STORGATA

En av byens travleste handlegater som går nordover fra Peter Grøns gate / Torget og opp til rundkjøringa i krysset med Landstads gate og Museumsgata.

Storgata er byens hovedgate og en av sentrums eldste. Bebyggelsen langs gata er blitt endret gjennom årene, noe som for en stor del skyldes bybrannene, men gateløpet er stort sett det samme.

Tidligere navn på gata var Østre Gade. Den gang var det på vestsiden av Storgata ingen andre hus enn Chr. Hvidts øverst i gata. Hele denne siden av gata var øverst opptatt av Hvidts park og hage (til Rådhusgata). Derfra til Torget var Antoni Grøns hage og løkke.

20.07.1874 var det en større brann i Storgaten i området ved Hvidts plass. Brannen la 5 våningshus i aske.

Den første virkelig store bybrannen i 1882 la åtte bygninger rundt Øvre Torv, Christopher Hvidts plass, i aske. Ved gjenoppbyggingen fikk byen sin første murbygning (Storgata 21).

Natt til 16. mars 1900 brøt det på ny ut brann i byen, og store deler av sentrum brant ned.

Bybrannen i Sandefjord i 1915 ble oppdaget av to brannmenn som gikk rundtur i byen ved 3-tiden på natta mellom 28. og 29. mars. Den begynte i Storgata 17 og spredte seg til en sidebygning der Sandefjord Skofabrikk holdt til.

I denne gården bodde det fem familier, og brannmennene fikk med nød og neppe reddet ut fire av familiene. I 3. etasje bodde strykekone Olufine Pedersen med sine to voksne døtre, Anna Nilsen og Margit Pedersen. Moren klarte å hoppe ut av vinduet, men slo seg stygt. Ingen av døtrene klarte å komme seg ut, og døde.

Brannen spredde seg fort til Storgata 19, 15, 13 og 11 på den østre siden av gata. Disse var bygninger av tre og som lå vegg i vegg og det gjorde at varmen fikk et voldsom tak. Brannen stoppet ved Storgata 9, «Sandefjord Farvehandel», der det visstnok var en brannvegg.

Varmen slo også over til den andre siden av gata til Storgata 12, 14 og 16. Disse bygningene var av mur etter at de tidligere hadde gått med i bybrannen i 1900.

Sju gårder gikk tapt, av disse tre murgårder bygget etter bybrannen i 1900. Hjørnegården Storgata 9 ble spart. De nedbrente husene inneholdt 16 forretninger og 25 familier ble husløse. Mot nord stoppet brannen da den nådde murgården «Borgegården» i Storgata 21, som hadde blitt reist etter bybrannen i 1882 som byens første murgård.

Byen ble utviklet etter en reguleringsplan utarbeidet av arkitekt Oscar Hoff fra 1919.

Gjennom årene har Storgata gjennomgått store forandringer med nye bygninger på begge sider. Blant annet kan det nevnes at etter bybrannen i 1900 og Kongens gate skulle forlenges mot øst, forsvant Storggata 19, da denne bygningen lå i det som ble østsiden av og begynnelsen av Kongens gate østover.