I 1759, etter reformasjonen, kom de første bestemmelsene i Norge om skolegang for barn av allmuen, men undervisningen var begrenset til opplæring i kristendom. Først på 1700-tallet begynte Staten for alvor å interessere seg for skolegang for barn. I 1739 kom Lov om skoler på landet, som bestemte at allmueskolen skulle gi barn undervisning i kristen­dom og lesing, mens skriving var frivillig. Antall analfabeter forble likevel høyt til langt ut på 1800-tallet. I 1743 ble Sandeherred (Sandar) delt i to skoledistrikter; et i nord-vest og et i sør-øst. Hvert distrikt skulle ha en «skoleholder», som reiste rundt og holdt omgangsskole på storgårdene. Hvert distrikt ble igjen delt i 6 områder, slik at alle barn skulle få 2 måneder undervisning i året, for å lære å lese og skrive, og forstå kristendom sånn «noenlunde». Skravestad ble egen skolekrets på denne tiden.

Les mer

Etter 1814 vokste kravet om bedre skole for allmuen. Lov om allmueskoler av 1827 slo fast at det skulle etableres faste skolesteder ved alle hovedkirker og ved verk eller bruk med minst 30 arbeidere, og ellers omgangsskole i alle prestegjeld. I tillegg ble det innført skoleplikt for barn fra 7–8-år til konfir­masjonen, med skolegang 2 måneder pr år. I 1848 kom Lov om allmue-skoler i byene, med krav om undervisning 18-24 timer pr uke, 45 uker pr år, mens Lov om allmueskoler på landet av 1860 innførte en hovedregel om egne, faste skolehus, ev. midler-tidig skole i faste, leide lokaler; omgangsskole skulle bare være rene unntak. Samtidig ble læreplanen endret til å omfatte utvalgte stykker av én lesebok, geografi, naturkunn­skap og historie. Bestemmelsen om faste skolehus vakte sterk motstand, fordi de fleste barn ville få lang skolevei, som også var ufremkommelig på vinteren, og fordi barna var i «tjeneste» på gårdene på sommeren. I 1863/64 ble fast skole likevel innført, og fra da av foregikk undervis-ningen i én spesiell storstue på en storgård i hver krets. Rundt 1860 fikk ca. 90 barn under-visning i omgangsskole på gårdene på Skåren/Slenes, og fra 1863/64 fikk skolen fast tilhold på gården Melsom Skravestad, der eieren innredet en skolestue i enden av bryggerhuset. Etter hvert bygde kommunen egne skolebygg, først Sande skole i 1867, senere også i andre kretser. I 1874 fikk Skravestad krets egen skole, Slenes skole, der det senere ble butikk. 29. september s.å. ble skolen høytidelig innviet, med bl.a. prost M. B. Landstad, pastor Lange og skole-kommisjonen til stede. Av protokollen fra den gang fremgår at det skulle være 24 ukers lov-bestemt og 12 uker frivillig skole, med lovpålagt undervisning i vinterhalvåret, fra 15. oktober til 15. mars. Undervisningen ble imidlertid ofte avbrutt fordi læreren hadde andre «viktige» gjøremål. Det var heller ikke sjelden at barn fikk fysisk straff for å gå på skolen, fordi de da måtte forlatt sine oppgaver på gårdene. På den tiden var det nemlig vanlig at barn fra småkårs-hjem ble sendt i tjeneste på storgårder, en ordning som ga fattige familier et lite tilskudd, mens bøndene fikk billig arbeidskraft.

 

I 1889 ble det vedtatt 7-årig folkeskole for barn fra alle samfunnslag, men med ulike ordninger i by og land. I byene skulle barna få undervisning 18–30 timer pr. uke i 40 uker pr. år, mens undervisningen på landet var begrenset til 12 uker pr år. På denne tiden var Skravestad en av kommunens største skolekretser. Da ble Slenes skole for liten og i 1894 ble skolen derfor påbygget en 2. etasje, som inneholdt lærerbolig og sløydrom.

 

Vel 10 år senere, i 1905, brant skolen ned, og kommunen vedtok da å bygge ny skole på «Kløverbakken» på Helgerød i stedet. Den nye skolen fikk navnet Helgerød skole, og den nye kretsen, Helgerød krets, omfattet også mesteparten av gamle Gjekstad krets. Helgerød krets ble dermed en av de største i Sandar; den omfattet hele området mellom Lahellefjorden og Tønsbergfjorden, og grenset i vest til Sande krets ved Gokstadhaugen, og til Breili krets ved Gjekstadåsen. I årene som fulgte, vokste elevtallet, og i 1914 ble skolen utvidet med en vinkelbygning med skolestue i 1. etasje og bolig for lærerinne i 2. etasje.

 

I 1958 hadde Helgerød skole 4 klasserom, mens sløyd foregikk på loftet i uthuset og skole-kjøkken holdt til på Breili skole. Det ble da vedtatt å bygge ny skole på Helgerød, og denne ble tatt i bruk i 1959, med 6 klasserom, rom for håndarbeid, rom for sløyd, kontor og lærer-rom, og et rom på 100 kvm til kroppsøving. Undervisning i skolekjøkken foregikk fortsatt på Breili, senere på Gokstad skole. Først 5 år senere, i 1964, ble håndarbeidsrommet ominnredet til et kombinert rom for heimkunnskap og tekstilforming. Dermed ble rom frigjort og elvene slapp å dra til Gokstad for skolekjøkken. I 1968 fikk skolen egen gymsal, og i 1980 ble et tilbygg tatt i bruk, med kontorer, konferanserom, arbeidsrom for lærerne og materialrom. Antall økte og kom etter hvert opp i ca. 200, men falt deretter noe. I dag (2024) har skolen ca. 140 elever.

 

Kilder: Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968; Wikipedia.com; Sandefjord kommune.no.

   
https://www.sandefjordshistorie.no