Forretningsård helt nederst i Storgata. Gjennom årene har det vært mange ulike virksomheter i bygget. Blant disse kan nevnes Thor Dahls Colonial, G, Grans Colonial, Nummes møbler, Fruktlageret, Parfymeri, Lærvarer og Urmarker. I 2 etasje var det i mange år kafevirksomhet med Promenadekafeen og senere Grand Kafe, og så arktitekvirksomhet.
Se bilde av stedet idag-
Et riktig gammelt fotografi fra Torvet, sett nordover. Fordi vi ser tårnet på den første Sandefjord kirke, må bildet være tatt før den store bybrannen i 1900, da kirken brant ned. Det første huset på høyre side har et skilt det ser ut til å stå Pedersen på. Det var vel her, i Storgaten 1, at Guttorm Pedersen startet kjøttforretning i 1870. I 1902 ble forretningen overtatt av sønnen Lauritz Pedersen, som drev stort med kjøtt- og delikatesser og startet en moderne pølsefabrikk. Lauritz Pedersen hadde store leveranser av ferskt og salt og speket kjøtt samt pølsevarer til hvalfangstflåten. I huset vi ser litt av til venstre holdt den andre slakter Pedersen til, på folkemunne kalt "Pedersen på veggen".
Søren Lorents Christensen bygde huset bak stakittgjerdet i 1839, året før han giftet seg med Otilie Jacobsdatter Kruge. Han plantet frukttrær på snippen mot Torvet.
Det neste hus ligner på det som huset Apoteket Hvalen, som er byens eldste bedrift i kontinuerlig drift, etablert 1857. Men før Apoteket Hvalen begynte her i 1887, var dette huset Sandefjords Sparebanks første lokale.
Ellers kan nevnes at slakter Lauritz Pedersens hus, det som hadde oksehodet som varemerke over butikkinngangen, sto til slutten av 1970-tallet. Da ble det revet for å gi plass til den såkalte Norske Liv-gården, som står der i dag (2017).
Oksehodet henger i dag (2019) på venterommet hos veterinær Vileid i Hystadveien.År: 1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Ivar Numme Møbelforretning i Storgata 2 Tidligere hadde Ivar Numme sin forretning lenger opp i Storgata 14.
I 2. etasje Promenadekafeen som nå hadde flyttet over fra 2. etasje i Storgata 1.Promenadekafeen har eksistert siden tidlig på 1935-tallet og var først i 2 etg. i Storgata 3 før den flyttet over gata. På folkemunne ble Promenadekafeen kalt Prommen.
Stedet var drevet av en myndig dame som het Italie Johannessen og som bodde i 3. etasje frem til slutten av 1960-tallet:
Da overtok nye eiere og døpte om stedet til Grand Kafe.
På slutten ble konseptet gjort om til mer øl og kaffe, før navnet ble endret til Grand Cafe. Etter uenighet mellom eierne ble caféen solgt.
Reidar Hoffsten og en partner overtok, og gjorde en del av Caféen om. bl.a .bygde de "Safari Rom" hvor det ble laget en øl-bar. Lokalet ble dekorert med ting som de hadde hatt med seg hjem fra sjøen. Begge driverne var stuerter fra utenriksfart. Da en av driverne ville ut til sjøs igjen var Caféen nesten konkurs.I 1968 kjøpte Svensen stedet og døpte kafeen om til Grand Kafe. Svensen var også stuert fra utenriks, men kom opprinnelig fra Nord-Norge. Han stengte "safari-rom" og satset mer på mat, men han skjønte at for å overleve så måtte han gjøre noe og startet så med dans på lørdager og forandret navnet til Grand Kafe.
I 1973 om sommeren ble kafeen solgt til Jan Ivar Eriksen. Han ville satse på mat, men skjønte fort at det var ikke marked for slikt.
Høsten startet stedet opp med dans 6 dager i uken med orkester fra nesten hele verden, Thailand, Libanon, Ungarn, Italia, Polen, Sverge, og Norge. Grand Kafe hadde på søndager "Te Dans" fra kl. 14.00 til kl. 17.00. På søndager med musikk var det 15-årsgrense og det var meget populært bland byens ungdom. Det var en tøff konkurranse i byen på den tiden om de samme kundene. Tic Haven satset også på det samme markedet om sommeren, og Atlanta hadde også dans mange dager i uka.
1978 sa huseieren opp kontrakten med den begrunnelse at han ikke ønsket videre drift av kafe i bygningen. Det var imidlertid bare et påskudd for å bli kvitt daværende eiere. Sandefjords dyktige advokat Breistøl skrev noe velformulerte ord og siden har det ikke vært restaurantdrift i lokalene.
Lokalene ble dretter bygget om til kontorer.Kilde:Jan Ivar Eriksen
År: ca 1932
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fra venstre Ågot Hansen, Elsa Magnhild Asbjørnsen, konen til innehaver og Sigrid Westby.
Bildet forteller blant annet at selvbetjening av frukt og grønnsaker var de tidlig ute med.Fruktlageret ble startet opp i 1935 av det nygifte paret Elsa M. og Gunnar R. Asbjørnsen. De kom fra Drammen og hadde bare vært en liten tur i Sandefjord tidligere hvor de så at det manglet en slik butikk. Asbjørnsen hadde tatt handelsskole og fikk da registrert Fruktlageret som frihandels butikk. Det var ganske lurt fordi de da kunne stå ganske fritt når det gjaldt vareutvalget, og det ble grønnsaker, frukt, sjokolade, konfekt, hermetikk og på slutten tobakk og sigaretter.
Alle varene kunne bringes ut til kundene gratis, så veldig mange visergutter hadde jobb der, ett år eller to, etter endt folkeskole. I tillegg til mange trofaste daglige kunder og sommerturister, fikk butikken en solid kundekrets med utkjøring av varer til de fleste hoteller og restauranter. Redere og andre godt bemidlede var også gode kunder, så viserguttene fikk et fint innblikk av hvordan de rike levde og bodde, noe som kunne være til inspirasjon for videre utdannelse og bedre jobb, for de tjente ikke stort.
Etter 39 års drift pensjonerte innehaver seg ved oppnådde 67 år, men lengtet etter å ha noe og gjøre, så han fikk jobb som vaktmann på Jotun i 3 år. Dette var en stor overgang, fordi han fikk både fritid, ferie og feriepenger, noe som hadde vært fraværende de siste 20 årene av butikkdriften.
Innehavers kone, Elsa, var i alle disse årene en drivende flink medhjelper i butikkens daglig drift. Hun ble også i de senere årene stoppet på gaten av gamle kunder, som både husket - og savnet butikken.Foto: Fotograf Trogstad
År: 1938
Kilde: sandefjordshistorie.no
