Peter Castbergs gate går vestover fra Dølebakken, krysser jernbanen i vestenden av stasjonsområdet og ender i krysset med Sandarveien og Nedre Movei, ved planovergangen som til daglig ble kalt 'Bommene'.
Gaten er ca. 520 m lang og er oppkalt etter offiser, sogneprest og politiker Peter Hersleb Harboe Castberg.
Dette er en av de få gatene i byen uten bolighus. Gatenavnet ble vedtatt i bystyremøte 5. september 1919.
Om noen i gatenavnets historie har hatt det som adresse, vet vi ikke, men i dag (2017) er det kun 3 bygg.
Før kommunesammenslutningen mellom Sandar og Sandefjord i 1968 lå østre del av gaten i Sandar.
Gaten er oppkalt etter sogneprest Peter Castberg i Sandar.
Peter Hersleb Harboe Castberg var han døpt, født i Bergen i 1794. Bare 10 år gammel kom han inn på kadettskolen, ble offiser i 1808, premierløytnant i 1811 og var med i krigen i 1814. – Hans far var magasinforvalter i Bergen. Men den militære løpebane ga ham lite, så han gikk over til å studere teologi efter å ha tatt artium i 1823 med beste karakter. For å underholde sin familie, måtte han i en årrekke fortsette i sin løytnantstilling og tjenestegjorde ved garnisonen i Fredrikstad, der han samtidig fikk god hjelp til sine studier av presten Tandberg og kapellanen Riddervold.
I 1827 ble han sogneprest i Kviteseid, og i 1833 ble han forflyttet til Larvik. I 1846 fikk han Sandars kall, som han overtok året efter. – Castberg var en personlighet med stor virketrang og meget gode evner. Han kom tidlig med i det offentlige liv og var på Stortinget i 1830 og 1833. Fra Larvik og Sandefjord ble han valgt i 1836, 1839, og 1849 ble han tilbudt Tromsø bispestol, men foretrakk å fortsette som sogneprest i Sandar.
I sine første år her ble han meget opptatt med byggingen av den nye prestegården. I striden mellom Sandar og Sandefjord, om retten til plassene i kirken, tok han parti for Sandefjords syn, mot amtmannens uttalelse om at Sandar var eneeier av kirken, og at folk fra Sandefjord hørte hjemme på det øverste galleri i kirken. Det ble også strid om kirkegården, som med årene ble for liten. Castberg tilbød å legge ut tre mål nordover mot Dølebakken og uten godtgjørelse. Dette område ble Sandefjord kirkegård inntil 1881, da jernbanen kom og Sandefjord kirkegård fikk sin plass på ”Prestetraet” året efter. Gravkapellet her ble først ferdig i 1884.
Av familiens 6 barn ble 2 boende i Sandefjord, Christoffer Castberg, den kjente kaptein og reder, og Petra Margrete, gift med sin fetter, Christinus Lange, senere sogneprest i Sandeherred.
Castberg var gift med den danske prestedatter Anne Margrete Zimmer Henckel, som døde her i 1854. Våren 1858 tok Castberg ferie for å besøke sin datter i København.
Her døde han av hjertelammelse den 10. juni.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilder:
Sandberg, Henrik: Boken om gatenavn i Sandefjord.
Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008, s. 341.
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Peter Castbergs gate
Veien forbi jernbanestasjonen
Peter Hersleb Harboe Castberg var han døpt, født i Bergen i 1794. Bare 10 år gammel kom han inn på kadettskolen, ble offiser i 1808, premierløytnant i 1811 og var med i krigen i 1814. – Hans far var magasinforvalter i Bergen. Men den militære løpebane ga ham lite, så han gikk over til å studere teologi efter å ha tatt artium i 1823 med beste karakter. For å underholde sin familie, måtte han i en årrekke fortsette i sin løytnantstilling og tjenestegjorde ved garnisonen i Fredrikstad, der han samtidig fikk god hjelp til sine studier av presten Tandberg og kapellanen Riddervold.
I 1827 ble han sogneprest i Kviteseid, og i 1833 ble han forflyttet til Larvik. I 1846 fikk han Sandars kall, som han overtok året efter. – Castberg var en personlighet med stor virketrang og meget gode evner. Han kom tidlig med i det offentlige liv og var på Stortinget i 1830 og 1833. Fra Larvik og Sandefjord ble han valgt i 1836, 1839, og 1849 ble han tilbudt Tromsø bispestol, men foretrakk å fortsette som sogneprest i Sandar.
I sine første år her ble han meget opptatt med byggingen av den nye prestegården. I striden mellom Sandar og Sandefjord, om retten til plassene i kirken, tok han parti for Sandefjords syn, mot amtmannens uttalelse om at Sandar var eneeier av kirken, og at folk fra Sandefjord hørte hjemme på det øverste galleri i kirken. Det ble også strid om kirkegården, som med årene ble for liten. Castberg tilbød å legge ut tre mål nordover mot Dølebakken og uten godtgjørelse. Dette område ble Sandefjord kirkegård inntil 1881, da jernbanen kom og Sandefjord kirkegård fikk sin plass på ”Prestetraet” året efter. Gravkapellet her ble først ferdig i 1884.
Av familiens 6 barn ble 2 boende i Sandefjord, Christoffer Castberg, den kjente kaptein og reder, og Petra Margrete, gift med sin fetter, Christinus Lange, senere sogneprest i Sandeherred.
Castberg var gift med den danske prestedatter Anne Margrete Zimmer Henckel, som døde her i 1854. Våren 1858 tok Castberg ferie for å besøke sin datter i København.
Her døde han av hjertelammelse den 10. juni.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilder:
Sandberg, Henrik: Boken om gatenavn i Sandefjord.
Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008, s. 341.
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Totalt bilder i artikkelen: 16
Peter Castbergs gate 2 / Sandar Kirke
-
Totalt bilder i artikkelen: 20
Peter Castbergs gate 7 - Jernbanestasjonen (tidl. Jernbanealleen 23)
-
Totalt bilder i artikkelen: 4
Peter Castbergs gate 9
-
Totalt bilder i artikkelen: 4
Peter Castbergs gate - diverse