MS/FLK KOSMOS III
Tilbake til søk
1945 Etter fredsslutningen i 1945 måtte Kosmos-selskapenes fangstmateriell bygges opp igjen fra grunnen av. De to flytende kokerier KOSMOS og KOSMOS II var begge gått med under krigen. De hvalbåter som var i behold, måtte gjennomgå en grundig reparasjon.
KOSMOS III ble kontrahert ved AB Götaverken allerede sommeren 1945, og levert 1. november 1947, tidsnok til å komme i fangst samme høst. For å kunne gjøre jobben måtte AB Gøtaverken utvide en av sine beddinger, da KOSMOS III ville bli 10.000 tdw større enn noen fartøy bygget på Gøtaverken tidligere. Som rent tankskip kunne hun laste 27.100 tonn.
1947 Bygget som hvalkokeri KOSMOS III ved AB Gøtaverken, Gøteborg, Sweden for A/S Kosmos (Anders Jahre & Co A/S), Sandefjord. Overlevert 01/11-1947.
Dette var et meget moderne kokeri bygget som kombinert hvalkokeri og tankbåt med helsveiset skrog.
All drift av kokeriet og vinsjer som tilhørte produksjonsutstyr var elektrisk drevet. Produksjonsutstyret hadde egen kraftproduksjon, etter samme prinsipp som på en oljeplattform i dag (!).
Grunnet dieselfremdrift kunne skipet flytte seg med full fart også under full produksjon.
Forlater Sandefjord med kurs for Sydishavet 07/11 med Mauritz Marthinsen, skytter på KOS 33, som fangstbestyrer og Per W. Lea som skipets fører. Turen gikk via Las Palmas og Walvis Bay før man var på fangstfeltet 10/12. Sesongen 1947/48 fanget man for Fellesfangsten. Dette året hadde man hvalbåtene KOS XII, KOS XV (skolebåt), KOS 30, KOS 32, KOS 33, KOS 35 (b.1942 ex SEEROBBE), KOS 36 (ex NOR II, LOME), KOS 38, NOR III (eid av den Norske Stat), HVAL XI og BUSEN 4. Totalt 11 hvalbåter.
1948 Resultatet av sesongen 1947/48 ble 90.048 fat hvalolje. Kokeri og hvalbåter gikk fra feltet 01/04. Ankomst Cape Town 09/04 og gikk videre til Walvis Bay hvor hvalbåtene samles før kokeriet setter kursen for Sandefjord.
Forlater Sandefjord med kurs for Sørishavet for sesongen 1948/49 med hvalbåtene H. J. BULL (b 1936), KOS XV (bøyebåt), KOS 26, KOS 27, KOS 29, KOS 32, KOS 33, KOS 36, KOS 39, KOS 41, KOS 43 (ex TREFF VII) og korvetten ARNFINN BERGAN. Bestyrer var Per W. Lea. Spermfangsten startet 17/11-1948, langhvalen 15/12-1948.
1949 Fangsten avsluttet 26/03-1949. Totalresultat for sesongen 1948/49 ble 126.528 fat.
Forlater Sandefjord 17/10 med kurs for Sydishavet og sesongen 1949/50. Turen går via Aruba og til Walvis Bay hvor hun møter flåten av hvalbåter 22/11-1949. Ankommer isen 06/12-1949 med hvalbåtene KOS 10, KOS 12, KOS 27, KOS 29, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 36, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS 45, H. J. BULL og korvettene ARNFINN BERGAN og ASBJØRN LARSEN (som slepebåt). Bestyrer for sesongen var Per W. Lea. Spermfangsten startet ved ankomst 06/12-1949.
1950 Total produksjonen for sesongen 1949/50 ble 143.736 fat, derav 10.812 fat spermolje.
Forlot Sandefjord med kurs for Gøteborg 27/07 for reparasjon og vedlikehold. Var innom Oslo for å ta om bord et par nye Kværner apparater..
Forlater Sandefjord på høsten med hvalbåtene KOS 27, KOS, 29, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 36, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS, 45, KOS 47, H. J. BULL, ARNFINN BERGAN og ASBJØRN LARSEN (slepebåt). Totalt 14 hvalbåter.
1951 Resultatet for sesongen 1950/51 ble 141.734 fat.
Satt inn i tankfart på sommeren. Gikk to turer på Persiske Gulf til Europa med råolje.
På høsten gikk KOSMOS III igjen mot Sydishavet. Bestyrer var igjen Per W. Lea. Denne sesongen opererte man med hvalbåtene KOS 27, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 35, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS 45, KOS 47, KOS 48, KOS 50, H. J. BULL, ARNFINN BERGAN og ASBJØRN LARSEN (første året som fullverdig hvalbåt). Totalt 15 hvalbåter.
1952 Denne sesongen var ukeproduksjonen oppe i 25.200 fat hvalolje. Det er den største produksjonen som noensinne er blitt prestert på en uke i Sydishavet
Resultatet for sesongen 1951/52 ble 141.734 fat. KOSMOS IV ble beste norske kokeri denne sesongen. Kokeriet KOSMOS III kombinerte hjemreisen med tur fra feltet til Persiske Gulf for å hente en last råolje for Rotterdam. En del av mannskapet ble med og ble sendt hjem fra lossehavn. En del av mannskapet kom hjem med KOSMOS IV som var ventet hjem 12/04. Noen ble også sendt hjem med hvalbåtene.
En del av mannskapet dro hjem i fly fra Amsterdam etter denne sesongen. Under lossing av olje i Rotterdam mønstret 3 personer av og dro med Fred. Olsen charter fly fra Amsterdam til Jarlsberg flyplass ved Tønsberg. Under innflygningen var flyet kommet ut av kurs og 05/05 kl 22.55 om kvelden endte ferden i en fjellvegg i Drangedal. Av 25 hvalfangere og en flybesetning på 4 omkom 8 hvalfangere og 3 av flybesetningen.
Ikke i fangst for sesongen 1952/53, men ble operert som regulær tanker. Grunnen var lønsomhet og store oljelager av hvalolje.
KOSMOS III settes inn i tankfart. Avgikk Kiel 27/10 med kurs for Mina al Ahmadi i Persiske Gulf.
1953 Under sesongen 1952/53 var det ingen fangst, men tankfart.
På høsten igjen klar for en ny sesong i isen. Denne gang skulle hun operere med 13 hvalbåter. Hvalbåtene som var med var KOS 27, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 35, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS, 45, KOS 47, KOS 48, KOS 50, H. J. BULL, ARNFINN BERGAN og ASBJØRN LARSEN.
Som fangstbestyrer var også dette året Per W. Lea.
Motortanker JALTA og MOSNA var innleid som transportskip for sesongen.
1954 Under sesongen døde ekspedisjonens Kaptein Per W. Lea og Kjell Tholfsen tok over. Resultatet for sesongen 1953/54 ble 107.136 fat.
På høsten igjen klar for en ny sesong i isen. Denne gang skulle hun operere med 13 hvalbåter. Hvalbåtene som var med var KOS 27, KOS 30, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 40, KOS 44, KOS 45, KOS, 48, KOS 49, ARNE SKONTORP (ex KRAFT, ex korvett b 1941), ARNFINN BERGAN og ASBJØRN LARSEN.
Som fangstbestyrer var dette året Kjell Tholfsen.
Motortanker JASPIS og KOSMOS V var innleid som transportskip for sesongen.
1955 Resultatet for sesongen 1954/55 ble 110.092 fat. Ankom Sandefjord 10/05 etter endt sesong.
KOSMOS III gikk til Kiel for årlig reparasjon og dokking 25/08. Et nytt fòrmelanlegg fabrikert av Myrens Verksted skulle monteres.
Ny sesong 1955/56 med 16 hvalbåter. KOS 24, KOS 27, KOS 32, KOS 34, KOS 38, KOS 39, KOS 40, KOS 44, KOS 45, KOS 46, KOS 49, KOS 50, ARNE SKONTORP, ASBJØRN LARSEN, KNURR og ARNFINN BERGAN. Thomas Hansen var bestyrer for sesongen.
1956 Resultatet for sesongen 1955/56 ble 116.154 fat.
Ankom Sandefjord 09/04.
Ny sesong 1956/57 med 12 hvalbåter. KOS 24, KOS 27, KOS 28, KOS 32, KOS 40, KOS 46, KOS 49, KOS 50, H. J. BULL, ARNE SKONTORP, ASBJØRN LARSEN og ARNFINN BERGAN. Thomas Hansen var bestyrer for sesongen og transportbåt var JASMIN (II).
