Sandgårdene ligger ved Langøy-sundet i Vestfjorden, Tønsbergfjorden, på grensen mellom tidligere Sandar og Stokke kommuner. Fra Sand går det bru over til Langøy. Bare den søndre gården, Søndre Sand, lå i Sandar, øvrige gårder og bebyggelse hørte til Stokke.
Søndre Sand het opprinnelig Smidarud, etter hvert Smedsrød.
Søndre Sand het opprinnelig Smidarud, etter hvert Smedsrød. I tidligere tider ble skips-byggere kalt for skipssmeder. Når vi så vet at det i flere hundre år lå skuteverft her, er det nærliggende å oversette navnet til skipssmedens rydning. På 1600-tallet ble navnet Sand tatt i bruk, sannsynligvis fordi gårdene på Stokke-siden het Sand.
På hele 1700- og 1800-tallet bodde det skipsredere på Sand, og det ble bygget en rekke skip her, fram til virksomheten ble avviklet på 1870-tallet. Den første vi med sikkerhet fikk bygget skuter her, var Mathias Pettersøn Berg, som eide gården i fra 1716 til 1745/1746. Etter ham skiftet virksomheten eier flere ganger. På 1700-tallet satt bl.a. Anders Sørenssøn Engø som eier. På den tiden konkurrerte han med Lars Andersen Bugården og Knut Hanssøn Skravestad om å være Sandars største skipsbygger. Vi bør også nevne Nicolai Bull (1757-1831) som eide og bodde på gården, og som drev skuteverftet med en stor arbeidsstokk. I hans tid var bygge-virksomheten stor. Bull var til tider Sandars rikeste mann, og ved sin død etterlot han seg en formue på hele 90.000 specidaler.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Berg, Lorens: Sandeherred, en bygdebok, 1918; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010.