PRINSENS GATE

Prinsens gate i Nybyen i Sandefjord går nordvestover som forlengelse av Torggata, fra krysset med Holmbrua til Landstads gate. Den er ca. 290 meter lang.

Bebyggelsen består for en stor del av eldre trehus som er blant byens eldste. Prinsens gate het opprinnelig Bugaardsgaten og er en av Sandefjords eldste gater. Her er det dokumentert bebyggelse allerede på bykartet fra 1801. Etter bybrannen i 1900 søkte oppsitterne om å få endret navnet, som de fant stygt, tungvint og betydningsløst, og gata fikk navnet Prinsens gate i 1901. Ved en senere ny navnesetting av gater i 1919 ble det foreslått å ta gatas opprinnelige navn tilbake, men huseierne bad inntrengende om at man ikke måtte gjøre dem denne sorg, og bystyret ga seg.

Før Sandefjordsveien ble anlagt i 1975 gikk Prinsens gate fra Torggata til Skiringssalveien. Gata ble da delt i to, og den nordre delen fikk navnet Bugårdsgata i 1986. Den opprinnelige Bugaardsgaden var et gammelt navn på gata fra Torggata til Rukla.

Der Kongens gate munner ut i Prinsens gate, ligger Dag Solstads plass, som fikk navn etter forfatteren Dag Solstad i 2011.

Før år 1900 hadde den lange gatestrekningen fra krysset Pukkestadveien/Torggata i sør, til krysset Skiringssalveien/Bugårdsbakken i nord et navn som for lengst er borte. Bugaardsgaden het den, og det var jo et passende navn, for den førte til og fra Bugaarden.

Natten mellom 02. og 03.11.1874 brant det ned 8 våningshus i Bugårdsgaten mellom Pukkestadbrua og Kongensgate.

Etter bybrannen i 1900 ble det en del gateløp- og navneendringer. I følge Sandefjords historie søkte oppsitterne i Bugaardsgaden om å kalle sin gate Prinsens gade. Begrunnelsen var at navnet gaten hadde var, stygt, tungvint og betydningsløst. I dag ville vi vel kalt en slik argumentasjon for snobbete og historieløs.

Da bystyret i 1919 ville gjeninnføre navnet Bugaardsgaden, ba huseierne, indtrengende om at man ikke måtte gjøre dem denne sorg. Bystyret ga seg. Siden den tid, ca. 1900, og til Sandefjordsveien ble anlagt midt på 1970-tallet, het hele den nevnte gatestrekningen Prinsens gate. Den nye firefeltsveien delte Prinsens gate i to. Dermed beholdt søndre del, fra Torggata til Landstads gate, navnet Prinsens gate, mens nordre del fikk navnet Bugårdsgata.

Øvre del av Prinsens gate er fra 2017 blindvei fordi den er stengt for inn-/utkjøring ved Landstads gate. Før Sandefjordsveien ble anlagt, var Prinsens gate en viktig innfartsvei til sentrum, ikke minst for bønder nord for byen som skulle til meieriet og butikkene rundt Aagaards plass. Da passerte de strøk av byen som ble kalt Rukla og Stampa. 

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.

Prinsens gate, tidligere Bugaardsgaten, er en av Sandefjords eldste gater. Her er det dokumentert bebyggelse på bykartet fra 1801. Bebyggelsen langs Sverres gate og Kongens gate, tidligere henholdsvis Nordre gate og Langgaten, har kommet til mellom 1828–1868. Folkelivet i Rukla beskrives som variert i Sandar Historielag sin beretning om området. Her bodde det både styrmann, los, maler, kolonialhandler og fotograf på 1800-tallet. I Gjertesalen var det eget danselokale, og sangforeningen holdt til i malerens sal.I 1854 ble de åpne løkkene på den tidligere Rukleløkka og Skoleløkka delt opp i 28 byggetomter, og bygd ut med navngitte gater.