Det er ingen klare grenser mellom områdene Lasken, Pindsle, Nygård, Elgesem, Kroke­moa, Bugården og Solberg. Flere av områdene støter også opp imot Haukerød, Mo og Furu­stad. Vi har valgt å «plassere» Lasken mellom E18 i vest/nordvest, Elgesem i vest og Haukerød og Mo i øst/nordøst. «Grensen» mot Krokemoa og Bugården trekker vi langs Nygårdsveien, ned til toppen av bakken ovenfor jernbanebrua ved Sandefjord videregående skole. Derfor omtales og «av­bildes» også Pindsle og Nygård under» Lasken. Navnet Lasken kommer for øvrig av «laskr», som betyr kile, strimmel; sannsynligvis en beskrivelse av et område som var kileformet.

Les mer

Som mange andre områder i Sandar, var også Lasken fra gammelt av dominert av gårdsdrift, mens boligområder, industri o.a. kom til atskillig senere.

Trekanten Raveien – Laskenveien – Beintegata tilhørte opprinnelig Skjelberg gård ved Kodal­veien, på vei ned mot Goksjø, i gamle dokumenter kalt Skjelberg-Lasken. I 1660 ble om­rådet kalt «et skogstykke». 1808 kjøpte Ole Thommesen Paust gården. Senere delte arving­ene gården mellom seg. Husene lå da der Laskenveien 97 nå ligger. I 1863 eide styrmann Hans Wil­helm­sen gården. Da strakte den seg helt opp til Raveien, med teiger som nærmest var utmark. Etter århundreskiftet ble gården solgt flere ganger, før Edvard Nilsen kjøpte den i 1918, men dessverre døde han samme år. Enken drev så gården fram til 1944, da sønnen Bjarne Nilsen overtok. Etter krigen ble jordene attraktive for boligutbygging, først områdene langs Raveien mellom Lasken og Haukerød skole, og ved Jarleveien. Senere ble resten av jordene også bebygd.

Lasken gård tilhørte i gammel tid Bugårdsgodset, men ble selveierbruk i 1725. Senere skiftet gården eier flere ganger. Vi vet også at hovedbygningen på i 1856 var en staselig bygning i 2 etasjer, bygd ut med bryggerhus og drengestue mot sør. I 1884 kjøpte Jørgen Hansen Jahre gården, etter å ha bodd der fra 1875. Jahre var en dyktig gårdbruker; og var bl.a. den første som kjøpte slåmaskin i Sandar, tidlig i 1880-årene. I hans tid ble Lasken-gården en av de mest veldrevne gårdene i Sandar. Jahre drev også omsetning med trelast og var partsreder i skuter. Sønnen Anders ble senere ble Sandefjords og en av landets største skipsredere. Etter år­hundre­skiftet byttet gården eier flere ganger, før Salve Galteland overtok den i 1947. Alle­rede året før var 55 mål fradelt og regulert til boligbygging. Senere fortsatte oppdelingen. Fra 1945 til 1970 ble i alt 110 bruksnummer skilt ut, og hele området ble etter hvert disponert til bolig­for­mål. Dermed opphørte også driften av gården.

Pindsle er et av de eldste, kjente gårdsnavnene i Sandar. Navnet kan ha flere opphav. Noen peker på at Pindsle i norrøn mytologi var stedet der smeden som skodde hesten til Odin, bodde. Andre anfører at det gammelnorske navnet Pindslar betyr å bli pint, og mener at navnet kan skyldes at gården var et pinsomt sted, dvs. lite fruktbart. Skipper Jonas Andersen kjøpte Pindsle gård av Treschow i 1837. Senere ble gården delt i flere bruk, og fra be­gynnelsen av 1960-årene ble store arealer skilt ut til industri og veier, og til tilleggsjord.

Gården Nygård, mellom Laskenveien 64 og 66, hørte opprinnelig til den store Solvanggården, men ble i 1880 skilt ut som egen gård. 4 år senere ble en mindre del ved Nygårdsveien skilt ut fra Nygård, der Bergs gartneri senere ble liggende. Senere ble gården solgt og delt opp, arealene ble etter hvert regulert til boligformål og gårdsdriften opphørte. Gården avsto også grunn til Nygård syke­hjem, som ble tatt i bruk høsten 1977. Med 180 sengeplasser fordelt på 6 avdelinger, ergo­­terapi og fysioterapi, hår- og fotpleie, storkjøkken og vaskeri, var Nygård ikke bare kom­munens største sykehjem, men også et av de største i landet. I dag (2021) er navnet Nygård bo- og behandlingssenter, og nye, store tilbygg er under oppførelse.

Laskenveien er en av de eldste innfartsveiene til Sandefjord by. På et kart fra 1801 ser vi Konge Vej fra Larvigen til Sandefjord, som følger samme trasé som dagens vei, fortsetter ned Lasken­bakken, forbi Bugården til Rukla-bekken, som dannet grensen mot Sandar prestegård.  

Den nåværende Bøveien ble bygd sist i 1880-årene, mens den korte strekningen over skogen, Laskenbakken, først ble bygd i 1918. I gammel tid gikk det også en smal sti gjennom skogen over Laskenbakken, og delte seg i to; en til Skjelbredgårdene og en til Hem. Denne stien ble imidler­tid ikke så mye brukt; ifølge gammel overtro kunne en nemlig risikere å møte djevelen her, dersom en ikke hadde ren samvittighet. Den nåværende Klavenesveien ble også anlagt på slutten av 1880-tallet. Den gamle veien gikk lenger vest, fra Raveien ved Lasken, over skogen til krysset Hemsgata/Bøveien, og videre nordover. I dag heter denne veien Hemsgata.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel i Sandar, men også mangel på materialer til bolig­­­bygging. Kommunen satte først i gang provisoriske løsninger; bl.a. ble flere tysker­brakker bygget om til leiligheter. Fra slutten av 1940-årene ble det så reist så­kalte «hval­fanger­hus» og «finskehus» flere steder i Sandar, bl.a. på Lasken. Etter hvert vokste det også fram store områder med eneboliger.

Industriutbyggingen på Pindsle skjøt fart i andre halvdel av 1960-årene. Senere har området vokst til et av kommunens største handels- og bedriftsområder. Gjennom årene har det også vært flere andre bedrifter og butikker i Lasken-området. Her nevner vi bl.a. Lasken Kolonial, på oppsiden av Laskenkrysset, og bensinstasjon og bilverksted rett vest for det samme krysset.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1978; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind II, 1997.

   
https://www.sandefjordshistorie.no