Rederi: Cia. Argentina de Pesca S.A.,

Compañía Argentina de Pesca Argentinas fiskeselskap) var et argentinsk selskap som ble opprettet på initiativ av den norske hvalfangeren og oppdageren Carl A. Larsen. Selskapet ble opprettet 29. februar 1904 av tre utenlandske statsborgere bosatt i den argentinske hovedstaden Buenos Aires, den norske konsulen P. Christophersen, amerikaneren H.H. Schlieper og den svenske bankmannen E Tornquist. Carl A. Larsen var selskapets leder og i organiserte i den forbindelse oppbyggingen av hvalfangststasjonen Grytviken på  Sør-Georgia, som var den første landbaserte hvalfangststasjonen i Antarktis.

Compañía Argentina de Pesca søkte om britiske hvalfangstlisenser ved den britiske legasjonen i Buenos Aires. Lisensen ble innvilget av guvernøren på Falklandsøyene (som Sør-Georgia den gang var en del av) 1. januar 1906.

I 1960 la Compañía Argentina de Pesca ned sin virksomhet på Sør-Georgia og solgte hvalfangststasjonen Grytviken til Albion Star (South Georgia) Ltd. fra Falklandsøyene.

Kilde: Wikipedia

Fra Sandefjords Blad 24/10-1953 i anledning Pesca’s 50 års jubileum.

Cia Argentina de Pesca har begynt sin 50. sesong

Grytvika, verdens eldste landstasjon som fortsatt er i drift

I november 1904 skjøt C. A. Hansen den første hval på Syd-Georgias kyst

Hvalfangstrederiet Compania Argentina de Pesca og hvalstasjonen Grytvika er nu gått inn i sin 50. sesong. I november-måned 1904 kom den første barken «Louise» til Grytvika og fangsten blev satt igang. Firmaet og landstasjonen kan derfor feire jubileum.

Da fangstpioneren C. A. Larsen dro sydover for å anlegge den første hvalfangststasjonen på Syd-Georgia, den stasjon som er den eldste sådanne som fortsatt er i fangst og som har drevet kontinuerlig, hadde han hyrt Carl A. Hansen som skytter, og det blev han som skjøt den første hvalen der nede.

C. A. Larsen fikk anledning til å være med Otto Nordenskjølds sydpolekspedisjon i 1902 med det norske skipet «Antarctic». Dette var imidlertid ikke Larsens første tur til sydpoltraktene. Allerede i 1893 og 1894 hadde han vært sydover med selfangeren «Jason» og undersøkt fangst forholdene, og han blev mere og mere overbevist om at her var det store muligheter for moderne hvalfangst.

Efter turen med Nordenskjøld gikk C. A. Larsen igang med å, samle den fornødne kapital i Buenos Aires til starting av et hvalfangstselskap, Argentinske forretningsfolk blev interessert og «Cia. Argentina de Pesca» blev startet. Formålet var å drive fangst fra en stasjon på Syd-Georgia. Sommeren 1904 var C. A. Larsen i Norge for å skaffe tilveie det fornødne materiell.

C. A. Larsen hadde funnet et fortrinnlig sted som egnet seg utmerket til anleggelse av en hvalstasjon. På Syd-Georgias nordøstlige del fantes der en fin havn hvor blant annet selfangerne hadde etterlatt seg noen gryter. Efter dette satte C. A. Larsen navnet Grytvika på bukten- Argentina de Pesca begynte forsiktig med et spekkokeri og selve anlegget blev bygget i Sandefjord. Det blev fraktet fra Norge i sine enkelte deler og montert i Grytvika. Også alt fangst- og stasjonsutstyr kom fra Sandefjord.

Det var Framnæs mek. Værksted som bygde den første hvalbåten som fikk navnet «Fortuna». Den var efter datidens forhold meget stor og sterk og var vel egnet for å klare de harde værforhold. Dessuten skaffet C. A. Larsen seg to transportfartøyer, barken «Louise» og en skonnert.

Som mannskaper til bedriften lot C. A. Larsen forhyre nordmenn både til båtene og til selve stasjonen. Hele oppbygningen og ledelsen av fangststasjonen hadde Larsen ansvaret for. 

Den 16. november 1904 kom så «Louise» til Grytvika og hvalfangst fra Syd-Georgia kunne begynne. Det blev hvalskytter Carl A. Hansen, Breili, som skjøt den første hvalen hvilket naturligvis var en stor begivenhet for landstasjonen og selskapet.

