Rederi: Christen Christensen (II), Kamfjord (1845-1923)

Christen Christensen(II), sønn av Søren Lorentz(I) og Otilie Christensen. Født på Framnæs (Sandefjord) i 1845. Ble en stor industrimann og hvalfangstreder med stor betydning for Sandefjords utvikling som by, ja kanskje en av de viktigste.
Han giftet seg med datter av kjøpmann og reder Lars Christensen (I) (1814-1856). Han fikk totalt 12 barn med sin første kone. Og et barn med sin andre kone. To av dem fikk spesielt mye å si for byens fortsatte utvikling. Nemlig Søren Lorentz Christensen(II)(født 1880, død 1949) og Lars Christensen(II) (født 1884, død 1965)
Chr. Christensen overtok i 1868 farens skipsbyggeri, som hans mor hadde bestyrt siden farens død i 1862 (Rødsværven, Klavenessværven, Kamfjordverven, Rødtangen), og utviklet det til et verksted som fikk stor betydning for byen og hvalfangsten, det ble det senere Framnæs mek. Værksted. I 1881/82 begynte Christensen å bygge en rekke selfangstskuter på løpende bånd, for egen regning og alle med hjemsted i Sandefjord. Skutene fikk navn som JASON, ELIDA, HERTHA og FORTUNA.
Begynte i 1880-årene som selfangstreder. Over hele landet var det elendige tider i tiden mellom 1885 og 1887.

Verftseier og reder Chr. Christensen skriver i 1886 et brev til ligningskommisjonen, og skriver følgende:
"Jeg skal i Anledning den forestaaende Ligning faa meddele at jeg er Fant, ja mer end Fant.
Ærbødigst Chr. Christensen».

Men, Chr. Christensen ble reddet av en av hans skippere, C. A. Larsen på FORTUNA, som klarte den bragden å gjøre to turer til Nordishavet etter bottlenose samme sommer. Det er den eneste gang i bottlenosefangstens historie at en skute klarte å gjøre to gode turer i en og samme sesong.
Det var ikke alle som var like heldige i Sandefjord den gang. I 1885 var det 10 konkurser, i 1886 var det 17 og i 1887 var det 13. Mange av byens store navn måtte gi opp de årene. Blant kjente navn var konsul Høst, skipsreder J. M. Bryde og kjøpmenn som P. C. Pedersen og H. C. Raastad.
Chr. Christensen sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper i Sydishavet. Første ekspedisjon var med JASON og C. A. Larsen var ekspedisjonens leder.
«Norsk Sæl- og Hvalfangst i Sydishavet». I «Sjøfartstidende» i august 1892 kunne man lese denne overskriften. Det var om selfangeren JASON med kaptein Larsen leder som skulle forsøke sel- og hvalfangst i Sydishavet. Skipet skulle forlate Sandefjord i begynnelsen av september.
Christen Christensen har hatt større betydning for Sandefjord/Sandars næringsliv enn noen annen av byens og bygdens innbyggere, og i Norges historie er han mannen som "beviste, hva alle anså som et umulig foretagende, at det flytende kokeri kunne operere på alle verdenshav".
Man kan i ettertid spørre seg om hva ville Sandefjord som by vært i dag, om salget i 1906 var gått i orden og Christensen hadde oppgitt sine prosjekter?
Christen Christensen døde i 1923 og videre drift av hans virksomhet ble flyttet fra Kamfjord til Thor Dahl bygget i Thor Dahls gate. Driften av selskapene ble overtatt av familien. A/S Odd blir overtatt av A/S Thor Dahl v/Lars Christensen(II) som disponenter, og A/S Ørnen drives videre av den eldste sønnen, Søren L. Christensen(II).

Kilde: Utdrag av boken «Aktieselskabet Ørnen 1903-1953», Sandefjords Historie.
Bearbeidet av Ragnar Iversen (www.skipshistorie.net)