Skolmerød og Solberg-området ligger mellom E18 i nord og Krokemoa i sør, og mellom Elgesem og Lasken i øst og grensen mot Larvik ved Langåker i vest. I dette området har Pindsås og Solbergbekken fra langt tilbake i tid vært kjente trekk i landskapet. Pindsås var fra gammelt av også et populært utfartssted, ikke minst på St. Hans-aften og 17. mai. Fram til rundt år 1900 var det lite vegetasjon langs åsen, og flott utsikt nordover mot Goksjø. I motsatt retning kunne en se både Tjølling kirke og Tjømø kirke. Solbergbekken er nå lukket og lagt i rør. Navnet Skolmerød er sannsynligvis en naturbeskrivelse; på gammelnorsk betyr skolm noe som er kløftet eller delt, f.eks. en kvist, men vi vet ikke hva som har hatt denne formen og gitt navn til området.
Krokemoaveien, fra Skolmerød til Bugården, er i dag hovedveien fra Skolmerød og Solberg til byen. Veien åpnet i 1895/96, etter at Sandar Sparebank noen år tidligere (1892) bevilget 500 kroner til bygging av veien. Før Krokemoaveien ble anlagt, var den eneste forbindelsen fra gårdene på Solberg og Elgesem til byen en gårdsvei som gikk fra sørhellinga i Pindsås mot Lasken. Krokemoaveien fikk imidlertid ikke status som «fin» de første årene, bl.a. fordi begravelsesfølgene fortsatt i mange år valgte den gamle gårdsveien om Lasken. I gammel tid gikk det også en bygdevei gjennom Solbergskogen fra Holmen over Øvre Solberg mot Danebu. Denne veien kan vi fortsatt se spor etter. Solbergveien, som vi kjenner i dag, ble ferdig noen år etter Krokemoaveien, i 1906.
Gårdsdriften på Skolmerød og Solberg går mange hundre år tilbake i tid. I 1666 lå Skolmerød under Istre-gårdene i Tjølling, og fram til 1850 tilhørte eiendommen Treschow. Syvert Jensen fra Skjelbred var den siste leilendingen på Skolmerød; hans bygsel ble avlyst i 1878. I 1850 solgte Treschow eiendommen til to kjøpere, Tor Abrahamsen og Anders Kristoffersen Virik, som fikk hver sin halvpart. Da var sannsynligvis dyrkede arealer beskjedent, mens store flater besto av myr- og lyngmoer. Senere ble begge gårdene delt i flere bruk. På Nedre Solberg var det før 1850 3 bruk. Øvre Solberg ble selveiergods tidligere enn de fleste andre bruk i Sandar, i 1714. Gårdene på Solberg ble etter hvert sterkt oppdelt, kanskje spesielt Nedre Solberg, mens Øvre Solberg ble delt i to bruk i perioden fra 1735 til 1850.
Områdene langs Raveien er rike på historiske og arkeologiske funn, så også Solberg-området. På Øvre Solberg ligger det et gravfelt med 21 fortidsminner, hvorav 11 runde hauger og 3 jordblandete røyser, og på Nedre Solberg et gravfelt med 7 rundhauger eller jordblandede røyser. Også i Solbergskogen finner vi en rund, jordblandet røys.
Mot slutten av 1800-tallet ble Skolmerød et sentrum for småindustri, med ikke mindre enn 3 smier og et sagbruk. Severin Solberg etablerte den første smia, ved Skolmerød-krysset, i 1895. I 1904 solgte han smia til Lars Larsen. Larsen utvidet smia og hadde til tider 8 mann i arbeid, med produksjon av harver og ploger. Mange av disse ble sendt til Oslo og solgt der. Larsen bygde også et sagbruk ved siden av smia, sammen med Hans Solberg. Etter noen år stoppet bedriften, før trelasthandler Herman Carlsen «på brygga» kjøpte både smia og saga i 1936, og drev disse til bedriften brant i 1946, og Carlsen solgte bedriften. Ole Olafsen bygde ny smie ved foreldrenes gård på Skolmerød, og drev denne sammen med broren, Hans Olafsen. De to skodde hester og smidde gårdsredskaper, særlig rulleharver. I 1939 skilte de to lag, og Ole Olafsen bygde så ei ny smie på oppsiden av Raveien. Begge disse smiene ble lagt ned rundt 1960. Ved bekken vest for gården Øvre Solberg kan en fortatt også se rester etter ei bekke-sag, som var i drift fram til noen år etter år 1900, men senere ble revet. Demningen her skal ha vært av imponerende dimensjoner. Ved Solbergbekken, rett sør for stedet der gårdsveien til Solberg krysser bekken, kan en også se rester etter to kverner.
Fra «nyere tid» vil mange nok fortsatt huske at det lå en kolonialbutikk i Skolmerød-krysset, men denne er senere lagt ned. Noe lenger vest, på Skolmar, er det de seneste årene bygget ut et større industri- og næringsområde, mellom Raveien og E18.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1977; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968
-
Flyfoto av Skolmerød- og Solbergområdet. Veien som kommer opp diagonalt nedenfra, er Krokemoaveien, som går opp til Skolmerødkrysset der den møter Raveien¸på tvers i bildet. Derfra fortsetter Solbergveien videre oppover. Krokemoaveien åpnet i 1895/96, etter at Sandar Sparebank noen år tidligere (1892) hadde bevilget 500 kroner til bygging av veien. Før Krokemoaveien ble anlagt, var den eneste forbindelsen fra gårdene på Solberg og Elgesem til byen, en gårdsvei som gikk fra sørhellinga i Pindsås mot Lasken. Solbergveien ble ferdig noen år etter Krokemoaveien, i 1906.
Foto: Akselsen, Olaf
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Skolmerødkrysset, der Krokemoaveien sørfra møter Raveien. Etter krysset fortsetter veien videre opp mot Solberg-gårdene, som Solbergveien. Krokemoaveien åpnet i 1895/96, mens Solbergveien sto ferdig noen år senere, i 1906. Før Krokemoaveien ble anlagt, var den eneste forbindelsen fra Solberg og Elgesem til byen, en gårdsvei som gikk fra sørhellinga i Pindsås mot Lasken. I gammel tid gikk det også en bygdevei gjennom Solbergskogen fra Holmen over Øvre Solberg mot Danebu. Navnet Skolmerød antas for øvrig å være en naturbeskrivelse; på gammelnorsk betyr skolm noe som er kløftet eller delt, f.eks. en kvist, men vi vet ikke hva som har hatt denne formen og gitt navn til området.
År: Ca1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Skolmerød-krysset høsten 1946. Bildet er tatt fra syd mot nord, dvs. mot Elgesem og Lasken. Ned til høyre, ved det hvite huset, går Krokemoaveien, og opp til venstre, der det står en person, går Solbergveien. Bildet er tatt i forbindelse med et trafikkuhell.
År: 1946
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Familiebilde tatt på gården Øvre Solberg ved århundreskiftet, dvs. rundt år 1900. Foran sitter
Ole Chr. Olsen og hans svigermor, Ragne Abrahamsdatter Vaggestad. Ved siden av henne står Olsens kone, Karen, i hvit kjole. Bak ses Olava og Ludv. Lundeby. På hesten sitter gårdsgutten Magnus, og den lille gutten med hvitt skjortebryst kan være Georg Solberg, senere en kjent eiendomsmekler i byen. Karen Olsen tok i sin tid initiativ til å stifte Solberg Misjonsforening og var selv med i foreningen i 50 år. Øvre Solberg ble selveiergods tidligere enn de fleste andre bruk i Sandar, i 1714.
