PYTHIA

1897 Built as passenger/cargo vessel RAGLAN CASTLE by Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow for Castle Mail Steam Packet Co. Ltd. (D. Currie & Co.), London in the month of March.
1901 Taken over by Union Castle Mail SS Co., London, UK.
1904 Sold to Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow, UK.
1905 Sold to the Russian Government, renamed HANNA, used as store ship for the russian navy during the russian-japanese war. Sold again to A/S Det Østasiatiske Kompagni, Copenhagen, Denmark, renamed ST.DOMINGO
1908 Sold to Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow, UK. Had her original name back, the RAGLAN CASTLE
1910 Sold to Pythia SS Co. Ltd. (Donaldson Bros.), Glasgow, UK. Renamed PYTHIA
1911 Sold to A/S Dominion Whaling Co. Ltd. (T. Dannevig & Co.), Sandefjord.
1912 Converted to whaling factory, new tonnage: 4.401 brt, 5.600 tdw.
The factory had a cargo capacity of 14.000 bbl. in fixed tanks.
The intention with the factory was to do whaling along the coast of Tasmania. As this seems not to be a successful operation the expedition was moved to the coast of French Congo who gave a better result. In 1912 was the surplus of NOK 253.158.
Her catchers was the FRIGG (128 grt, built 1908), DOMINION I (170 grt, built 1912) and DOMINION II (170 grt, built 1912).
DOMINION I and II was hired out to the Norwegian Navy as  guard ships at the Norwegian coast in December.
1915 The remaining catcher FRIGG was hired out to the navy in February.
During the year of 1915 PYTHIA was converted to a coffardi ship as the freight marked as the revenue from freight was greater than what whaling gave.
1916 PYTHIA’s time certerparty £ 6.150 ended 30/09-1916 in Avonmouth as the steadily rising costs exceeded profits. The vessel was also getting into neutral trading. Reinforcements on the oil tanks were carried out in Cardiff after an order from Lloyds. Hatches, 10 pieces, to the oil tanks were also made larger in order to give opportunity to take another load. Costs was $ 85,000. The operation took 40 work days.
Left Cardiff 12/11-1916, bound for Savannah, United States to load phosphate for Norway.
In november 1916 a new journey that went out on oil shipping. The journey would go to Philadelpia/Bergen and Kristiania then. It was guaranteed bunker coal in England. Then came the German embargo that made it impossible to get crew (32 men), as well as coal to the bunker.
1917 PYTHIA arrived Kristiania (Oslo) and were discharged 03/02-1917. The contract was canceled in april and Kristiania (Oslo) was choosen as lay-up port for PYTHIA. Her whale cathers were still at duty in Navy service as coastal guard boats.
1918 The A/S Dominion Whaling Co. Ltd. gets in the hands of Mr. Chr. Christensen jr (youngest son of Chr. Christensen). Management taken over by Ingvald Bryde and Lars Thorsen.
1919 Management taken over by Lars Christensen, Sandefjord. Hired by A/S Sandefjord Whaling Co (Johan Rasmussen and Alex. Lange), Sandefjord as transport vessel for the whaling season of 1919/20 on a 3 months timecharter for NOK 40,- pr ton for transport of crew, coal, barrels and equipment etc. to their whaling station at Stromness. PYTHIA arrived at Framnæs mek. Shipyard 08/09. Dry docked from 11/09 to 16/09. Exits shipyard and Sandefjord 03/10 with a course for the United States. PYTHIA left Norfolk, Virginia, USA on 03/11 and arrived South Georgia 09/12-1919.
1920 After initiative from Anders Jahre, the three whaling companies Dominion Whaling Co. (T. Dannevig), South Pacific Whaling Co. (R. Osmundsen), og A/S Odd (Haldor Virik) was merged and had a common name, namely A/S Odd. As manager Mr. Chr. Christensen was pointed out.
1921 Total result of the season 1920/21 was 28.000 barrels of oil.
The company was publicly re-registered to A/S Odd (Chr. Christensen Jr.) 15/01-1921. The share capital was kr. 1.000.000. In May, the association with South Pacific Whaling Co. (R. Osmundsen) share capital kr. 3.850.000, and A/S Dominion Whaling Ltd with share capital kr. 3.250.000, a fact.
Chr. Christensen Jr. will be selected as an agent. The merger comes as a result recommendation from Anders Jahre.
The purpose of the company is: “Capture and utilization of whales and related business, as well as freight rates. Catching area is South Shetland”.
The factory PYTHIA is transferred to company A/S Odd in May.
Arrived port of Sandefjord 07/02. Shifted to shipyard 02/09. Went to drydock 29/09 to 04/10. Departed from Sandefjord 22/10 for whaling season 1921/22.
1922 Result of the catch season 1921/22 was 18.000 barrels.
Arrived port of Sandefjord 03/06. Management again taken over by Ingvald Bryde & Lars Thorsen, Sandefjord.
Departed from Sandefjord 19/07 and went back again 08/09. PYTHIA heading for a new season in the south 19/09 and arrived at the whaling ground 16/11.
1923 The 1922/23 season ends 24/04 without accident during the season. There was little access to whales in the operating area, but the result was still 20,400 barrels. The cargo was sold and delivered in Norfolk, Virginia, USA. The whale catcher ODD (1912), ODD I (1912) and ODD III went to Montevideo, Uruguay for storage and maintenance. The ODD III whale catcher is found too light for catching in the South Sea and is sold for kr. 140,000 upon arrival Montevideo. New whale catcher was ordered from Akers mek. Shipyard.
Arrived at Norfolk 30/05. Finished discarged 05/06 and set the course for Sandefjord. Arrival Sandefjord 20/06. Alongside the shipyard for maintenance and repairs 16/07. Two new pressure boilers are installed in the factory and other boilers are modernized. The boiler capacity is then expanded. Goes in dry dock from 02/08 to 13/08. Going from Sandefjord with course for South Sea 20/09 for the season 1923/24. Call Cardiff to bunker coal. She arrived at Montevideo 02/11 and went from there on the same day with the ODD and ODD I. Whale catcher ODD II departed from Sandefjord 06/10 and met the expedition in Port Stanley on Falkland. Arrived at the South-Shetland field 19/11. The first report was per. 01/12 on 1,000 barrels.
1924 Arrived Sandefjord 28/07.
Management taken over by A/S Thor Dahl (Lars Christensen), Sandefjord.
A/S Odd took over 15/05-1924 the next whale catcher who’s name became ODD III (b. 1923 ex THOR MAJOR). It will catch for PYTHIA expedition and will join the 1924/25 season with Christen R. Granøe from Tjøme as a shooter.
PYTHIA left Sandefjord for season 1924/25 on 11/09.
1925 Arrived Sandefjord 17/06. Shifted to the shipyard 04/07 and went to dry dock from 24/07 to 28/07. Shifted from yard to storage 31/07. Left Sandefjord 02/09.
1926 Arrived Sandefjord 17/06. Shifted from storage to shipyard 06/07 and went in dry dock from 27/07 to 02/08. In dry dock again from 20/08 to 23/08. Shifted from yard to storage 31/07. Left Sandefjord 02/09 for season 1926/27.
1927 Arrived Sandefjord and went alongside at the shipyard 15/06. Dry docking from 13/07 to 20/07. Left Sandefjord 15/08.
In the whaling season 1927/28, drifting with three catchers, TORILD, TORDØNN and TORGNY. The expedition left Falkland 01/10. Met large ice barriers so the whaling did not start before 13/10.
1929 Arrived Sandefjord 09/03. Left Sandefjord 14/03 and went back again very soon to the yard.
18/04-29 capseized during hull repair at Framnæs mek. Verksted in Sandefjord (only PYT SAN on the stern was visible). The mast of PYTHIA did major damage to the new catcher THORDR just arrived from Aker mek this autumn.
Som steelplates had been removed from the ship side just above water level. Accidently the ship crew trimmed her the wrong way around and water started flowing inside. The wreck was taken over by the insurance company and the yard. The work of lifting the ship started 30/11. Lifted and floating again 03/12. In drydock from 11/12 to 17/12. In dry dock again at the same day.
Sold to Hvalfanger-A/S Africa (Waalman & Bugge), Tønsberg in December. Renamed READY
1930 PYTHIA left dry dock on 16/01. Now as READY. Management of Hvalfanger-A/S Africa taken over by Bjarne Gundersen, Sandefjord. Home port changed to Sandefjord. A new dry dock inspection is executed from 22/04 to 25/04. Left the shipyard at Framnæs 25/04. Departed from port of  Sandefjord 03/05.
Returned to Sandefjord 18/08. Went alongside at the shipyard 19/08 and leaving again Sandefjord 21/08.
The whaling season 1930/31 starts and she was back in the whaling in Antarctic again for Hvalfangeraktieselskapet Africa.
1933 Fritdjof Bettum was the manager.
1934 Arrived Sandefjord 07/08. Went alongside at the shipyard 03/09. Left Framnæs and Sandefjord for the last time 07/09.
Sold through W. P. Jobson to Metal Industries, Ltd., London. Arrived Rosyth about 12/09-34 for breaking. Demolition commenced 03/10-34.

Sandefjords Blad mandag 22. April 1929

Sjøforklaringen angående fl. Kokeri PYTHIA’S kantring.
Skipets og verkstedets folk forklarer seg om uttagningen av platene i baugen m.m.

Som tidligere meddelt holdtes lørdag sjøforklaring på byfogedkontoret i Sandefjord i an ledning av flytende kokeri Pythia’s kantring.
Retten administrert av byfogdfullmektig Liaaen. — Rettsvitner var skibsreder Stensett og disponent And. B. Hasle. Som skipets kaptein møtte Ant. S. Anderssen. Som representant for rederiet møtte Ingvald Bryde. For Framnæs mek. Verksted møtte overingeniør Aanderud Larsen og for Hvalfangernes Assuranceforening overrettssakfører Laurantzon. Dessuten var skipsinspektør Braarud til stede.

Kaptein Ant. S. Anderssens skriftlige forklaring som ble referert ved møtets begynnelse lød:
        «Kokeriet var beliggende ved Framnæs mek. Verksted. Skipets folk var beskjeftiget med å rengjøre skipets tanker etter at disse var losset for hvalolje, og folk fra Framnæs mek. Verksted var beskjeftiget med å skifte ut endel plater i skipssiden og. med annet reparasjonsarbeid.

        Undertegnede var, da ulykken inntraff i land, og kom til stede idet skipet begynte at kantre og ulykken ikke var til at hindre-. Alle ombord beskjeftigede var da på vei i land slik at det for mig var umulig å komme om bord.

        Efter min mening er ulykken gått for seg således:
        Framnæs hadde som nevnt uttatt endel plater på begge sider forut, slik at der var åpning.
        Skipets folk holdt som nevnt på med rengjøring av tankene. Under trimmingen av skipet har det så fått en så stor slagside, at vannet har strømmet inn gjennom åpningen efter de ut tagne plater. Da jeg kom til stede, var klokken 10.7 form. Ingen folk ble
skadet.

Sandefjord, 19/4-1929.
Ant. S. Andersen.»

Vi har tidligere gjengitt en del kaptein Anderssens muntlige forklaringer. Vi hitsetter nå slutten samt vitnenes forklaringer:

        Kapteinen opplyste at han antok skipet lå flott før kantringen. Angående den inntrufne skade uttalte han at hvalbåten THORDR var endel beskadiget. Han hadde vært ombord i Pythia efter kantringen. Mastene er brukket og på dekk er endel mindre skader. Kokene er så vidt man kan se faste. Lokkene var av oljetankene. Hvorvidt kjeler eller noe annet var løsnet kunde han ikke se- Det er litt skade på dokken også. Der var ballast ombord, idet tank nr. 2 og 5 var fulle. I tanken nr. 3 og 4 antok han det var til sammen ca. 150 ton. Til sammen antok han det var mellom 5 a 600 tonn vann ombord. Tank nr. 1 var lenset av styrmannen efter samråd med verkstedet, som ville ha baugen hevet. På foranledning opplyste han at Pythia nok var endel rank, men dette mente han er tilfelle med de eldre hvalkokerier med den store overbygning som er på toppen.

        Deretter avhørtes underverksmester Martin A. Yggeseth som 1. vitne. Han forklarte at han sammen med ingeniør Rørli fra Lloyds hadde gjennomgått: Pythia og at de var blitt enige om hvilke plater skulde tas ut og skiftes. Inspektør Bryde var ikke til stede ved den anledning. De tok plater ut ned til en høyde av ca. 20 tommer fra vannflaten mens båten lå på vannet. Dette ble foretatt fra mandag den 9. ds., men først siste mandag var man kommet så langt ned at man begynte å ta de plater som lå nærmest vannlinjen. I alt ble det tatt ca. 14 plater på begge sider. Før de begynte å ta de plater som lå nærmest vannlinjen, mandag eller tirsdag ga vitnet formannen beskjed ombord at man gikk igang med dette for at de kunde ta sine forholdsregler. Han trodde ikke at der var nogen fare at ta ut platene. Utskiftningen av plater på den måte har foregått til stadighet hvert eneste år og man har tildels vært nærmere vannlinjen end ved denne anledning. Pythia lå ved anledningen rett på vannet idet den dog av og til hellet litt over til den ene eller annen side. Vitnet var nede ved Pythia da de begynte arbeidet kl. 7.30 om morgenen. Den hadde da litt slagside til bakbord — innover mot kaien. Senere var han der ikke før ulykken inntraff. Bryde har ikke innvendt noe mot når man tok ut plater så langt ned mens Pythia lå på vannet. Der har heller ikke vært konferert om det.

        2. vitne var formann Kristian E. Revfem ansatt på Framnæs mek. Verksted. Han opplyste at han hadde ledelsen av arbeidet med utskiftningen av plater i baugen på Pythia da ulykken inntraff. Utskiftningen foregikk efter ordre fra underverkmester Yggeseth. Vitnet var ikke til stede da ulykken inntraff idet han hadde flere båter at tilse. Antagelig forlot han Pythia kl. 8.30 om morgenen og kom ikke tilbake før ulykken var inntruffet. Den dag ulykken skjedde var verkstedets folk beskjeftiget med at hugge sement og rette buler i baugen idet de hadde uttatt de plater som skulle skiftes mens båten lå på vannet. Det var uttatt ca. 11 plater på hver side og til en høyde av ca. 18—20 tommer fra vannlinjen. Vitnet hadde foretatt reparasjoner av lignende art og man hadde tildels tatt ut plater som har ligget nærmere vannlinjen. Han mente ikke at det skulle være særlig fare ved at ta ut plater på denne måte, hvis man bare såvel fra Verkstedets som fra skipets side utvistes forsiktighet. Nogen uforsiktighet fra verkstedets side mente han det ikke var utvist. Men hvem som hadde skylden for ulykken kunde han ikke uttale seg om. — Vitnet hadde vært ombord i Pythia før man begynte å ta ut de nederste plater og gitt beskjed om dette til styrmannen og maskinisten. Han hadde bedt dem å la skipet ligge rolig og være forsiktig med trimmingen av båten. Hva de foretok seg innvendig kunne man ikke merke noe til utenfor.

        3. vitne var styrmann Haakon Hansen, Huvik. Han forklarte at det var han som hadde ledelsen ombord på Pythia under rengjøringen. Der deltok 33 mann i arbeidet, herav 3 i spylingen, resten skrapet skuten utenbords og renset fater. Vitnet kom ombord kl. 7.30 om morgenen da man begynte arbeidet.

        Pythia hadde litt slagside til styrbord. De begynte å tappe skrapolje fra en koke på styrbords side og spyle 12-tanken som er på bakbord side. Herved fikk de litt bakbord slagside som de rettet opp med maskin pumpen og trimmetanken og stoppet da skipet lå rett. De begynte deretter å spyle 1 tanken på styrbord side og pumpet fett fra 12-tanken over til styrbords koke, samtidig pumpet de vann inn på bakbord side. Imidlertid fikk de litt slagside. Vitnet skulle anta 1 a 11 grad til styrbord- Da ropte en av Framnæs arbeiderne som befant seg på utsiden av båten at det begynte å renne vann inn gjennom naglehullene og ned i dyptank 5. Styrmannen gav derfor ordre til at man skulle begynne å pumpe lens. Likeledes forsøkte de å få vaier i land. Det var da allerede kommet så meget vann inn at der intet var at gjøre og skipet seg helt over uten at de fikk festet det i land eller kom nogen vei med pumpningen. Da den først var begynt at sige gikk det fort. Vitne antok at det gikk 3 - 4 minutter fra man blev oppmerksom på at skipet hadde slagside til det var sunket helt over på siden. Han måtte gi ordre til mannskapet om å komme seg i land omtrent med det samme han hadde hørt at vannet var begynt å sige inn. Det begynte temmelig snart at fosse inn igjennom den store åpning i baugen. Han antok at platene var fjernet helt ned til ca. 15 tommer fra vannlinjen. Hvorledes ulykken er inntruffet har han ingen formening om, hvis den ikke skulde være inntruffet ved at båten hadde hengt sig opp. Det var ca. 24 fot vann akterut, men lav vannstand den dag ulykken inntraff. Pythia lå 18’ 6” dypt akterut. Vitne hadde fått beskjed av formann Revfem om at verkstedet holdt på at ta plater så langt nede at man måtte være forsiktig ombord og dette mente han at ha holdt seg etterrettelig, idet de ikke pumpet noget større vann inn under spylingen, og dette ble pumpet ut igjen etterhvert. Han tilføyet at de pumpet endel vann inn i en presskoke på dekket da ulykken inntraff. Denne stod dog på bakbord side.

