Rederi: Peter Anton Grøn 1833-1903

Peter Anton Grøn (født 8. August i Sandefjord 1833-død 1. Oktober 1903) kom fra en sjømanns- og rederfamilie.

Han var dattersønn av lensmann og reder Thor Klaveness datter Anne Amalie (1797-1873) som giftet seg med Thor Klaveness fetter Hans Erikssønn Grøn (1790-1864) i 1823. Han har egen gate oppkalt etter han

Peter Anton Grøn var bror av en annen reder og hvalfanger, Albert Grøn, som hadde 10 seilskuter og var den mest typiske i Sandefjords historie når det gjelder bruk av seilskuter i moderne hvalfangst.

P. A. Grøns pleiedatter, Therese ble i 1899 gift med Thor Klaveness sønnesønns sønn, skipsreder A. F. Klaveness, stifteren av rederiet A. F. Klaveness & Co, Lysaker.

P. A. Grøn ble på sine eldre dager den mest typiske rederskikkelse i Sandefjords historie ved overgang fra seil til damp.

Han ble reder for tilsammen 26 seilskuter på ialt 3.930 kl. Både han og Chr. Christensen var begge gift med døtre av skipper, kjøpmann og reder Lars Christensen (I) (1814-1856), og var således svogere. P. A. Grøn var gift med Ellen Cathrine (en av Lars Christensen (II) faddere)

1860 ble han ble i skipsfører på briggen AUGUSTA.

En stor del av Grøn-flåten gikk i fruktfart på Messina, mens flere av de øvrige gikk i langfart på Vestindia, Mexico og Brasil. Peter Anton Grøn var også medeier i skuter sammen med broren Albert Grøn og svogeren Christen Christensen.

1900 ble det bygget et dampdrevet lasteskip med treskrog for D/S A/S Telegraf (P. A. Grøn) som skulle få betydning for hvalfangsten.

Det ble bygget ved Skipsbyggermester Erik K. Lindstøls Verft i Sønderled nær Risør. Det fikk navnet TELEGRAF.

Skipsnavnet reflekterer at skipet ble utstyrt med trådløs telegraf, en nymotens innretning i sin tid. (Jf. det samtidige Grøn eide skipet, TELEFON).

1901 P. A. Grøn trekker seg tilbake som reder 19/03-1901 og overlater roret til sin pleiesønn, Karsten Grøn. Det var i 1897 at Karsten Grøn ble opptatt i rederiet.

Han ble nå eneinnehaver og eneste ansvarlige. Chr. Christensen var hans svigerfar, og A. F. Klaveness, Lysaker sin svoger! Karsten Grøn hadde sitt kontor i Storgaten 6

1903 blir TELEGRAF leid ut til A/S Ørnen ved Christen Christensen. Christensen ville prøve et dampskip som kokeri på Finnmarken og ved Svalbard.

Leien var 4.000 kroner pr. måned med et tillegg av 500 kroner hvis fangsten ble over 1.500 fat hvalolje.

Ved Framnæs mek. Værksted ble skipet innredet som et primitivt kokeri ('flydende trankogeri') med fire enkle åpene spekk kokere på dekk. Kokene kostet kr. 2.851,- og hadde en utkokningskapasitet på en hval per dag. For Christensen var dette et eksperiment, og var en av de første dampdrevede hvalkokeri under norsk flagg. Fangstbestyrer for ekspedisjonen var Alex. Lange.

Den 8. mai seilte ekspedisjonen fra Sandefjord. 14 mai 1903 kom TELEGRAF og hvalbåten ØRNEN fram til Hammerfest. Fangsten ble startet med base i Bellsund på Svalbard, og det ble fanget ved Svalbard, rundt Bjørnøya og utenfor Finnmark. Det var svært mye is i 1903, dette skapte store problemer for fangsten. Den dårlige kokekapasiteten til TELEGRAF var en annen årsak til det relativt svake resultatet. Ekspedisjonen fanget 57 hval, hvorav 45 blåhval. Noe som ga 1.960 fat. Av dette ble 1.718 fat utkokt oppunder Svalbard. TELEGRAF ble tilbakelevert til Grøn i september og tilbake stilt som lasteskip.

Erfaringen var at TELEGRAF var for liten. Men erfaringen med kokeriskip ga mersmak, og i oktober 1903 anskaffet Christensen sitt epokegjørende prosjekt, Fl/k ADMIRALEN.

Med Karsten Grøn startet en ny æra i Sandefjords skipsfartshistorie. Inntil satsingen på dampskip, hadde rederiet P. A. Grøn vært reder for i alt 26 seilskuter. Dette skjedde samtidig som unge Anton Fredrik Klaveness på Sverdstad (A. F. Klaveness de døde i 1904.) overtok dette rederiet. Også i rederiet til Hans Fredriksen, Langeby ble det satset på dampskip. A. F. Klaveness flyttet til Lysaker i 1907, og Hans Fredriksen (svoger av C. T. Gogstads rederi, startet i Oslo i 1897, også fra Sandefjord) flyttet til Oslo i 1906.        

I 1911 var Sandefjord norges fjerde største sjøfartsby med en dampskipsflåte på 95.302 brt og en seilskipsflåte på 28.899 brt. I 1914 var A. F. Klaveness norges tredje største og P. A.Grøn (Karsten Grøn) norges fjerde største rederi. Sandefjord hadde på denne tiden verdens største hvalfangstrederi, nemlig Peder Bogen med en kapital på kr. 5,5 millioner. Rederiet P. A. Grøn var eneste storrederiet som var igjen i 1914.

Det var Karsten Grøn som fikk rederiet til å endre fokus fra seil til damp. DS THERESE, DS TELEFON, DS TELEGRAF, DS TANKE, DS TURBIN og DS TROLD ble disponert av rederiet i denne perioden.

Etter P. A. Grøns død i 1903 ble rederiets virksomheter utvidet ytterligere.

I 1914, like for utbruddet av den første verdenskrig disponerte Karsten Grøn en flåte på åtte større dampskip, bl.a den, etter datidens målestokk, enorme DS SANDEFJORD på 11. 000 tonn dødvekt. De fleste av rederiets skip var bygget for malmtrafikk. Alle åtte var opptatt med utskipning av malm fra Narvik distriktet til utlandet. Til havner som Middlesborough, Rottedam og Montreal. I tillegg hadde man innleid fem andre fartøyer. Kort etter utbruddet av første verdenskrig og utryggheten om fremtiden solgte Karsten Grøn rederi og flåte til A. D. Christensen og Markus Stenseth. Rederiet ble så solgt videre til Christensens Dampskibsselskap (Christen Christensen jr (Christen Otto Julius Christensen), Christen Christensens yngste sønn som Chr. Christensen fikk med sin siste kone (lillesøster av hans første kone.) året etter. Rederiet P. A. Grøn skulle ikke forbli i Sandefjord. Allerede samme år ble det solgt utenbys. Skipene ble solgt videre til skipsreder Wrangell i Haugesund. Fra da av bestod Sandefjords dampskipsflåte hovedsakelig av fartøy spesielt beregnet på hvalfangst.

P. A. Grøn var ordfører i Sandefjord i flere perioder og i to perioder varamann til Stortinget. Fremdeles finnes en gate i Sandefjord oppkalt etter denne mannen. Enn så lenge--.

Kilde: Boken «FEMHUNDRE ÅR - og FEMTI», Sandefjords historie I og II

Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen