A/S Framnæs mekaniske Værksted

Verkstedsområdet lå på østsiden av innløpet til havnen i Sandefjord. Med tiden ble anleggsområdet utvidet både ved utfylling i sjøen med nye kaier og på land ved fjerning av fjellmasser. Gjennom nærmere 90 år var dette skipsverftet byens største arbeidsplass. Selv om seilskipenes storhetstid var forbi, bygget verkstedet i begynnelsen fortsatt noen skuter, mens bygging av nye og årlig vedlikehold av skip i hvalfangstflåten i mange år ble den største beskjeftigelsen, før ulike typer handelsskip, flytende rigger og fartøy til offshorevirksomhet overtok den rollen.
I årenes løp ble det bygget 168 skip av ulike størrelser og typer (B.nr. 33 – 200) og i de siste årene også syv flytende borerigger med betegnelsene  N101, TF102-105 og PF106-107.
Etter perioder med permitteringer og forsøk med omorganisering ble verkstedet nedlagt i 1986.

Klavenessværven, 1816 - 1861
I 1816 bygslet lensmann og reder Thor Klaveness grunn, begynte kjølhaling av egne skuter og etter hvert bygging av nye på en bedding, som "viste over til et sted mellom Stub og Strømbadet". Dette eldste verftet ble kalt "Klavenessværven" og virksomheten her fortsatte frem til anlegget ble solgt til Joseph Lyhmann i 1861. På dette området kom senere maskinverksted, kontorbygning, smie og snekkerverksted ved A/S FMV til å ligge.

Røds mek. Værksted, 1861 - 1882
Lyhmann startet straks en mekanisk virksomhet "Røds mek. Værksted" "øverst under fjellet", der A/S Framnæs mekaniske Værksted senere hadde sitt støperi og kontorbygg. Dette ble den første spire til mekanisk verksted med produksjon av landbruksredskap, dampmaskiner og mindre dampskip. I 1882 ble verkstedet solgt.

Sandefjords mek. Verksted, 1882 - 1892
Røds mek. Værksted ble solgt i 1882 og tok navnet "Sandefjords mek. Verksted". Dessverre ble det vanskelige tider. Til tross for utvidelser med metall-/jernstøperi og slipp måtte ulike eiere gi opp. I 1892 ble verkstedet solgt til reder og verftseier Christen Christensen.

Søebergværven, 1826 - 1868
På Rødstangen "vestenfor fjellet" bygslet Peder Søeberg i 1826 den nordligste delen av tangen. Der anla han "Søebergværven", bygde og kjølhalte fartøy. "Beddingen lå nordvendt mellom odden og fjellet". I 1850 ble reder og handelsmann Søren Lorentz Christensen medeier og sammen drev de verftet frem til de begge døde i første halvdel av 1860-årene. Ifølge historien drev bl.a. enken, fru Otilie Christensen, virksomheten videre inntil sønnen, Christen Christensen, kunne overta.

Rødsværven, 1868 - 1878
På et område mellom "Klavenessværven" og "Søebergværven" lå det opprinnelige "Rødsværven", der enkelte andre i perioder hadde drevet både kjølhaling, skipsbygging og reparasjonsarbeid. Folk klarte ikke å holde dem fra hverandre og omtalte dem alle som "Rødsværvene".
Da Christen Christensen i 1868 overtok ledelsen, satte han straks i gang med å bygge nye skuter (disse har siden blitt betegnet/regnet med som de første åtte nybygg ved det senere A/S Framnæs mekaniske Værksted, B.nr. 1 - 8). I 1876 kjøpte han bl.a. området Rødstangen. Der bygde han seg hus for familien, fikk anlagt kjørevei dit fra Fjeldvik, kalte stedet "Framnæs" og flyttet dit. Han var nå eneeier av sammenhengende eiendommer med "Rødsværven" og "Søebergværven". Det nye verkstedet kalte han for: "Framnæs Skibsværft".

Framnæs Skibsværft, 1878 - 1892
I dårlige og skiftende tider mens seilskipenes æra var på hell, ble det i noen år fortsatt bygget skuter ved verftet, etter hvert også sterke og tunge selfangstskuter med dampmaskin, mange av dem for eierens egen regning (disse har siden også blitt betegnet/regnet med som nybygg ved det senere A/S Framnæs mekaniske Værksted, B.nr. 9 - 26).

Framnæs mekaniske Værksted, 1892 – 1898
Christen Christensen kjøpte i 1892 også området der "Klavenessværven" tidligere hadde hatt sin virksomhet og slo dette straks sammen med sitt "Framnæs Skibsværft" under nytt firmanavn: "Framnæs mekaniske Værksted". Treskipenes tid var snart forbi og stål det nye byggematerialet. Dampmaskin er den nye fremdrift og skipenes størrelse økte (skipene bygget i denne perioden har siden også blitt betegnet/regnet med som nybygg ved det senere A/S Framnæs mekaniske Værksted, B.nr. 27 - 32).

Sandefjord Flydedokker A/S, 1884 – 1899
I stedet for den gamle kjølhalingen var flytedokker et godt alternativ for vedlikehold og reparasjon av skip. Etter initiativ fra Christen Christensen ble det i 1884 etablert et eget dokkselskap uavhengig av hans skipsbyggeri. Selskapet fikk bygget to flytedokker av tre ved verftet i Fjeldvik. I 1899 ble selskapet oppløst.