Foto: Bilde fra boken ”På alle Hav – Skipene i Anders Jahres rederi”
År: Ca1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gården Øvre Solberg ble selveiergods tidligere enn de fleste andre bruk i Sandar, i 1714. Gården ligger vakkert til ved Solbergskogen, nær grensen mot Hedrum. Hovedbygningen ble restaurert av Georg Solberg, kjent eiendomsmekler i Sandefjord i mange år på første halvdel av 1900-tallet.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Områdene langs Raveien er rike på historiske og arkeologiske funn. Bildet viser to, kanskje tre gravminner, beliggende ved en bekk, ved stier i flere retninger. Her finnes ei gravrøys, registrert i 1990, og to gravhauger, registrert i 2007. På Øvre Solberg ligger for øvrig et gravfelt med i alt hele 21 fortidsminner, hvorav 11 runde hauger og 3 jordblandede røyser.
Foto: Bjølgerud, Tore
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser de samme gravminnene som bildet foran. Gravminnene ligger ved en bekk, ved stier i flere retninger. Her finnes ei gravrøys, registrert i 1990, og to gravhauger, registrert i 2007. I tillegg til gravfeltet på Øvre Solberg, med i alt 21 fortidsminner, med gravhauger og -røyser, finnes også et gravfelt på Nedre Solberg, med 7 hauger eller jordblandede røyser. Likeså finnes en rund, jordblandet røys i Solbergskogen.
Foto: Bjølgerud, Tore
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det ligger mange gravhauger langs Raveien, ikke minst på Elgesem og Solberg, og skolene bruker haugene i undervisningen. Bildet viser 6. klasse ved Haukerød skole på utflukt, med rast på en av de store gravhaugene på Øvre Solberg, sommeren 1975.
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I den bratte skråningen ned mot bekken ved Tisle/Holmen på Øvre Solberg kan sen se spor etter en gammel vei, sannsynligvis anlagt for trafikk med hest. Her er det fylt ut med stein og anlagt sving pga. stigningen. Vilhelm Møller (Sandar, bind I) forteller at det i gammel tid gikk en bygdevei gjennom Solbergskogen fra Holmen over Øvre Solberg mot Danebu, og at en på 1970-tallet fortsatt kunne se spor etter denne veien. Veien på bildet kan være den veien Møller skriver om, men det kan også være en vei som er bygget senere, i forbindelse med utnyttelse av skog, tømmerdrift, skogplanting eller drenering.
Foto: Bjølgerud, Tore
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I Solbergbekken, på Øvre Solberg, kan en se rester etter en gammel demning. Demningen er åpnet, steinene i åpningen er borte og bekken renner rolig gjennom. Noen meter lenger nede i bekken er det en stein med spor i, der det kan se ut til å ha stått ei kvern eller ei sag. Vilhelm Møller (Sandar bind I), kan fortelle at en ved bekken på Øvre Solberg på 1970-tallet fortsatt kunne se rester etter ei bekke-sag, som var i drift fram til noen år etter år 1900, men senere ble revet. Dette er sannsynligvis den samme demningen som bildet forteller om.
Foto: Bjølgerud, Tore
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Ved Solbergbekken, på Øvre Solberg, kan en se disse restene etter det som sannsynligvis har vært ei gammel bekkekvern. Vilhelm Møller (Sandar bind I), kan fortelle at en ved bekken på Øvre Solberg på 1970-tallet fortsatt kunne se rester etter ei bekke-sag, som var i drift fram til noen år etter år 1900, men senere ble revet, og etter to kverner. Det er sannsynligvis denne saga eller en av disse kvernene som bildet forteller om.
Foto: Bjølgerud, Tore
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mange vil fortsatt huske Skolmerød Landhandel i Skolmerødkrysset, drevet av L. Berg. AlleredeX mot slutten av 1800-tallet ble Skolmerød et sentrum for småindustri og handel, med både smier og sagbruk. Senere kom landhandelen til. I dag er alle disse bedriftene lagt ned og borte, men Skolmerød har de siste tiårene «gjenoppstått» som næringsområde, i form av Skolmar industri- og næringsområde nord for Raveien, litt lenger vest.
År: 1946
Kilde: sandefjordshistorie.no