Her tar vi med det «sentrale» Helgerød, dvs. områdene fra Alonso-krysset til Bergan. Helgerød skole og Helgerød idrettslag er begge gitt egne omtaler, hver for seg.

Les mer

Mange knytter nok i dag (2024) navnet Alonso til Alonso-krysset, krysset, der Årøveien tar av fra Helgerødveien, i retning Solløkka og Enge. Som så mange andre navn i området er også dette hentet fra en gård, nærmere bestemt fra gården Alonso. Det var daværende eier Thorvald Nielsen som ga gården navnet «Alonso» i 1888, fordi han da disponerte et stort seilskip med samme navn.

 

Den gamle gården Mønnerød, nordvest for Helgerødveien, het på gammelnorsk «Mylnarud», sammensatt av «mylna», dvs. mølle, og «rud», som betyr rydning. Navnet betyr altså «Mølle-rydningen», etter ei mølle ved Unnebergbekken. Mønnerød var grevegods og senere Trescow-gods fram til 1838, da gården ble kjøpt av brukeren Hans Jacobsen. Senere gikk gården videre i familien, men ble så solgt til andre.

 

Når en kjører «nedre vei» til Stokke og Tønsberg, ligger Helgerød nord for veien, etter Alonsokrysset. Gårdsnavnet Helgerød er sannsynligvis hentet fra mannsnavnet Helge og rud, og betyr dermed Helges rydning. Gårdens historie fra middelalderen er noe uklar, men vi vet at Kirken eide i hvert fall en part av gården på denne tiden. Noe senere, i 1615 var hodeparten av gården adelsgods, og fra 1672 tilhørte gården den danske stattholderen i Norge, greve Ulrik Fredrik Gyldenløve. Senere var gården stort sett greve- og Treschowgods fram til siste halvdel av 1600-tallet. I 1686 ble gården delt i to bruk. Det ene bruket ble igjen delt i to allerede i 1871. Da ble også det store våningshuset på bruket delt i to, og gjenoppført som to bygninger. Det andre bruket ble også delt, og ble senere delt videre opp.

 

Teigene ligger på østsiden av Helgerødveien, mellom Alonsokrysset og Helgerød skole, men på motsatt side av veien. Dette er et smalt jordstykke, som i middelalderen gikk helt ut til sjøen, og de to små brukene her tilhørte da gårdene på From. Dengang var det viktig å ha adgang til sjøen, for å kunne ha båtfeste og drive fiske, for å skaffe mat. Bøndene på From gikk over Teiene når de skulle til sjøen, dvs. til Lahellefjorden.

 

Steinsholt nordøst for Helgerød, har adkomst fra Helgerødveien. Rundt 1390 skrev biskopen i Oslo bispedømme, Øystein Aslaksson, sin jordebok, kalt «Rødeboken», et register over Oslo bispedømmets jordegods, gårdsbruk og annen jordeiendom. Der skrives navnet «Steinsholte», som senere utviklet seg til Stensholt i dansketida, og så til dagens «Steinsholt» Navnet kommer av mannsnavnet Stein.

 

Helgerød sanitetsforening har en historie tilbake fra 1920-tallet; den første sanitetsforeningen i området kom i drift i 1927. Etter 5-6 år døde virksomheten ut, inntil en flokk driftige damer reorganiserte foreningen, som ble formelt stiftet 28. september 1939. 25 år senere, i 1964, hadde foreningen rundt 100 medlemmer. De driftige damene ville reise en badstue, samlet inn penger til formålet og skaffet tomt på Alonso. Planen ble etter hvert skrinlagt, fordi mange på denne tide fikk eget bad hjemme. Foreningen ville da i stedet bruke pengene på et eget bygg med møtelokale og leiligheter for eldre. Tomten der gamle Helgerød skole hadde stått, ble sett på som nærmest ideell, og foreningen fikk tomten i gave av Sandar kommune. Våren 1975 begynte ryddingen av tomten, og allerede året etter, den 11. mars 1976, kunne foreningen innvie bygget «Kløverbakken». Institusjonens offisielle navn ble Helgerød Sanitetsforenings Stiftelse, men ble i dagligtale bare kalt Helgerød Eldresenter. I dag (2024) er foreningen fortsatt livskraftig og aktiv, og driver «Kløverbakken», i tillegg til ulike arrangementer som møter, kurs, medlemsturer, julemesser m.m.

 

Helgerød indremisjon ble stiftet på Rove den 8. september 1920. 10 år senere, i begynnelsen av 1930-årene, ville foreningen bygge et eget møtelokale, et bedehus. Dermed ble Helgerød Bedehusmisjon etablert for å skaffe midler til et nybygg. En gårdbruker ga foreningen tomt i gave, ved Helgerødgrenda, rett før en svinger opp til Helgerød skole. Byggearbeidene startet høsten 1940 og innvielsen fant sted 7. september samme år. Huset hadde 220 sitteplasser, tilbygg med kjøkken og en liten leilighet for vaktmester. Huset ble imidlertid revet for en del år siden og finnes derfor ikke i dag (2024).

 

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Berg, Lorens: Sandeherred, en bygdebok, 1918; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Facebook.com/Helgerød sanitetsforening.

   
https://www.sandefjordshistorie.no