Bjerggata

En av byens eldste gater

Bjerggata er en av byens eldste gater, opprinnelig het den Bjerggaden (Ligaden, Østre Bjerggade, Vestre Bjerggade), og strekker seg fra Thaulows gate og Oddefjeld ved havna til Landstads Plass og Gokstadveien.

Gata er ca. 780 m lang og har navn etter Preståsen. Fra der hvor husene i nr. 53 en gang lå, går det trapper og tursti opp til friområdet i Preståsen.

Nye trapper ble lagt våren 2012 til erstatning for de gamle som var i dårlig forfatning.

Bjerggata er av ikke så liten byhistorisk interesse. Den er visstnok byens (og ladestedets) eldste gate. Oppover den nåværende Thaulows gate gikk bekken hvor ferjer, lørjer og prammer ble fortøyd for regning av sine eiermenn der for de flestes vedkommende hadde sine hus ved Bjerggata. Stor-skipperhus, jekteskipperhus og hus som tilhørte lekter- og lastepramførere.

Bjerggata har ennå den gode, gamle småbykoloritt, et stykke fra de gamle dager, da mannfolka satt på trammen lørdag ettermiddag eller søndags formiddag og røkte på langpipe og spyttet dypsindig når de snakket om politikk og byens anliggender.

Bjerggata er i sin første del fra Oddefjell til den nåværende Kongens gate et stykke Sandefjord som sikkert alle ønsker bevart fremover. Den er et bybilde med hyggelig koselig stemning.

Mange av de malere som har hentet sine motiver fra denne gate, raderingskunstnere likeså.

Bjerggatas søndre del har gamle tiders patina. Måtte den aldri forsvinne, hverken ved brann eller uforstandig regulering.

Bjerggata var opprinnelig en markvei for Prestegården langs foten av Preståsen og Oddfjell.

Bjerggata var opprinnelig en markvei for Prestegården langs foten av Preståsen og Oddfjell. Det gikk lang tid før gata fikk offisiell status som gate og kontakt med det øvrige gatenettet i byen. Navnet ble senere Bjerggaden. Det var de mindre bemidlede som først satte opp sine enkle hus på østsiden av gata. I 1828 lå det bare 3 bygninger på vestsiden. Etter hvert kom det i tillegg til husene privat hotell, fattighus, arrestlokale, forretninger. jordmor, gamlehjem og forsamlingslokaler.

En viktig og godt vedlikeholdt trehusbebyggelse, særlig i søndre del, kjennetegner denne gaten.

Bjerggata ligger sydøst i byen langs med den vestre delen av fjellet Preståsen. Fra gammelt av ble sørenden av Preståsen kalt Oddefjell, og det er det stedet de første sandefjordingene omkring år 1400 holdt til. Det viktigste for dem var at de hadde fri sikt til havna.

Bebyggelsen til Bjerggata har beholdt sitt flere hundre års gamle preg, og er å betrakte som verneverdi. Stedet og bebyggelsen ble for ca. 600 år siden 'den første spire til Sandefjord' skrev Knut Hougen i sin Sandefjord-historie i 1928.

Kilde: Sandberg, Henrik: Boken om gatenavn i Sandefjord.

Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon:

I 1957 Bjerggata 71, O. K. Waallann agentur og komm.forr.