TORGET

Torget oppsto der Bugaardsgaden (Torggata) og Østre gade (Storgata) møttes. Når torghandel startet er uvisst. Byens første ordfører i 1837, Ludvik Høst, kjøpte i 1845 Børsen, som sto midt på det nåværende torget.  Torget 5 på hjørnet mot Jernbanealleen er et trehus  mot torget, bygget en gang mellom 1850 og 1890. Mot Jernbanealleen står et tilbygg fra 1933.

To bygninger på dagens torg ble revet i 1890-årene: Valby-gården ble kjøpt i 1891 av fem naboer og grunnen gitt til torg, og Skaara-gården ble kjøpt av sparebanken for å rives i 1899. Da hadde torget fått utstrekningen det hadde i 1932.

I dette tiåret var det konkurranse mellom Aagaards plass og Torget om å være det viktigste stedet for torghandel. Tre personer i den vestlige delen av byen kjøpte Tomta (Aagaards plass) for 12 000 kr og ga den til kommune, mens eiere rundt Torget samlet inn 13 100 kroner som ble gitt til kommunen med tanke på utvidelser. Torget ble hovedtorg. I 1902 ble det fastsatt vedtekter for torghandelen, og den økte.

I 1903 ble det oppført en stor murgård med adresse Torget 7, tegnet av arkitekt A. Birck-Sørensen, etter en brann samme år der den tidligere Stensholdtgården ble ødelagt. Stensholdt Konditori var svært populært. I 1988 ble den revet og erstattet med kjøpesenteret Hvaltorvet.

Peter Søeberg eide frem til 1860 området fra torget til bekkeoset for Rukla. Søeberg var skipper, skipsreder, skipsbygger, medlem av formannskapet og dettes forløper, de eligerede menn, og gården hans lå der Folkets hus ligger. Eiendommen var byens mest verdifulle ved takseringen i 1767, og hovedbygningen inneholdt ved salget i 1913 spisesal som ble brukt til møter og sammenkomster, lokaler for Kinoteateret og Nedre Kino et kinolokale og stuertskolens lokaler.

I 1860 solgte Søeberg til Sandefjord kurbad, som brukte gårdens hage som promenadepark for sine gjester. I 1913 solgte badet til Folkets Hus, og det nye Folkets Hus ble innviet i 1914 og revet i 1964. Folkets hus’ bygning fra 1960-årene ligger fortsatt i halve lengden av torgets sydside mot Hjertnespromenaden, med adresse Jernbanealleen 13.

I 1932 ble det diskutert i Sandefjords Blad å flytte torghandel med blomster, grønnsaker, frukt og bær fra Torget til Byparken, og la handel med kjøtt og ved ligge igjen, fordi det var plassmangel på Torget. Torghandelen hadde i en del år hatt «en rivende utvikling» (1933). I 1939 var det vanlig at bønder i Tjølling, Hedrum, Kodal og Stokke kom til Torget, nå i små lastebiler.

I 1961 ble Jernbanealleen ført videre fra Rådhusgata og langs Torget – og videre til det nye Hvalfangstmonumentet. Råstadgården i tre langs vestsiden av Torget ble revet i mars 1961, og det ruvende, modernistiske forretningsbygget Kjølnerdomen ble reist samme år. Det 60 meter lange bygget skjøv Hjertnespromenaden noen meter sydover, slik at denne gaten fikk en ny bue. På sydsiden ble Café Fønix revet, også i 1961.