Verftsinformasjon: AB Gøtaverken (Hisinge)

Tilbake til søk
Navn AB Gøtaverken (Hisinge)
Sted Gøteborg
Land Sverige

AB GÖTAVERKEN, GÖTEBORG

         Selve skipsbyggeriet oppstod rundt 1841 som Göteborgs Mekaniska Verkstad. AB Götaverkens tanke på å bygge egenkonstuerte motorer skjøt fart i 1912 da Burmeister & Wain kunne presenterte sitt første diesel drevede havgående fartøy SELANDIA. I 1915 ble verkstedets navn byttet til AB Götaverken, og man inngikk en lisensavtale med Burmeister & Wain i København (B&W), og Götaverken begynte å bygge sine første lisens motorer. Ved en tilfeldighet falt dette sammen med at Johnson-Line gikk inn for å skifte over til dieseldrift på hele sin nye flåte. Frem til 1946 ble det bygget 290 hovedmotorer ved Götaverken av B&W typen.

         Dette gjorde at AB Götaverken bygget opp et moderne motorverksted, samtidig som deres ansatte fikk en god og inngående kjennskap til dieselmotorens oppbygning. Det ble bygget fremdriftsmotorer så vel som hjelpemotorer til sine behov som skipsbyggere. Sin egenutviklede GV-hovedmotor ble bygget fra 1938/39. Hjelpemotorer av egen konstruksjon var pågått siden 1932. Etter 1934 ble det kun bygget Götaverken konstruerte hjelpemotorer. Noe som varte frem til rundt 1962. Da gikk man over til å bruke hjelpemotorer bygget ved Bergen mek. Verksted og M. A. N. og egenproduksjon av disse motorer ble lagt ned.

         Noe av grunnen til at Götaverken begynte å tenke på å utvikle en egen motor, var etter sigende B&W uheldige satsing i begynnelsen av 30-årene. B&W bygget en 4-takter hjelpemotor som begynte å bli umoderne. Götaverken hadde på denne tiden begynt å få i gang sine egne serier (G og H). B&W gikk over til å satse på 2-takts hjelpemotorer, noe som ble dårlig likt av de seilende maskinister. B&W fortsatte med sin nye konstruksjon til tross for brukerens protester. Motoren ble en fiasko. Det ble også konstruert en B&W motor til fremdrift, som skulle være plassbesparende i lengderetningen. Det ble en 2-takt, dobbeltvirkende motor. Den ble veldig innviklet og ble heller ikke noen heldig løsning. I tillegg hadde tidens maskinister, spesielt de som seilte under svensk flagg, fremdeles husket den 4-takt, dobbeltvirkende B&W motoren som var blitt benyttet i Svenska Amerika Linjens GRIPSHOLM og KUNGSHOLM, som ble bygget på 20-tallet. De ga maskinbesetningen involvert fullt opp å gjøre. Det ble heller ikke mange bygget av denne typen.

         Maskinistene om bord i fartøyene forlangte en enkel og sterk dieselmotor, som var til å stole på. Götaverkens motorkonstruktør, John Olsson, også kjent som “Motor-olle”, hadde løsningen. En 2-takt, enkeltvirkende motor med langspyling og eksosventil i toppen, som ble styrt fra kammer montert på veivakselen. Ventilen ble drevet via lange gjennomgående stenger ned til kammene. Kamakselen skulle bare betjene brennoljepumpene.

         Allerede i 1936 begynte arbeidet med den nye motoren, etter lang tids studie av problemene. Testing av det nykonstruerte vidunder startet i 1938. Motoren hadde en sylinder diameter på 680 mm, og en slaglengde på 1500 mm og utviklet 5.200 IHK ved 112 o.min. Motoren var av typen 680/1500 VG 6 og ble satt om bord i et nybygg som fikk navnet DICTO. Et lastskip på 9.470 tdw som skulle leveres E. B. Aabys rederi A/S i Oslo. Overleveringen skjedde 30/01-1939.

         Den første sveisede motoren som ble bygget var hovedmotoren som ble montert ombord i Hagb. Waages nye motortanker RANJA levert fra AB Götaverkens skipsbyggeri i Göteborg som bygg nr. 629. Motoren var en 2-takt, enkeltvirkende motor type 680/1500 VGS på seks sylindere som utviklet 4.200 BHK. Prøveturen ble foretatt 14/6-1949 og skipet ble overlevert i samme måned til dens eiere, selskapet Rederi A/S Ruth.

         Fabrikasjonen av Götaverken varte frem til 1974. I 1975 bestemte eierne å legge ned konstruksjonsvirksomheten. Etter 35 års drift hadde Götaverken og dets lisenstagere produsert totalt 854 hovedmotorer. Den siste som gikk ut med en Götaverken motor fra Götaverken Arendalsvarvet var en OBO-carrier ved navnet SUECIA TEAM på 104.000 tdw, bygg nr. 859. Den fikk en 9-sylindret type 850/1700 VGS 9 U som utviklet 19.800 BHK. Fartøyet ble levert fra verkstedet i juni 1973. Den siste fra Öresundsvarvet var en 850/1700 VGS 9 U som ble installert i deres bygg nr. 243 A. K. FÄRNSTRÖM.

         Deretter gikk man igjen tilbake til å bygge B&W motorer på lisens-----.

         I 1995 ble det oppgitt fra Ciserv at 95 fartøy fremdeles seilte med en Götaverken hovedmotor.

Kilde: Nettstedet Götaverken Motor AB , “Lærebok om skipsmotorer” av Amund Karner. Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

 

  • AB Gøtaverken (Hisinge)

    AB Gøtaverken (Hisinge)
  • AB Gøtaverken (Hisinge)

    AB Gøtaverken (Hisinge)
  • AB Gøtaverken (Hisinge)

    AB Gøtaverken (Hisinge)
  • AB Gøtaverken (Hisinge)

    AB Gøtaverken (Hisinge)
  • AB Gøtaverken (Hisinge)

    AB Gøtaverken (Hisinge)

Følgende skip er bygget på verftet:

Navn Byggenr Bygget Bilder Type Eier
STORAAS (2) 425 1929 3 MT Skibs-AS Nanset
SKOTAAS 335/452 1931 3 MT Skibs-AS Nanset
SKARAAS (2) 495 1936 5 MT Skibs-AS Nanset
SALSAAS (2) 545 1945 2 MT Skibs-AS Nanset
BRITISH COLUMBIA EXPRESS 500 1936 27 MS Skipsaksjeselskapet Express
PETROFINA 507 1937/07 13 MT Skibs-A/S Tankexpress
BULK EXPLORER (I) 395 1968/03 12 MS Skibs-A/S Herbjørn
NORAVIND 438 1930/12 3 MT Skips-A/S Noravind (A. Jahre), Sandefjord
JAGUAR (I) 413 1928/11 8 MT Skips-A/S Jaguar (Anders Jahre
JANKO 413 1928/11 5 MT Pankos Operating Co., Panama
ARISTOFANES 537 1940/1 1 MT Skips-A/S Jaris (A. Jahre) Sandefjord
KOSMOS III 637 1947/11 21 MS/FLK Hvalfangerselskapet Kosmos A/S
JAGA 667 1953/02 2 MT Rederibolaget Jan , Sverige.
JAGALA (I) 663 1953/03 2 MT Rederiet for m/s "Jagala", Gøteborg
JALINGA (I) (ex BALAKLAVA) 584 1944 16 MT Bulls Tankrederi A/S
JARAGUA 694 1955/09 3 TT Anders Jahre A/S, Sandefjord
JANEGA (I) 672 1953/08 5 MT Anders Jahres Rederi III A/S
JANINA (III) (ex. AVENIR) 670 1953/07 2 MT Anders Jahres Rederi III A/S
JARMONA (II)(ex JAGALA) 669 1953/03 1 MT Bulls Tankrederi A/S
JAGRANDA (II) (ex PELLOS) 871 1975/02 3 MT A/S Jargul (II) & Co. K/S , Sandefjord
THORSISLE (II) 673 1953/06 7 MS Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S, A/S Ørnen og A/S Odd (A/S Thor Dahl)
NORFOLD (II) 682 1954/06 5 MT Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet & Co
SANDEFJORD 415 1929/02 2 MT Viriks Rederi A/S
SANDEFJORD 639 1950/01 5 MT Viriks Rederi A/S
ALFMAR 737 1969 3 MT A/S Sandvik
FUGLEHUK 669 1953/03 1 MT Hvalfangerselskapet Antarctic A/S
AGNI 550 1941/07 2 MT Aamodts Tankrederi A/S
SYLVANIA 674 1953/09 1 MT Aamodts Tankrederi A/S
   
https://www.sandefjordshistorie.no