        Nr. 1-tanken var helt tom, men man hadde ombord 400 tonn vann som ballast i 2- og 5-tanken og ca. 70 tonn vann 3-tanken, som var trimmetank. N. 4 var ferskvannstank. I denne var der ytterligere endel vann. Vitne fant at det var helt tilstrekkelig ballast. 1-tanken var lenset for ca. 8 dage siden for at løfte skaden i baugen så meget som mulig klar av vannet. Det skjedde efter konferanse med kapteinen og maskinisten. De fant alle at dette var helt forsvarlig. Der var ikke nogen last på dekket da ulykken inntraff. 6—7 fat som hadde vært på dekket om morgenen var losset over på en pram. Vitne hadde ordre fra kapteinen om å gjøre ren tankene og skrape. Kapteinen hadde bedt ham være forsiktig under utførelsen av hensyn til reparasjonene forut. Han fant ikke at Pythia var særlig rank ved den anledning. Vitne hadde fart til sjøs siden 1906 og i 7 år på hvalfangst. Det var første året han var med Pythia, men han hadde seilt hele tiden og været anden styrmann på lastebåt.

        Han syntes nok at verkstedet tok ut plater nokså langt ned, men mente ikke at det var større risiko ved det, idet båten lå rett og man med trimmetanken og pumper skulle kunne holde båten i trim selv om den fikk en helling på 4a 5 grader. Vitne tilføyet på foranledning at han alltid hadde fått sine ordre om arbeidet ombord gjennom kapteinen. Vitnet har skippereksamen fra Sandefjords Sjømandsskole.

        Maskinist Hans A. Hansen var 4. vitne. Han var ombord i Pythia da ulykken inntraff. — Han så efter maskinen. Han hadde damp oppe til bruk bl.a. til pumpingen. De pumpet vann til spyling av tankene den dag ulykken inntraff. Man holdt på at trimme båten med tank nr. 3. — Skibet kom ved dette til at få en slagside på ca. 2 grader til bakbord.

        Skibet hadde inne ca. 30—40 ton kul. På tank nr. 4 hadde man ferskvann, antagelig ca. 60 ton på bakbord tank og mellom 30—40 ton på styrbord tank.

        Da ulykken inntraff hadde man stoppet pumpingen. Båten begynte straks at sige over til styrbord side av seg selv. Da pumpingen stoppet hadde skipet en slagside til bakbord på 1 a 2 grader. Årsaken til at båten gikk over til styrbord kjente vitnet ikke. Men den kan muligens skrive sig fra arbeider ombord som man ikke hadde anledning til at iaktta fra maskinen. Vitnet hadde vært med på PYTHIA i flere år og hadde stadig sett reparasjoner utført på samme måte. Han fant ikke at det skulde være nogen særlig risiko forbundet med det. Den eneste måte ulykken skulde kunne inntreffe på måtte efter hans mening være ved et uhell. Han opplyste på foranledning at man aldri pumpet vann ut eller inn av bunntankene uten efter ordre fra styrmannen. Trimmetanken pleiet han som regel at ordne med selv, således også den dag da ulykken inntraff. Fra Bryde hadde vitnet bare mottatt ordre med hensyn til reparasjon av kjeler og maskin.

        5. vitne var flenser Arvid Anderson, Virik. Vitnet forklarte at han hadde vært forhyret med Pythia og arbeidet ombord. Han hadde deltatt i rensningen av tankene på Pythia- mens den lå ved verkstedet. Den dag ulykken inntraff holdt man på at rense tank nr. 11 som ligger på styrbords side. Man tok vann inn gjennom en slange, samtidig som man pumpet det ut av tanken igjen gjennom lenseledningen. Da ulykken inntraff var det ikke mere end 6 tommer vann under overkant av rennesteinen i tanken. Tilførselen av vann til spylingen stanset mens han holdt på å rense tanken. Han ventet da i 3 a 4 minutter, men gikk så opp på dekk hvor han ble 8—10 minutter til han merket at skuten begynte å helle over. Det var ikke noget besynderlig i at pumpingen stanset, idet dette ofte skjedde under arbeidet.

        Rederiets representant Ingv. Bryde opplyste på foranledning av overrettssakfører Laurantzon at han før reparasjonen begynte hadde gitt ordre til at tankene skulde renses og skipet ettersees. Han var ombord på PYTHIA da ingeniør Rørli foretok besiktigelse av dekket, men han var ikke til stede under besiktigelsen av isskaden for plateuttagningen, Senere hadde han ikke vært på Pythia, men han hadde konferert med kapteinen, styrmannen og maskinmesteren på verkstedets kontor vesentlig om reparasjon av skipet. Han henviste for øvrig til kapteinen, styrmannens og maskinistens forklaringer. Når man går sjømanns messing frem såvel fra verkstedets som fra skipets side mente han det ikke var nogen risiko ved at foreta rensning og reparasjoner samtidig.

Vitneavhørelsen var dermed ferdig, og vitnene ble tatt i ed.