Ved Blåsteinkrysset tar Lahelleveien sørover mot Lahelle. Under områdene ved og nær krysset, tar vi med Sjuve og Sjuvevollen, mens Sjuvenga lenger sør omtales sammen med Lahelle.
Navnet Blåstein er omtalt allerede i 1660-årene.
Navnet Blåstein er omtalt allerede i 1660-årene. Opphavet til navnet er noe usikkert, men kan være avledet av ordet «blotstein», dvs. en stein som i gammel tid ble benyttet til ofringer (bloting) til gudene. Hvis dette stemmer, kan selve offerplassen ha ligget i skogen rett nord-vest for krysset. Der finnes ei stor, flat fjellblokk, som hviler på en rullestein og to blokker som lener seg mot hverandre. Disse steinblokkene kan ha vært brukt som offerplass, og ha gitt opphav til navnet Blåstein. Blåstein var sin tid også navnet på et småbruk under Østre Freberg. I nyere tid lå det en Landhandel ved krysset, som også var møtested for folk i bygda. Landhandelen ble lagt ned i 1969.
Sjuve (Sjue) ligger sør for Blåstein-krysset og øst for Lahelleveien. På gammelnorsk var navnet «Sjovar», av «sjor», som betyr sjø. En antar derfor at navnet kan bety «gården ved sjøen». Den første beboeren vi kjenner til på Sjuve-gården, bodde her i 1528. Gården Sjuve-vollen, mellom Blåstein og Unnebergbekkens nedre løp, ble sannsynligvis skilt ut fra den opprinnelige Sjuve-gården en gang i middelalderen. Søndre del av Lahelle, med de tidligere skipsvervene, lå for øvrig på gården Sjuves grunn.
Sjuevollen var fra gammel tid av selveiergods, og het opprinnelig «Sjovavellir», som betyr voller skilt ut fra Sjuve. Omkring 1620 ble eiendomsforholdene urolige, og gården skiftet eier flere ganger; den gikk først til futen på Hjertnes, så til Kongen, deretter til lensherre Ove Gjedde på Unneberg, så til Nils Lange, før den i 1670 ble overtatt av den danske stattholderen i Norge, greve Ulrik Fredrik Gyldenløve. Fra da av var gården grevegods og Treschowgods til 1836-1858, da brukerne løste gården inn som to selveierbruk. Først kjøpte Johannes Godberg Klem det ene bruket, på søndre Sunde, av Treschow i 1836, og flyttet senere til Sjuve. Husene lå da lenger ned mot sjøen, men Klem bygde nytt hus på Sjuvevollen. I 1858 kjøpte så Søren Hansen det andre bruket, men overdro dette til sin bror Anders Hansen i 1863. Hansen var reder og bygde skuter i Lahelle. Senere skiftet begge bruk eier flere ganger.
I 1923 kjøpte Kristian Bonden Sjuvevollen. Han og hans kone Helga, fikk 6 barn. Den ene av dem, Helge, ble senere driftsleder i parkvesenet i Sandefjord kommune, men er nok mest kjent som musiker og dirigent for Sande Skolekorps. Helges bror Thorolf overtok gården i 1967. Senere etablerte Bonden et hagesenter her, Bondens Gartneri og Hagesenter. I 1985 ble hagesenteret utvidet med et nytt bygg, som lå vegg i vegg med det gamle, og hadde en grunn-flate på c250 kvm. Samtidig ble utearealene utvidet og det ble bygget tak over området med sommerplanter. Daglig leder, Asbjørn Bonden, kunne da fortelle at planleggingen begynte da det ble klart at veitraseen langs eiendommen skulle legges om. I dag (2024) er både gården og hagesenteret avviklet solgt, og planen er så vidt vi vet å bygge boliger.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Berg, Lorens: Sandeherred, en bygdebok, 1918; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Sandefjords Blad.