-
Ut fra datoen dette postkortet er skrevet kan vi gå ut fra at det er utgitt tidlig på 1900-tallet. Dessuten ble de to bygårdene til venstre oppført like etter 1900. Noe annet vi legger merke til er telefonstolpene med færre ledningsholdere enn på et annet postkort vi viser.
Det er altså baker Halvorsens gård, Christopher Hvidts plass 3, til venstre, deretter Storgata 18 med J. Jensen & co. på fasaden, møbelforretningen i gårdens neste halvdel, som ses på et annet bilde, er ikke kommet ennå. Til høyre for nr. 18 ses skilt vi dessverre ikke kan tyde. Deretter kommer Melsomgården helt inn til byens nordøstre grense, før vi ser Sandeherred Sparebanks bygning fra 1898, der banken hadde sin virksomhet til 1919.
I høyre bildekant er det trolig litt av skipsreder Christian Lorents Sørensens hus, Storgt. 25, vi ser. Det var forøvrig han som ga Christopher Hvidts plass i gave til byen.
Ved Thaulowfonten legger vi merke til en av datidens gatelykter, som ble tent og slukket i mørketiden av en vandrende vekter.Foto: Berg & Höegh, Kristiania.
År: 1904
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Hva fantes bak skiltet J. Jensen & Co.? Vi har tidligere gjettet på at J. Jensen & Co kan ha vært en slags serveringsbedrift, dvs. kafé eller kaffestue. Når vi vet at Hvidts plass i gamledager var en viktig holdeplass for rutebiler på nord- og østgående ruter, var det kanskje ikke så dumt å ha en kafé her. På den annen side var det ikke vanlig at slik etablissementer hadde så iøynefallende fasadeskilting.
Vi får la det spørsmålet stå åpent til vi har funnet et firmaregister som kan fortelle mer.I de samme lokalene kom Albert Furustad inn med kolonialforretning
År: ca 1925
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det første huset på venstre side kjenner vi igjen som baker Halvorsen-gården med adresse Christopher Hvidts plass 3. Den neste er Storgata 18 i gårdens opprinnelige utseende. To firmaer deler 1. etasje, J. Jensen & co., som vi gjerne vil vite noe om, og en møbelforretning. Kanskje begge finnes oppført i et firmaregister eller telefonkatalog, om de hadde telefon.
Melsomgården med adresse Storgata 20 ligger der som den fortsatt gjør. Denne var ladestedet Sandefjords nordligste eiendom, forteller Roar L. Tollnes i sin bok "Byvandring i Sandefjord". Nordenfor ligger Sandeherred med sin egen kirke.
I høyre bildekant ser vi "Sperregården", Storgt. 23, med antatt byggeår 1880. Den har mange bygningsdetaljer som minner om sveitserarkitektur, Den slapp unna en større bybrann i 1882 som ellers tok med seg flere trehus nedover i Storgata.
En visergutt med en av datidens tunge drakjerrer ser vi også i bildet, foruten spaserende personer i tung bekledning.År: 1930
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Albert. Furustad annonserte seg som assortert kolonialforretning. Det innebar nok at butikken som lå sentralt i byen hadde et bredt utvalg av kolonialvarer. Butikken hadde ikke selvbetjening som en konkurrent rett over i Storgata 25 - Hans Sperre hadde.
Vi tror driften fortsatte til ut på 1960-tallet. Både om denne og nabobutikken mottar vi gjerne opplysninger fra leserne.År: ca 1938
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Interiøret i 1946.
Rismyhrs Kafe lå i Storgate 18, til venstre litt ovenfor Chr. Hvidts Plass. Det var et innlukket portrom hvor inngangen til kafeen var plassert.
Kafeen ble etablert, eid og drevet av Artur Rismyhr på slutten av 1930 tallet - sannsynligvis i 1938. Da Rismyhrs kafe var et rimelig spisested også under den andre verdenskrigen, ble den også mye besøkt av tyske soldater.
Artur Rismyhr var født i Kodal i 1920 og døde i 2000. Han drev også i mange år Vøra Badestrand og campingplass.Kilde: Rismyhr, Yngve
År: 1946
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Vi tar damenes påkledning som tegn på at bildet er tatt på 1950-tallet. Thaulowfontenen mangler helt, den står på kommunens lager. Fra venstre ses hjørneinngangen til Ivar Halvorsen, deretter en ukjent butikk med vareutstilling i begge vinduer, før Alb. Furustad kolonial i Storgata 18.
På høyre side av portrommet vet vi at Arthur Rismyhr drev kafé etter krigen. Senere kom et annet serveringssted, først tror vi det het Kvikklunsj, deretter kom Ringbaren, som var en moderne snackbar.
Etter den kom Fotograf Arveschoug a/s i 1968 med fotobutikk mot gaten og atelier inne i gården. Da firmaet flyttet ned til Sandefjords Blads tidligere lokale i 1979, kom Johnny Hansens kontormaskinfirma inn her. Melsomgården fra ca. 1805 ligger der fortsatt. Det var langs Ole Sørensen Melsoms tomtegrense at Sandefjords bygrense gikk til 1. januar 1968, da sammenslutningen med Sandar skjedde.
Neste hus, etter Melsomgården, er der mange vil huske at O. B. Andersen drev sin sjokolade-, tobakk- og bladbutikk på 1950-tallet. Samme type butikk fantes samtidig i sveitserhuset med Tiedemannskilt og markise på fasaden. Det huset ble oppført i 1898 av Sandeherreds Sparebank, som holdt bank her til 1919, da den flyttet til hjørnet Kongens gate/Jernbanealleen. En beskrivelse av det huset kan leses under Butikker/varehandel.
I høyre bildekant ser vi det villvintildekkede huset til doktor Goller. Nå er det for lengst borte til fordel for Hvidtgården med kafé i første og leiligheter i øvrige etasjer.Foto: Aune postkortforlag
År: ca 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping