Lasken-Elgesem-Krokemoa-Bugården

LASKEN – ELGESEM – KROKEMOA - BUGÅRDEN

Lasken, Elgesem, Skolmerød, Solberg, Krokemoa og Bugården ligger grovt sagt mellom E18 i nord-vest og jernbanelinja i sør, og mellom Haukerød/Mo/Lunden i øst og Furustad, Virik og grensen mot Larvik ved Langåker i vest.

Les mer

Fra gammelt av var disse områdene dominert av gårdsdrift, og mange av gårdene har en historie som strekker seg 500-600 år tilbake i tid, noen enda lengre. Flere av dem tilhørte på 1400-tallet det store Bugårdsgodset, og var senere greve-gods, eller de tilhørte storgårder i Tjølling eller kirken i Larvik, og ble først selveierbruk på 1700- og 1800-tallet. Senere skiftet gårdene eiere og ble delt opp i mindre bruk. Etter 2. verdenskrig ble store områder regulert til boligbygging, til næringsvirksomhet og til skoler og frilufts- og idrettsformål. Dermed ble de fleste gårdene redusert og etter hvert lagt ned. Utgravinger og funn viser imidlertid at historien strekker seg enda lenger tilbake, spesielt for områdene langs Raveien. Her kan det også ha vært en sammenhengende rekke gravhauger fra Fevang i nord til Langåker i sør. Mange er senere ødelagt, men en del er også bevart; av disse står gravminnet på Elgesem i en særstilling. Dette er et av våre viktigste fortidsminner, med en steinsetting formet som et skip, og 8 gravhauger. Mange av de funn som er gjort, spenner over et tidsrom fra århundrer før Kristus til vikingtiden. I tillegg er det funnet en rekke andre gravhauger både på Elgesem og på Solberg. Men også lenger sør er det gjort funn etter svært gamle bosettinger; bl.a. er det i området ved Virik-dammen på Bugården funnet både gravrøyser, redskaper og helleristninger.

Veien på raet har i uminnelige tider vært en hovedvei mellom øst og vest i landet. I tillegg har hovedveiene mellom Raveien og byen vært viktig for utviklingen av både land og by. Laskenveien er en av de eldste innfartsveiene til byen, og finnes bl.a. på kart fra rundt år 1800. Krokemoveien ble først åpnet 100 år senere, og gjorde kontakten med byen lettere for bøndene på Krokemoa, Skolmerød og Solberg. På 1920-tallet åpnet også Krokenveien, og gjorde forbindelsen mellom Furustad, Krokemoa og byen enklere.

Hovedveiene la også grunnlag for nye boligområder. Etter at Moveien åpnet i 1884 vokste det fram et nytt sentrum ved Haukerød-krysset, og herfra spredte bebyggelsen seg vestover mot Lasken, Elgesem og Skolmerød. I mellomkrigsårene, og spesielt etter andre verdenskrig, økte boligbyggingen også andre steder. Bebyggelsen langs Laskenveien økte, og vokste etter hvert sammen med områdene ned mot jernbanelinja og i Nygårdsveien, der det allerede i siste halvdel av 1800-tallet ble reist en del små «stuer», og enkelte sjømannsstuer og skipperhus. Fram til midt på 1970-tallet ble også jordene på Lasken bebygd. Etter at Krokemoveien åpnet, ble også områdene langs denne veien bebygd, etter hvert også området mellom Krokemoveien og Bugårdsparken. Etter krigen vokste det dessuten fram nye boligområder både ved Peder Bogens gate, Shetlandsgata og Solbakkeveien, ved Nygårdsveien, og på Kapteinløkka og andre områder på Bugården og Nygård. Med økt bosetting og ferdsel fulgte også butikker og andre bedrifter. Mot slutten av 1800-tallet ble Skolmerød et sentrum for småindustri, med ikke mindre enn 3 smier og et sagbruk, og på Solberg fantes både sagbruk og kverner. Etter hvert fikk vi kolonialbutikker på Lasken og Skolmerød, på 1960-tallet også eget samvirkelag på Krokemoa. På Lasken ble det etablert bensinstasjon og bilverksted, og på Elgesem åpnet to veikroer/kaféer. Ved Peder Bogens gate vokste det på 1960-tallet fram flere mindre fabrikker. Mot slutten av samme ti-år ble store arealer på Pindsle lagt ut til industri; senere har dette området blitt et av kommunens største næringsområder. Lenger vest, på Skolmar, mellom Raveien og E18, er det de sen år bygget ut et større næringsområde.

Boligbyggingen førte også til bygging av Krokemoa skole, som ble tatt i bruk i 1966, en skole som har gjort seg bemerket med å være tidlig ute med å ta i bruk nye undervisningsformer og -media, med etablering av «Fritidshjem», som ble en forløper til dagens SFO, og med flere prosjekter for barn i andre land. Ved Bugårdsparken finner vi Bugården ungdomsskole, innviet i 1971, som er en av 4 ungdomsskoler i Sandefjord, og rett ovenfor Bugårdsbrua sto Sandar yrkesskole og Den høyere skole ferdig i hhv. 1957 og 1959. Ved Tennisveien ligger Krokemoa barnehage, som åpnet i 1972, og var den første barnehagen som hadde barn helt ned til 3 måneders alder. Tvers overfor videregående skole, ligger Sandefjord Stadion, i dag «Gamle Stadion», innviet i 1925. Stadion var i flere 10-år kommunens hovedanlegg for fotball, friidrett, turn og skøyter, fram til Bugårdsparken, ble tatt i bruk på 1960- og -70-tallet (se eget område - Bugårdsparken). Befolkningsøkningen medførte også opprettelsen av en ny menighet og en ny kirke på Bugården, som ble tatt i bruk i 1980; en typisk arbeidskirke med et bredt spekter av tilbud, ikke minst til barn- og unge. Noen hundre meter lenger øst ble Nygård sykehjem tatt i bruk i 1977. Med 180 plasser fordelt på 6 avdelinger, ergoterapi og fysioterapi, hår- og fotpleie, storkjøkken og vaskeri, var Nygård sykehjem da et av de største i landet.

«Bak» yrkesskolen og Den høyere skole, ble Kolonihagen opprettet i 1953. Litt lenger oppe, renner vannet fra Bugårdsdammen ned til Virikdammen, og fortsetter så gjennom Virikbekken og Marumområdet. På 1800-tallet lå det en «foss» i enden av Virikdammen, og drev både sag og bekkekvern. I dag er dette et attraktivt våtmarksområde, med et yrende fugleliv. Med opparbeidede med stier og klopper er området lett tilgjengelig fra Krokemoveien. Både her og i og rundt Bugårdsparken finner vi også mange minner fra andre verdenskrig, i form av bunkere, løpegraver og fjellhuler/-haller m.m.

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer