Skravestad

I noe «nyere» tid, på 1400-tallet, var Skravestad i hovedsak adelsgods, mens en mindre del tilhørte Kirken. På 1600-tallet var gården delt i 4 bruk, som tilhørte hhv. lensherre Ove Gjedde og hans svigersønn Nils Lange, byborgere, greven og Kirken. En del av Skravestad ble selveierbruk allerede før 1700, mens skipper og reder Hans Knutssøn senere eide det meste av eiendommen(e) fram til han døde i 1827. Etter hans død, ble gården solgt på auksjon, til to brødre fra Stokke, skipperne Hans og Henrik Christensen Melsom. Det opprinnelige navnet skal ha vært «Skraflastadir», der første ledd skal være tilnavnet på en person som var «snakkesalig» (en skravlekopp), og siste ledd betyr «sted».

Gården Skravestadverket ved Tønsbergfjorden har sannsynligvis «opphav» i både et saltverk og et skuteverft. Saltverket var i drift i ca. 20 år, på begynnelsen av 1700-tallet. Da fantes to bygninger på gården, i tillegg til ei brygge ved fjorden. 1729 fortelles om en takst på verket «bestående av tvende hus-bygninger, hver med 4 laft, og uti den vestre en skorstein, og uti den nordre en tørkeovn med tilhørende saltpande av staalbund, og halvten av asken rujern og bolverk».» Saltverket skal da ha vært i «slet tilstand, «mestedelen forraatnet, takst bare 30 riksdaler». Bygningene ved verket ble senere revet. Skuteverftet lå sannsynligvis på svaberget mellom innmarka til Skravestadverket og Buodden, men kan også ha ligget inne ved Rønningen, der det gamle navnet «Kjølhal» var i bruk fram til slutten av 1900-tallet. Fra midt på 1700-tallet og fram til 1860-1870-årene bodde flere redere og skippere på Skravestad-verket, og flere av dem fikk bygget og disponerte forholdsvis store skip. Den mest kjente eieren er likevel Thor von Ditten (1860-1936), som var toppdiplomat både på svensk-norsk og norsk side før, under og etter unionsoppløsningen i 1905; se «Kjente personer».

I 1953 startet driften av Skravestad guttehjem på gården Skravestad Nordre. Til grunn lå et lagat, opprettet av søskenparet Gunhild og Johannes Berg, som sammen eide Pukkestad gård fra 1850-årene og fram til 1907. Begge forble ugifte og testamenterte før sin død midler til et legat med formål å etablere et hjem for «uforsørgede, men ikke vanartede barn». Legatet var opprinnelig på 150.000 kroner, men pengene ble stående urørt fram til 1952, og hadde da «vokst» til ca. 750.000 kroner. Legatets styrets, med lege Gustav Amlie som formann, vedtok da å realisere givernes ønske og kjøpte da den tradisjonsrike gården Skravestad Nordre, og satte denne i stand som guttehjem. Hovedbygget, som var bygget i 1895, hadde en grunnflate på 198 kvm. og to fulle etasjer. I 1. etasje fantes stuer, kjøkken og kontor, og i 2. etasje 7 ungdomsrom og vaktrom. I kjelleren var det ulike øvelses- og hobbyrom. I tillegg fantes et uthus med et bryggerhus som tilbygg, en låve og en personalbolig. Etter omfattende ominn-redninger, ble hjemmet innviet 21. september 1953. Her bodde fra starten av 10 gutter i alderen fra 6 til 12 år. I 1968 ble gården utvidet, med et tilbygg, og fikk dermed plass til 12 gutter. Fra 1953 til 1980 ble hjemmet drevet av legatet, med et bestyrerpar som eneste ansvarlige for opptil 16 gutter. I 1957 ble Johan Skåren og hans kone ansatt som bestyrerpar. I 1966 overtok Anna og Karl August Elgen. De mente at gårdsdrift kunne være god terapi for guttene. Dermed ble det kjøpt inn både maskiner og husdyr, både storfe, griser og høns; en tid hadde gården så mye som 500 høns. Gårdsdriften finansierte både drift av hjemmet og inn-kjøp av inventar. Etter en endring i barnevernloven, overtok Vestfold Fylkeskommune driften i 1980, og drev hjemmet som vernehjem for både jenter og gutter. Samtidig ble antallet ansatte økt, mens antall beboere ble redusert. Til sammen hadde hjemmet da 8 heltids-stillinger, fordelt på 10 ansatte. I 1984 bodde det 5 gutter og 1 jente på hjemmet. Fylket drev hjemmet fram til driften ble avviklet i 1992. Flere år senere fikk mange av de gamle barne-hjemmene, inkl. gamle Skravestad guttehjem, stor oppmerksomhet i media pga. påstander om omfattende overgrep, straff og vold mot ungdommene. Saken endte i 2011 med at et større antall gutter fikk tilkjent økonomisk erstatning.

Husmannsplassen Veien på vestsiden av Helgerødveien, nord for Skravestad, ligger på grensen til tidligere Stokke kommune. Plassen ble skilt ut fra Stokkegården Haugan i 1800. Bruket fikk navnet Veien, fordi det ligger inntil den gamle veien der bøndene kjørte tømmer og materialer fram til skipsbyggeriene på Sand, nede ved sjøen.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968; Kulturminnesøk.no; Sandefjords Blad.