1957 KOS 50 mister under fangst en skutt og flagget hval etter tyveri utført av en russisk hvalbåt 24/01. KOS 49 blir 25/01 frastjålet hval av en russisk hvalbåt. To finnhvaler avmeldes til kokeriet etter flagging og påsatt peilesender. Bøyebåt KOS 28 med Lyng som skipper blir dirigert til henting. Ved ankomst blir man oppmerksom på at en av hvalene er tatt under slep av en russisk hvalbåt. Været er klart, sjøen flat og merkeflagget på hvalen viser hvem som er eier
KOSMOS III hadde et anselig hvaltall denne sesongen. Det ble 199 blå, 1.398 finn, 158 sperm og 2 seihval, til sammen 1.757 hval. Omgjort i beregnet hval blir 1146 Utgjør 1 olje blir det 129 734 fat hvalolje og 7684 fat sperm, til sammen 137 418 fat. Anløp Cape Town 27/03. Etterlot hvalbåtene Kos 40, Kos 50 og Asbjørn Larsen for summeropplag og klargjøring for neste sesong. Ankom Sandefjord 20/04.
Ny sesong 1957/58 med 12 hvalbåter. KOS 24, KOS 27, KOS 32, KOS 40, KOS 45, KOS 46, KOS 48, KOS 49, KOS 50, H. J. BULL, LEIF WELDING (omb til hvalbåt 1951)og MILLIAM KIHL. Thomas Hansen var bestyrer for sesongen. Transportbåt var JARENA (I).
1958 Resultatet for sesongen 1957/58 ble 103.546 fat.
Avgikk feltet 17/03 og ankom Sandefjord 23/04.
Ny sesong 1958/59 med 12 hvalbåter. KOS 24, KOS 27, KOS 32, KOS 40, KOS 45, KOS 46, KOS 48, KOS 49, KOS 50, H. J. BULL, LEIF WELDING og MILLIAM KIHL. Thomas Hansen var bestyrer for sesongen. Transportbåt var JALTA (I).
Gikk til Kiel for reparasjon 13/08.
1959 Resultatet for sesongen 1958/59 ble 92.136 fat. Fangsten avsluttes 07/03 og kursen blir satt hjemover til Sandefjord. Ankom Rotterdam 19/04 for lossing. Gikk videre 25/04 og ankom Sandefjord 27/04.
Ny sesong 1959/60 med 9 hvalbåter. KOS 32, KOS 47, KOS 48, KOS 50, KOS 51 (ex SUDERØY XVI), KOS 53 (b. 1959), MILLIAM KIHL, ASBJØRN LARSEN og SUD (ex SUDERØY XIV/MÜCKE).
Thomas Hansen var bestyrer for sesongen. Transportbåt var JACINTH (I).
1960 Resultatet for sesongen 1959/60 ble 79.341 fat
Ny sesong 1960/61 med 9 hvalbåter. KOS 31, KOS 33, KOS 40, KOS 46, KOS 48, KOS 50, KOS 52 (ex SUDERØY XVII), KOS 53, KOS 54 (ex SUDERØY XV), ASBJØRN LARSEN og A. E. LARSEN. Sverre Andreassen var fangstleder/skytter for sesongen. Kaptein var Karl E. Gran. Transportbåt for sesongen var KOSMOS V (I).
1961 Resultatet for sesongen 1960/61 ble 85.449 fat. Gikk fra feltet 08/04. Ankom Sandefjord 06/05.
Solgt til Taiyo Gyogyo KK, Japan for 55,5 mill kroner sammen med 5 hvalbåter og den tildelte kvoten på 700 blåhvalenheter.
Forlot Sandefjord 01/08 med kurs for Oslo for dokksetting og inspeksjon før overlevering 04/08. Omdøpt NISSHIN MARU NO 3. Med seg til Japan hadde den også hvalbåtene KOS 33 (ex PENANG (1943)), 45 (1949), 51 (ex SUDERØY XVI (1952)), 52 (ex SUDERØY XVII (1953)) og 54 (ex SUDERØY XV (1951)). Suderøy-båtene innkjøpt etter at kokeriet SUDERØY avsluttet sin fangstkarriere etter sesongen 1958/59.
