Krokemoa ligger sør for Elgesem og Skolmerød ved Raveien, og møter i øst Pindsle og Lasken, i vest Furustad og Virik. Mot sør glir Krokemoa over i Bugården, uten klare grenser. Her definerer vi likevel områdene mellom jernbanelinja, Sportsveien, Ringveien og Nygårdsveien som Bugården, mens vi lar resten av området «sortere» under Krokemoa. I tillegg tar vi også med områdene ved Krokenveien mot Furustad.
Krokemoa var fra gammelt av dominert av gårdsdrift , boligområder o.a.
Krokemoa var fra gammelt av dominert av gårdsdrift, boligområder o.a. næringsvirksomhet kom til atskillig senere. Gården på Grubbestad var opprinnelig et småbruk under Furustad Nordre, inntil Paul Halvorsen kjøpte den i 1865. Etter flere overdragelser, kjøpte Peder Kapstad gården i 1921, bygde om våningshuset, reiste nytt uthus, kjøpte en del tilleggsjord og «foredlet» jorda, før Bjarne Kapstad overtok gården i 1958. På Kroken var det rundt 1850 fire gårdsbruk. I 1892 ble to av disse slått sammen, mens de to andre etter hvert ble delt opp i flere bruk. Gården Sørby, vest for Krokemoveien, kan ha vært en del av én sammenhengende gård, som strakte seg fra nåværende Krokemoveien til Sørbyøyene ute i fjorden. I gammel tid tilhørte en part av gården kirken, mens en annen part var selveiergods. Fra 1672 ble Sørby langt under greven i Larvik og ble deretter overtatt av Treschow, før den ble selveiergård i 1836, da Christen Lorents Søresen på Nordby (ved Skiringssalsveien) kjøpte gården. I 1946 overtok Einar Hole den delen som ligger nær Krokemoaveien. I dag (2021) inngår store deler av Sørby i et stort, nytt boligområde, som er under utbygging, kalt «Sandefjord Hageby».
Krokemoveien fra Bugården til Skolmerød sto ferdig i 1896, etter at Sandar Sparebank hadde bevilget 500 kroner til veien i 1892. Med den ble forbindelsen med byen atskillig lettere for gårdbrukere o.a. på Krokemoa, men for de som bodde på Furustad, fikk veien liten betydning, ettersom det fortsatt ikke fantes noen skikkelig kjørevei mellom Furustad og Krokemoa. Det eneste som fantes, var en heller dårlig vei fra gårdene på Furustad, nordover mot Elgesem, kalt «Olleveien», etter ei olle ved Raveien. Barn fra Kroken og Krokemoa gikk på Furustad skole, og måtte fortsatt ta seg fram gjennom skogen og over åpen mark, dels på den såkalte «Kjerkeveien», som ennå kan sees i terrenget vest for Krokenveien. Først da Krokenveien ble åpnet i 1922, ble forbindelsen bedre. Da forfalt etter hvert også de gamle gårds- og bygdeveiene fra Furustad til Raveien. Da Krokemoveien sto ferdig, ble området også mer attraktivt for boligbygging. De første boligene kom langs veien, men etter krigen kom også finskehus, senere også flere rekkehus, på vestsiden av veien. Fra 1960-årene vokste det så fram eneboliger, rekkehus og blokker, både mellom Krokemoaveien og Bugårdsparken, og i området der Krokemoa skole nå ligger. I denne perioden fikk Krokemoa også eget samvirkelag (1961), i dag (2021) Ekstra Krokemoa. En stund ble det også arbeidet med planer om en bensinstasjon ved siden av samvirkelaget, men disse planene ble aldri realisert. Derimot ble det på 1970-tallet etablert et eget poståpneri i tilknytning til samvirkelaget. Boligbyggingen på Krokenskogen kom først på 1990-tallet.
Med økt boligbygging og befolkning økte også behovet for skolekapasitet. De skolene som fantes i nærheten, hadde ikke kapasitet til å «ta unna» de nye barnekullene, og kommunen valgte derfor å bygge Krokemoa skole, som startet opp høsten 1966, med 9 klasser. Pga. fortsatt boligbyggingen vokste skolen raskt. I 1971 kom et tilbygg på plass, og i 1975/-76 hadde skolen 20 klasser. Elevtallet gikk senere noe ned, men økte igjen etter utbyggingen på Krokenskogen. Skolen har gjennom årene hatt flere ledere, som har markert seg også på andre områder i kommunen. Skolens første rektor, Leif O. Hopland, som innehadde stillingen i 12 år, satt f.eks. i både bystyret og formannskapet, før han flyttet for å overta stillingen som skolesjef først i Skiptvedt og senere i Kristiansand. Hans etterfølger, Ørnulv Bjercke, som var rektor i 23 år, var også engasjert i lokalpolitikk, og i tillegg aktiv i håndballadministrasjon både lokalt og nasjonalt. Krokemoa skole har også vært tidlig ute med å ta i bruk nye undervisningsformer og -media, f.eks. fikk skolen allerede på 1980-tallet eget datarom, etter hvert også datamaskiner i alle klasserom. I 1981 startet skolen en ordning med «Fritidshjem», som ble en forløper for dagens skolefritidsording. I tillegg har skolen engasjert seg i flere prosjekter for barn i andre land, gjennom «Solidaritets-skolen», som startet i 1979 med prosjektet «Barn hjelper barn». Ideen bak var å gi elevene internasjonal forståelse og solidaritet med mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss. Senere fulgte flere andre prosjekter, der det også er utarbeidet undervisningsmateriell som har vært benyttet av skoler over hele landet. Aksjonene har bl.a. ført til samarbeid med flere humanitære organisasjoner, og har gitt skolen et internasjonalt kontaktnett i både Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika. I 1992 fikk skolen tildelt «Helsedirektørens barnepris» for sin innsats med skoleprosjektene. Lenger nede på Krokemoa, ved Tennisveien, ligger Krokemoa barnehage, som ble innviet i 1972, og har 50 års-jubiléum i 2022. Dette var sannsynligvis den første barnehagen i kommunen som hadde egen avdeling for spebarn fra 3 måneders alder og oppover. Derfor hadde barnehagen også egen barnepleier, og i tillegg egen kokke, som sto for matlagingen. I dag har barnehagen 4 avdelinger med til sammen 70 barn i alderen 0-6 år. For barn i 5 års alder, som snart skal begynne på skolen, er det opprettet en egen gruppe, som 3 dager i uka har ulike aktiviteter som skal gi motivasjon og læring på viktige områder, fram mot skolestart.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1977; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind II, 1997, Skalleberg, Eigil; Krokemoa skole 50 år, Sandefjords Blad, 2017; sandefjord.kommune.no