I årenes løp er det naturligvis foregått store forandringer i Grytvika. Helt fra starten av har man vært i aktivitet for å skape en moderne hvalfangststasjon som er henvist til å drive sin fangst med utgangspunkt fra land.

Allerede tidlig viste det seg behov for å bygge en kraftstasjon som kunne forsyne hele anlegget med elektrisk kraft. Men efterhvert som det hele blev mere og mere utbygget, måtte man gå til utvidelse av kraftstasjonen i 1928, hvilket er en av de store forandringer som er foretatt. Det var ingeniør Sæthersmoen med sine folk som stod for denne forandringen. Nu kan man forsyne hele hvalfangststasjonen med elektrisk kraft under den forutsetning av at der er vann nok i vannreservoaret som er bygget oppe i fjellet. Hvis det imidlertid viser seg å være for lite vann får man til vederlag installere to 100 kilowatts Henlys Dieselaggregater. 1928 var også et merkeår forøvrig idet man da fikk montert en ny moderne flytedokk med en kapasitet på 600 tonn. Denne dokken blev merket og laget ved Framnæs mek. Værksted og fraktet sydover og montert av en spesiell arbeidsstokk fra Framnæs.

Flytedokken er siden laget større, idet dokken i 1950-51 blev trukket på land og laget 7 meter lenger. Den er nu så stor at den kan ta de alminnelige store hvalbåtene av Smith Docks type.

I 1929; blev innlagt oljefyring både på stasjonenen og ombord i båtene hvilket naturligvis var til stor fordel for driften. I de senere år er det foretatt utvidelser av både plateverkstedet og maskinverkstedet. Videre var man på grunn av overgangen til oljefyring nødt til å utvide lagerplassen for fyrolje. Nu er kapasiteten for fyrolje 8.500 tonn. - Tanklagerplass for hvalolje er også øket efter behovet.

I forbindelse med den anlagte guanofabrikken er det efter siste verdenskrig bygget et moderne kjøleanlegg og i samme bygning med det moderne maskinverkstedet ligger limvannseperatorhuset som for første gang er i full drift denne sesongen. Slakteri og pølsemakeri mangler heller ikke på stasjonen. Alle reparasjoner av selskapets hvalbåter blir foretatt på stasjonen i vinterhalvåret. Det er bare «Orca» og «Don Miles» som fikk oljefyring samt en hvalbåt som fikk skiftet ut sine fyrganger, som har gått den lange veien til Norge for å foreta disse forandringer.

Det er omkring 90 mann som er i aktivitet på stasjonen i vinterhalvåret. Bare en liten prosent av disse er nordmenn, idet ca. 70 mann er andre nasjonaliteter. I løpet av dette halvåret foretas foruten reparasjoner en masse vedlikeholdsarbeider samt nybyggingsarbeider.

I de senere årene har man tatt i bruk en 2 etasjes funksjonærbolig samt en mannskapsbarakke til 92 mann. Det hele er tidsmessig, idet man har innlagt centralvarmeanlegg, bad og den komfort som gjør boligene moderne og gode. Videre har Grytvika sin egen kirke, og man har hatt en prest der nede tidligere. Der er kino og naturligvis har stasjonen sin egen idrettsforening. Idrettsbanen ble i løpet av forrige sesong utvidet og forbedret ganske vesentlig.

lalt er der knyttet vel 400 mann til Grytvika og stasjonen har seks hvalbåter og en bøyebåt i aktivitet. Cia Argentina de Pesca har inntil i det senere hatt to transportbåter i aktivitet, nemlig «Harpon» og «Ernesto Tornquist». Som kjent forliste sistnevnte på Syd-Georgia 12. oktober 1950. Ved siden av pioneren C. A. Larsen har direktør Fridthjof Jacobsen spilt en ledende rolle i selskapet. Jacobsen var méd helt fra 1904 den gang selskapet blev startet, og fra 1914 til 1920 ledet han fangsten på Grytvika. I 1922 var han direktør i selskapet. Han er hedret med ridderkorset av St. Olav.

Victoria Espesen, A. M. Abrahamsen Midtgaard, Søren Fagerli og Aksel Karlsen har vært bestyrere på. Syd-Georgia og nu er det ingeniør Harald Larsen som bestyrer landstasjonen