinsens gate/Torggatas krumme løp mot Torget.

Sandar var kirkested alt fra 1100-tallet da det ble reist en enskipet, romansk steinkirke der dagens kirke står. Allerede på 1400-tallet var det uoverensstemmelser mellom prestene og bøndene fordi tømmertransporten ødela veien, og fordi bøndene anla lagringsplass på prestegårdens grunn. For å unngå unødig oppdeling av kirkens jorder, ble tømmertransporten pålagt å følge jordkanten langs bekkene. De myke gateløpene som dette resulterte i, vises på kart fra 1801 og er fortsatt delvis synlig i dagens by. Den rettlinjede Storgata var trolig den første planlagte gaten i Sandefjord.

I 1620 ble Sandefjord tollsted. Men stedet var fremdeles lite og hadde få fastboende. I 1661 telte Sandefjord 14 hus og 70 innbyggere. Ti år senere ble byen ladested under den nye kjøpsstaden Larvik.

Sandefjord blir by:

Sandefjord hadde i lang tid vært betraktet som by, men rent formelt var byen et ladested, som sorterte under kjøpstaden Larvik. På den tiden bodde det 747 personer i Sandefjord. Sentrum bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell. (Preståsen) Etter at loven om det kommunale selvstyret 'Den såkalte formannskapslov' ble vedtatt i 1837, kunne et ladested utgjøre en egen kommune, og samme år valgte Sandefjord sitt første bystyre. Paragraf 1 i lov av 23. juni 1845 begynner slik: 'Ladestedet Sandefjord bliver herefter at benevne kjøpstad .....' Det var intet krav fra Sandefjord om å få stedets status hevet til kjøpstad - forandringen kom faktisk som en overraskelse både på bystyret og på borgerne. Initiativet var tatt av Kirkedepartementet for å løse visse problemer i sammenheng med Sandefjords kjøp av en del av Sandeherreds prestegårdsjord som grenset inn til byens bebyggelse.

I 'Sandefjords historie' skriver Knut Hougen at loven av 23. juni 1845 ikke medførte noen øyeblikkelig forandring, men den virket som et program for kommende dager.

Tidligere gater:

En del gater i sentrum forsvant i bybrannene i 1900 og 1915. I oktober 2016 fikk en rekke gater nye navn som forberedelse til kommunesammenslåingen.

1. januar 2017 ble en rekke gater som tidligere lå i Andebu og Stokke liggende i Sandefjord kommune.

Gater som har skiftet navn eller ikke eksisterer lenger er listen opp her. Noen gamle gater som vi har bilder fra er tatt med..

• Armgaden (vestre del) endret navn til Landstads gate i 1902  

• Badehusgaden endret navn til Thor Dahls gate i 1902  

• Bakgaden endret navn til Skippergata i 1902 

• Bjerkeveien endret navn til Lindeveien i oktober 2016.

• Bjørneveien endret navn til Mølleråsveien i oktober 2016.

• Bodingaden, Løkkegaden endret navn til Dronningens gate i 1902

• Briskeveien endret navn til Einerveien i oktober 2016.

• Bryggegaden

• Bugaardgaten endret navn til Prinsens gate i 1902  

• Eikeveien endret navn til Svartorveien i oktober 2016.

• Ekornveien endret navn til Ilderveien i oktober 2016.

• Elgveien endret navn til Grevlingveien i oktober 2016.

• Engveien endret navn til Glenneveien i oktober 2016.

• Feensveien endret navn til Stangeveien i oktober 2016.

• Furuveien endret navn til Heggeveien i oktober 2016.

• Granveien endret navn til Gråorveien i oktober 2016.

• Hauangata endret navn til Wilhelm Wetlesens vei i 1959.

• Huldreveien endret navn til Vetteveien i oktober 2016.

• Huslyveien endret navn til Emblas vei i oktober 2016.

• Kirkeveien ble en del av Øvre Huvikvei i oktober 2016.

• Kollenveien endret navn til Milleveien i oktober 2016.

• Langgaden endret navn til Kongens gate 1902  

• Ligaden, Bjerggaden. Østre og Vestre Bjerggade endret navn til Bjerggata i 1902 

• Løkkeveien endret navn til Presthagan i oktober 2016.

• Myrgaden endret navn til Flors gate i 1902 

• Myrveien ble en del av Parkveien i oktober 2016.

• Måltrostveien ble en del av Lerkeveien i oktober 2016.

• Mårveien endret navn til Røyskattveien i oktober 2016.

• Nedre Strandgade (vestre del) og Strandveien (østre del) endret navn til Thaulows gate i 1902  

• Nordre gade endret navn til Sverres gate i 1902 

• Nordre Ruklegade endret navn til Tiedemands gate i 1902  

• Nygaden endret navn til Rådhusgata i 1902.

• Prinsens gate (del av denne) endret navn til Bugårdsgata i 2000.

• Promenaden (Hjertnespromenaden)

• Ranvikgata endret navn til Sandefjordsveien i 1955.

• Sagaveien endret navn til Bautaveien i oktober 2016.

• Sandefjordsveien (del av denne) endret navn til Lunden Terasse i 1975.

• Skippergata endret navn til Matrosgata i oktober 2016.

• Skogveien ble en del av Brydes gate i oktober 2016.

• Skovlyveien endret navn til Åbolkroken i oktober 2016.

• Solvangveien ble en del av Schanches gate i oktober 2016.

• Stasjonsveien/Jernbanegaden (søndre del utslettet Bryggegaten) endret navn til Jernbanealleen i 1902  

• Strandgata endret navn til Hvalfangergata i oktober 2016.

• Strömbadpromenaden (tidl. navn på Strandpromenaden).

• Söndre Ruklegade endret navn til Schrøeters gate i 1902  

• Tollbugata ble en del av Strandpromenaden i oktober 2016.

• Torvgaden (Østre del av Bugaardsgaden) endret navn til Torggata i 1902  

• Torvgangen (Pølsesvingen) endret navn til Torggangen i 1902  

• Vestre Gade og Kikegaden endret navn til Skolegata i 1902  

• Vestre Gade endret navn til Rosenvolds gate i 1902  

• Vestre Strandgade endret navn til Strandgata i 1902 

• Vinkelgaden, Skolegaden endret navn til Kirkegata i 1902  

• Östre Strandgade endret navn til Havnegata i 1902  

• Østre Gade endret navn til Schanches Gade i 1902  

• Østre Gade endret navn til Storgata i 1902  

• Øvre Gade endret navn til Liveien i 1931.