1968 Antatt siste sesong i Sydishavet.
1977 Solgt til Nippon Kyodo Hogei KK, Tokyo under samme navn.
1991 Solgt til Kyodo Senpaku Kaisha Ltd., Tokyo.
1945 In 1945, at the end of World War II the Kosmos-companies whaling fleet had to be rebuilt from scratch. The two floating factories KOSMOS and KOSMOS II was lost during the war. Those catchers still available, had to go through a major repair. KOSMOS III were ordered at A/B Götaverken already the summer of 1945 and delivered in 1947, soon enough to get to business for the season of 1947/48.
1947 Built as floating whaling factory KOSMOS III by AB Gøtaverken, Gøteborg, Sweden for A/S Kosmos (Anders Jahre & Co A/S), Sandefjord. Handed over to her owners on 01/11-1947.
The new factory was in fact a very modern built factory. All machinery in the factory, as well as winches belonging to the production, were electric driven. All production equipment had a common separate power production, just as seen on modern oil drilling units today! And as an extra security, a modern diesel engine for propulsion, made it possible to move the ship in full speed, even if there was full production in the factory.
Departed port of Sandefjord heading for the whaling ground on 07/11 with mr Mauritz Marthinsen as whaling manager and mr Per W. Lea as master. On visit to Las Palmas and Walvis Bay before arrival the whaling ground. The season of 1947/48 was in the sign of the «Fellesfangsten».
Cather this season was the KOS XII, KOS XV, KOS 30, KOS 32, KOS 33, KOS 35, KOS, 36, KOS 38, NOR III, HVAL XI and BUSEN 4. A total of 11.
1948 The total result of the season 1947/48 was 90.048 bbl of whale oil.
Departed Sandefjord in the fall of 1948 heading for the Southern Seas for the season of 1948/49 with catcher H. J. BULL, KOS XV (buoy boat), KOS 26, KOS 27, KOS 29, KOS 32, KOS 33, KOS 36, KOS 39, KOS 41 and the Flower class corvette ARNFINN BERGAN as tug.
Whaling manager was mr Per W. Lea. The spermacett season commenced on 17/11-1948, general whaling commenced on 15/12-1948.
1949 Whaling for season of 1948/49 ended on 26/03-1949. Total result og the season was 126.528 bbl.
Left Sandefjord for the season of 1949/50 in the Southern Seas on 17/10-1949. The course was set for Aruba to store up bunkers and to Walvis Bay to meet her cathers. Arrived on 22/11-1949. Arrived the whaling ground on 06/12-1949 with her catcher KOS 10, KOS 12, KOS 27, KOS 29, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 36, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS 45, H. J. BULL and the corvette ARNFINN BERGAN and ASBJØRN LARSEN. Whaling manager was mr Per W. Lea. Sperm whale season commenced on 06/12-1949.
1950 Total production for the season of 1949/50 was 143.736 bbl, whereas 10.812 bbl was sperm oil.
Leaving Sandefjord in the autumn again for the season of 1959/51. This season whaling with the catcher KOS 27, KOS, 29, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 36, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS, 45, KOS 47, H. J. BULL, ARNFINN BERGAN and ASBJØRN LARSEN. A total of 14 catchers.
1952 The season of 1951/52 a week production could reach abt. 25.200 bbls of whale oil. This was the biggest amount of oil produced during one week ever since at the whaling Ground of the Antartic Ocean.
The result of the season was 141.734 bbl.
Some of the crew went home from Amsterdam after this season. During discharge of oil in Rotterdam, 25 whalers signed off and went with Fred. Olsen charter flight from Amsterdam to Jarlsberg Airport at Tønsberg. During the flight, the plane had come out of course and 05/05 at 22.55 in the evening the journey ended in a mountain wall in Drangedal. Of the 25 whalers and a flight crew of 4, 8 whalers died and 3 of the flight crew.
Did not partisipate in whaling during season 1952/53. She was operated as a regular crude oil tanker.
1953 During the season of 1952/53 there was no whaling, only crude oil trading.
At the autumn she was made ready for a new season on the whaling ground in south. This she was operating with 13 catchers. Her catchers was KOS 27, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 35, KOS 38, KOS 41, KOS 43, KOS, 45, KOS 47, KOS 48, KOS 50, H. J. BULL, ARNFINN BERGAN and ASBJØRN LARSEN.
Mr Per W. Lea was the expeditions manager.
Motor tanker JALTA and MOSNA was hired as transport and supply vessels during the season.
1954 During the season Mr Per W. Lea dies and Mr Kjell Tholfsen had to take over. The result of the season 1953/54 ended with 107.136 bbl as a total.
At the autumn again ready for a new season in the Southern Seas. This time operating with 13 catchers. Her catchers was KOS 27, KOS 30, KOS 32, KOS 33, KOS 34, KOS 40, KOS 44, KOS 45, KOS, 48, KOS 49, ARNE SKONTORP, ARNFINN BERGAN og ASBJØRN LARSEN.
As whaling manager was this season Mr Kjell Tholfsen.
As transport and supply vessel was hired motor tanker JASPIS and KOSMOS V.
1955 The result for the season 1954/56 was 110,092 barrels
1956 The result for the season 1955/56 was 116,154 barrels.
1957 The result for the 1956/57 season was 137,418 barrels.
1958 The result for the 1957/58 season was 103,546 barrels.
1959 The result for the season 1958/59 was 92,136 barrels.
1960 The result for the 1959/60 season was 79,341 barrels.
1961 The result for the season 1960/61 was 85,449 barrels.
Sold to Taiyo Gyogyo KK, Japan for NOK 55.5 million along with 5 whalers and the allocated quota of 700 blue whale units.
Departed Sandefjord 01/08 with course for Oslo for drydocking and inspection before handover 04/08. Renamed NISSHIN MARU NO 3. With it to Japan it also had the whale catcher KOS 33 (ex PENANG (1943)), 45 (1949), 51 (ex SUDERØY XVI (1952)), 52 (ex SUDERØY XVII (1953)) and 54 (ex SUDERØY XV (1951) )). The Suderøy boats purchased after the factory SUDERØY ended her whaling career after the 1958/59 season.
1968 Expected last season in the Antarctic Ocean.
1977 Sold to Nippon Kyodo Hogei KK, Tokyo under the same name.
1991 Sold to Kyodo Senpaku Kaisha Ltd., Tokyo.
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
_20211111_2025139469.jpeg)
-
KOSMOS III
_20211111_2025159812.jpeg)
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
_–_kopi_20211111_2216535322.jpeg)
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
_20211111_2247167502.jpeg)
-
HYREKONTRAKT KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
HYREKONTRAKT KOSMOS III
-
HYREKONTRAKT KOSMOS III
-
KOSMOS III
-
KOSMOS III
Klipp fra en avis i 1947
KOSMOS III av stabelen
Göteborg stod i dag helt i Norges tegn, nøiaktigere uttrykt i Vestfolds tegn eller enda nøiaktigere i Sandefjords tegn. Anders.Jahres allerede sagnomsuste 25 000 tonns hvalkokeri «Kosmos III» skulde gå av stabelen, og Götaverkens by gikk helt op i begivenheten, som ikke bare var en begivenhet i norsk skibsfart, men også i svensk verkstedsindustris historie. Lenge for sjøsettingen skulde finne sted, begynte folk å samle sig langs bryggene vis a vis Götaverkens veldige anlegg, hvor dagens «hovedperson» ruvet som en kjempe blandt ellers velvoksne fartøier, hvoriblandt den nye svenske krysser STOCKHOLM som allerede lå på vannet. Den norskfødte «grosshandlare», fru Mark, født Monrad-Aas, døpte kjempen. «Måtte lykken følge dig - og det flagg du bærer», sa hun. Det er meningen at «Kosmos III- skal gå i tankfart mellem sesongene.
Dette er fra et utklipp fra Jern & Metall's beskrivelse av kokeriet i 1948
Hvalkokeriet KOSMOS III en flytende fabrikk
Jahregruppen -- sorn også er eiere av KOSMOS III representerer i dag 45 % av norsk hvalfangst.
Å foreta utstyr og komplettere forsyninger m.v. til en båt av KOSMOS III's størrelse er noe av
en begivenhet, som krever både omtanke og erfaring. Dette vil man også forstå ved en nærmere
oversikt over de dimensjoner et slikt kokeri har.
KOSMOS III er det største fartøy som er bygd i Skandinavia og overtreffer temmelig meget de
fartøyer som tidligere har vært de største som er gått ut fra nordiske skipsverfter. KOSMOS III laster
25 000 tonn dw. på et dyptgående av 35'-1 3/8", og har mer enn 7 000 tonn større lasteevne enn de
hittil største fartøyer, en serie tankbåter, på 17-18 000, og hvorav de fleste er bygd ved Götaverken.
Ved en sammenligning bør man imidlertid ta i betraktning at KOSMOS III på grunn av den omfattende
og tyngende fabrikkutrustningen har mindre lasteevne enn om fartøyet var bygd utelukkende som
tankfartøy, da lasteevnen ville gått opp i 27 000 tonn dw.
Store verksteder og laboratorier ombord.
For at man skal kunne utføre de reparasjons- og fornyelsesarbeider som kan bli nødvendige
under oppholdet på feltet, finnes det ombord i KOSMOS III bl.a. et mekanisk verksted, en smie,
sveiseverksted, elektrisk verksted osv. En karakteristisk detalj for dette kokeri er skytternes
kruttforråd, to ganske store rom lengst akter i fartøyet. Det finnes også et kjemisk laboratorium, hvor
ekspedisjonens kjemiker kommer til å arbeide.
KOSMOS III er bygd til Det norske Veritas' høyeste klasse for hvalfangstfartøyer. Besetningen
og fangstmannskapet teller tilsammen ca. 400 mann og kan oppdeles i 3 grupper: kokeriets egen
besetning, besetningen på hvalbåtene og personalet som arbeider i fabrikken ombord. Den siste
gruppen som omfatter ca. 150 mann, består av fabrikkarbeidere, handverkere, formenn, inspektører
o.a. De står under ledelse av første styrmann og en driftsingeniør. Første styrmann har ledelsen av
arbeidet på planen og driftsingeniøren ledelsen av fabrikken. Hvalbåt mannskapene bor vanligvis
ombord i kokeriet under reisen til og fra fangstfeltet, men på feltet bor de på hvalbåtene.
Kosmosselskapets hvalbåter legges gjerne opp i Walvis Bay mellom sesongene, idet selskapet har et
reparasjonsverksted der. KOSMOS III skal fange med 10 hvalbåter.
Konstruktørene til KOSMOS III er firma Arnesen, Christensen & Co. A/S, som er
Kosmosselskapets tekniske konsulenter. Firmaet siterer Anders Jahre som nr. 1 av norske
skipskonstruktører. Med KOSMOS III har de igjen vist sin høye standard. Fagfolk peker særlig på
kokeriets høye fart som er oppsiktsvekkende, og som for en vesentlig del skyldes "SPECIFIC"-
formen, som firmaet har valt for dette kokeri.
De tallrike underleverandører i inn- og utland har hver på sitt felt levert ypperlig arbeid. Vi vil
gjerne fremheve Kværner Brug A/S, som har levert de såkalte Kværner-apparater (koker) til
KOSMOS III, og hvis produksjon er et av de viktigste ledd i hvalfangerflåtens gjenreising.
Som det fremgår av foranstående, er hvalfangsten også avhengig av en stor gruppe kvalifiserte
fagarbeidere, og når dette skrives, er nettopp tidspunktet inne da en rekke av våre medlemmer fra
forskjellige steder i landet mønstrer for å dra ut på hvalfangst, en del på verkstedet ombord i kokeriet
og andre ved reparasjonsverkstedene i land ved fangstfeltet. Og mange gjentar disse turene år etter
år, som krever både savn og oppofrelser både fra dem selv og deres familier.
Les også utdrag fra Dag Bakka jr's artikkel om "Specific"-typen under "Gamle skip og skipstyper" i Norges
Handels & Sjøfarts Tidende onsdag 17.mars 1976:
"SPECIFIC"-typen
Like etter krigen lanserte skipskonsulentfirmaet Arnesen, Christensen & Co. en ny skipstype
kalt "Specific-typen". Det dreide seg her mer om en konstruksjonsform. Specific-type-formen baserte
seg på en smalere bunn og en bredere dyplastlinje, med skrå skipssider, som bl. a. gav økonomi i
ballast og bedre stabilitet.
Typen hadde shelterdekk med maskinen akter, og ble bygget både som damp- og motorskip.
Hoveddekket var uten spring, mens shelterdekket var gitt en viss spring for og akter.
Ved flere av de store hvalkokerier som ble bygget i disse årene, ble Specific-ideene benyttet.
Dette konsulent-firmaet var også det ledende på dette område.