Thor von Ditten (1860-1936) eide gården Skravestadverket på begynnelsen av 1900-tallet, men er atskillig bedre kjent for sin sentrale rolle som både svensk-norsk og norsk topp-diplomat før, under og etter unionsoppløsningen i 1905.
Von Dittens var opprinnelig tysk, men ble ansatt i konsulatkontoret i det norske «indre-departementet» i 1884, og gjorde rask karriere i utenrikstjenesten. I 1885 ble han stasjonert ved UD i Stockholm, og tiltrådte året etter som attasjeé ved den svenske legasjonen i Wien, som Chargé d'affaires. Fram til 1900 var han vekselvis stasjonert i Stockholm og ute ved legionene i Konstantinopel (Istanbul), London og Madrid. I 1894 og 1896 var han også sekretær for Kong Oscar II’s på kongens utenlandsreiser til Nord-Italia og Frankrike. Fra 1900 til 1903 var von Ditten kabinettsekretær og sekretær for den svenske utenriksministeren under de turbulente forhandlingene om eget, norsk konsulatvesen, saken som senere ledet opp til unionsoppløsningen i 1905. I 1903 ble han så norsk-svensk minister i Roma, fram til unionsoppløsningen. I oktober 1905 undertegnet han resultatet av Karlstad-forhandlingene, selve avtalen om unionsoppløsningen. Året etter, i 1906, fikk han også rollen som over-seremonimester da Kong Haakon 7. ble kronet i Trondheim.
Etter unionsoppløsningen var von Ditten sentral i opprettelsen av det norske utenriksdeparte-mentet. Han var også utenriksminister Jørgen Løvlands nærmeste rådgiver og i praksis hans utenriksråd de første årene. Løvland var for øvrig tidligere odelstingspresident fra 1892 til 1898, og norsk statsminister i Stockholm fra 11. mars 1905. Da Christian Michelsen ble den første statsministeren i det selvstendige Norge, ble Løvland Norges første utenriksminister fram til 1908, og senere stortingspresident fra 1913 til 1915.
I 1906 ble så von Ditten norsk minister i Berlin, med Wien og Roma som sideakkreditering, et verv han hadde fram til han trakk seg tilbake i 1920. Sine siste år tilbrakte han på gården Skravestadverket, og mottok mange ordener. Han døde i 1936, 75 år gamme, og er gravlagt i Skravestad-skogen, rett ved gården. På gravstenen står det «Her hviler Thor von Ditten, den siste mannlige av sin ætt».
Lærer Lars Os var i mange tiår en kjent skikkelse på Helgerød og i Sandefjord, både som lærer og for sin interesse og aktivitet på kulturområdet.
Os var født i Nordfjordeid i 1889, og var sønn av garver, bonde og klokker Lars Olus og hans kone Ragnhild. Både Os’ oldefar og bestefar var lærere, og Os tok selv eksamen på Stord Lærerskole i 1913. I 1917 kom han «over fjellet» til Østlandet, og ble først lærer i Eidanger i Telemark, dernest i Hedrum, før han i 1922 kom til Helgerød skole, der han ble til han gikk av med pensjon i 1959. Han sa selv at det var Vestfolds fargerike historie fra sagatiden som lokket ham over fjellet.
Under krigen var Os én av 9 lærere i Sandar som ble arrestert av tyskerne i 1942, og sendt i fangenskap i Kirkenes.
Os var særdeles interessert i lokalhistorie, og markerte seg som svært aktiv i kulturell virksomhet i distriktet. Han innehadde også en rekke tillitsverv og var bl.a. formann i Vest-foldlaget, formann i Sandar Mållag, formann i avholdslaget «Vennskap» og styremedlem i Vestfold Historielag. Han ble også mye benyttet som foredragsholder og skrev i tillegg en lang rekke avisartikler om skole og lokalhistorie. For sin virksomhet ble Os i 1974 tildelt Sandefjord Kommunes kulturpris.
«Alle» i byen kjente Lars Os fra barnetogene 17. mai, der han stolt gikk foran i skolen, ikledd sin flotte Vestlands-bunad. Han glemte heller aldri sin gamle vestlandsdialekt.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wikipedia.org.; Sandefjords Blad.
-
Thor von Ditten (1860-1936) satt som eier på gården Skravestadverket på begynnelsen av 1900-tallet. Han er imidlertid mest kjent som en sentral svensk-norsk og norsk toppdiplomat før, under og etter unionsoppløsningen i 1905.
Von Ditten ble ansatt i det norske «indre-departementet» i 1884, og gjorde rask karriere i utenrikstjenesten. Han ble først stasjonert ved UD i Stockholm i 1885 og tiltrådte året etter som attasjeé ved den svenske legasjonen i Wien. Fram til 1900 var han vekselvis stasjonert i Stockholm og i Konstantinopel, London og Madrid. I 1894 og 1896 var han også sekretær for Kong Oscar II’s på kongens reiser til Italia og Frankrike. Fra 1900 til 1903 var von Ditten kabinettsekretær og sekretær for den svenske utenriksministeren under forhandlingene om eget, norsk konsulatvesen, saken som ledet opp til unionsoppløsningen i 1905. I oktober 1905 var han en av de som undertegnet protokollen om unionsoppløsningen og Norges selvstendig-het, i Karlstad. Året etter, i 1906, fikk han også rollen som overseremoni-mester da Kong Haakon 7. ble kronet i Trondheim. Som nærmeste medarbeider til Norges første utenriks-minister, Jørgen Løvland, var von Ditten også sentral i opprettelsen av norsk DU i årene som fulgte. I 1906 ble han norsk minister i Berlin, med Wien og Roma som sideakkreditering, et verv han hadde fram til han trakk seg tilbake i 1920.
År: Ca.1905
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Thor von Dittens gravsted i Skravestad-skogen.
Thor von Ditten (1860-1936) er mest kjent som både svensk-norsk og norsk toppdiplomat før, under og etter unionsoppløsningen i 1905, der han var en av de som deltok og deretter undertegnet sluttprotokollen om unionsoppløsningen i Karlstad.
Von Ditten tjenestegjorde som toppdiplomat i en rekke stillinger både i Sverige, Norge og ved forskjellige utenriksstasjoner i 35 år, fra 1885 og fram til han trakk seg tilbake i 1920. Sine siste år tilbrakte han på gården Skravestadverket, der han døde i 1936, 75 år gamme. Von Ditten er gravlagt i Skravestad-skogen, rett ved gården. På bildet ser vi gravstenen, med inskripsjonen «Her hviler Thor von Ditten, den siste mannlige av sin ætt».
Foto: Bjørvik, Tor
År: Ca.2000
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Lærer Lars Os var i mange tiår en kjent skikkelse på Helgerød og i Sandefjord, både som lærer og for sin interesse og aktivitet på kulturområdet.
Os var født i Nordfjordeid i 1889 og tok eksamen på Stord Lærerskole i 1913. I 1917 kom han «over fjellet» til Østlandet, og ble først lærer i Eidanger i Telemark og så i Hedrum, før han kom til Helgerød skole i 1922, der han ble til han gikk av med pensjon i 1959. Under krigen var Os én av 9 lærere i Sandar som ble arrestert av tyskerne i 1942, og sendt i fangen-skap i Kirkenes.
Os var særdeles interessert i lokalhistorie, og markerte seg som svært aktiv i et bredt spekter av kulturell virksomhet. Han innehadde også en rekke tillitsverv og var bl.a. formann i både Vestfoldlaget, Sandar Mållag og avholdslaget «Vennskap», og styremedlem i Vestfold Historielag. Han ble også mye benyttet som foredragsholder og skrev en lang rekke avis-artikler om skole og lokalhistorie. For sin virksomhet ble Os i 1974 tildelt Sandefjord Kommunes kulturpris.
År: Ca1950?
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Lærer Lars Os var i mange tiår en kjent skikkelse på Helgerød og i Sandefjord, både som lærer og for sin interesse og aktivitet på kulturområdet. «Alle» i byen kjente Lars Os fra barnetogene 17. mai, der han stolt gikk foran i skolen, ikledd sin flotte Vestlands-bunad. Bildet er også tatt 17. mai, en gang rundt 1960.
År: Ca.1960
Kilde: sandefjordshistorie.no