HELGERøDOMRåDET - FRA BLåSTEIN TIL SKRAVESTAD OG ØSTRE NES

Helgerødområdet - fra Blåstein til Skravestad og Østre Nes

Det er gjort mange funn på Helgerød, som forteller at det har vært bosettinger i området i flere tusen år. Her finnes bl.a. helleristninger fra mellom 2.000 og 5.000 år f. Kr., rester av graver fra bronsealderen (1700-500 f.Kr.), og det er gjort funn fra både eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e. Kr.) og fra vikingtiden (800–1.050 e. Kr.). Her finnes også flere bygdeborger fra vinking-tiden eller enda eldre tider.

 

Helgerød har fra gammelt av vært et typisk jordbruksområde. Mange av de gårdene vi kjenner i dag, har en felles historie; de var først eid av bønder, men ble Kirkens eiendom i middel-alderen (fra kristningen av landet og fram til 1500-tallet). Etter reformasjonen (1530-tallet) ble gårdene overtatt av Kronen, dvs. Kongen, og ble adels- og grevegods. Blant eierne på denne tiden finner vi ikke bare Treschow o.a. «lokale» rikfolk, men også danske-kongens stattholderne i Norge, Peder Griffenfeld og Ulrik Fredrik Gyldenløve. Etter at adelen ble avviklet i Norge, i kjølvannet av Grunnloven av 1814, ble gårdene utover på 1800-tallet solgt til bøndene som selveierbruk, og dermed var «ringen sluttet».

 

Kilder fra senmiddelalderen (1300-1500 e. Kr.) omtaler veien fra Sandar kirke til Helgerød og Skravestad, men veien er nok atskillig eldre; sannsynligvis har den eksistert som ridevei siden gårdene her ble bygget. Veien fra Slenes over Skåren og Rove til Løken og Feen i Stokke, er en gammel kjerrevei, også den like gammel som de eldste gårdene lang veien. Senere ble veiene utbedret, spesielt etter at vi fikk motorisert trafikk, bl.a. ble veien ut til Helgerød etter mye «om og men» utbedret og gjort bredere, slik at både biler og busser kunne benytte den.

 

I tillegg til jordbruk, var skuteverft en sentral virksomhet på 1700- og 1800-tallet, spesielt på Skravestad og Sand. Da bodde og eide flere redere og skippere bl.a. Skravestadverket og Sand Søndre, og drev skutebygging. På 1700-tallet konkurrerte Knut Hanssøn Skravestad med Lars Andersen Bugården om å være Sandars største skipsbygger. Senere eide Nicolay Bull både gården og skuteverftet, og drev verftet med en stor arbeidsstokk. Virksomheten var så stor at Bull til tider var Sandars rikeste mann.

 

På Skravestadverket ble det også drevet et eget saltverk i ca. 20 år, på begynnelsen av 1700-tallet. Nærmere vår egen tid finner vi også andre mindre næringer i området, bl.a. Bergan landhandel, som var en av de første landhandlene i Sandar, Anton Timber AS på Rønn, som solgte bl.a. motorsager og verneklær, og Bondens Gartneri og Hagesenter på Sjuve, som var i drift fra midt på 1960-tallet og fram til tidlig på 2000-tallet.

 

I 1953 startet driften av Skravestad guttehjem. Til grunn lå et legat, opprettet av søskenparet Gunhild og Johannes Berg, som eide Pukkestad gård i siste del av 1800-tallet. Før sin død testamenterte de midler til etablering av et hjem for «uforsørgede, men ikke vanartede barn». I 1952 kjøpte legatets styre gården Skravestad Nordre, og drev gården som guttehjem fram til 1980. Da overtok Vestfold Fylkeskommune driften av hjemmet, fram til den ble avviklet i 1992.

 

Først etter reformasjonen begynte Staten å interessere seg for skole og utdanning, og vi fikk etter hvert egne skolelover. I 1743 ble Sandeherred delt i to skoledistrikter; et i nord-vest og et i sør-øst, med 6 skolekretser i hvert. Hvert distrikt fikk en egen «skoleholder», som holdt omgangsskole for barn i alle kretser 2 måneder i året. I 1860 ble det lovfestet at all under-visning skulle foregå i egne, faste skolehus, og fra 1863/1864 foregikk undervisningen i Skravestad krets på gården Melsom Skravestad. 10 år senere, i 1874 fikk Skravestad egen skole, Slenes skole. Etter at 7-årig skole ble innført i 1889, ble skolen for liten og måtte bygges på. I 1905 brant skolen ned, og kommunen vedtok da å bygge ny skole på «Kløver-bakken» på Helgerød. Samtidig ble kretsen utvidet, slik at den også omfattet mesteparten av gamle Gjekstad krets, og ble dermed en av de største kretsene i kommunen. I årene som fulgte, vokste elevtallet, og i 1914 måtte skolen utvides. Senere, i 1958 ble ny skole bygget og tatt i bruk på Helgerød, der skolen fortsatt ligger.

 

Det har gjennom årene vært et rikt frivillig arbeid i områdene. Helgerød sanitetsforening, stiftet i 1927, kunne i 1976 åpne bygget «Kløverbakken», som i dagligtale bare ble kalt Helgerød Eldresenter, og Helgerød Indremisjon, stiftet i 1920, etablerte Helgerød Bedehus-misjon, som høsten 1940 kunne innvie Helgerød Bedehus ved Helgerød-grenda. Sentralt i det frivillige arbeidet har også Helgerød Idrettslag stått. Klubben ble stiftet i 1937. Det var ski-sporten som lå bak oppstarten og som sto øverst på listen over aktiviteter den første tiden, men snart kom også fotball og håndball i gang. Den første fotballbanen lå på et jorde ved Enge-krysset, nede ved vannet, og kunne ikke brukes når det var høyvann. I 1954 fikk laget en mer skikkelig bane, på «Skauløkka» på Nes-skogen, der Helgerød Idrettspark nå ligger, med både klubbhus, fotball- og håndballbaner, og en aktivitetspark med bl.a. BMX-løype, scate-bane, ballbinge og baner for beach-håndball. Klubben var også sentralt i byggingen av Helgerød-hallen, som i dag er kommunal.

 

I årene før og etter krigen, var den 70 meter lange badestranda på Solløkka, med gressvoller, knatter, kafé og dansegulv, et populært tilholdssted for både familier og ungdom. I 1957 overtok Metodistkirkens Ungdomsforbund stedet, og drev det som kurs- og leirsted i vel 50 år, før det ble solgt til en eiendomsutvikler i 2009.

 

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer

Kilde: sandefjordshistorie.no