Dette er gjengivelse av en reportasje i Sandefjords Blad 1. desember 2018 skrevet av Bjørn Hoelseth under temaet "Lokal historie". Her følger innledningen i artikkelen (husk å klikke på "Les mer"). Resten finner du sammen med bildene lenger ned på siden.
Når FMV-veteraner, de som jobbet på "Værste", skal fortelle historier og om episoder fra arbeidsplassen, skjer det med glimt i øyet og lett humring. De forteller om "Sverre Nikknakk", verksmester Didrichsen, formann Jonassen og driftsingeniør Yggeseth, som skulle se til at ikke for mye av bedrftens materialer og utstyr forsvant ut av porten ved arbeidstidens slutt. Wegger-direktørene, både Arnt og Kristoffer, er med i mange av historiene. Han som "bakket snakkvendt" er udødeliggjort.
De minneverdige episodene og replikkvekslingene strekker seg over lang tid, flere generasjoner. Ofte jobbet far og sønn og brødre samtidig på "Værste". Ansgar Johansen, som var født i 1907 og samlet på historier gjennom sin lange arbeidsdag fra 1927 til 1975, fortalte undertegnede (journalisten) mange av dem. Det står respekt av trofastheten og utholdenheten mange viste. Gunvald Bakke jobbet på FMV i 50 år uten én dags fravær!
-
Mye av det som fortelles, kan synes røft, brutalt og direkte. FMV var en arbeidsplass for mannfolk og uttrykksmåten tok farge av det. Siden det til tider arbeidet mellom 1.000 og 1.250 arbeidere der, var det umulig å huske alle navn, selv i en sluttet "gjeng" av fagarbeidere med hjelpemenn. Da tydde man til karakteristiske kallenavn, som sa noe om personens utseende eller skavanker. Da skjønte alle hvem det var tale om. I dag ville slike kallenavn bli møtt med forargelse og kalt mobbing.
En av historiene som flere husker og som går igjen i den kollektive hukommelsen, er da en ansatt ved navn Karlsen, gjerne kalt "Buer'n", ble intervjuet under en stabelavløpning like etter krigen, i 1946. NRK-reporteren spurte: - Hvor mange mann arbeider det her, da? "Omtrent halvparten", svarte "Buer'n".
Karl Johan Ødegård var borer i Maskinverkstedet og en religiøs mann. En dag tropper han opp på direktør Arnt Weggers kontor og spør om han kan få 50 kroner, for han hadde så lite i lønn og mange barn å forsørge. "Det er da ikke verkstedets skyld at du har så mange unger", sier direktøren. Da sier Ødegård: "Det står da i Bibelen at man skal være fruktsommelig og oppfylle jorden!" - "Står det noe der om at Ødegård skal greie det aleine, da" sier Wegger.
En dag kom en ung mann inn på driftssjef Sverre Hovlands kontor og spurte om det var mulig å få jobb. - "Nei, det går nok ikke det", sa Hovland "for vi har så lite å gjøre nå". "Det er ikke så farlig, det" svarte gutten, "faren min har arbeidet her i 30 år, han, og han har aldri gjort noe!"
Bildet:
Vinteren 1960 var kald og ufyselig. Til venstre i midtre rekke står Ansgar Johansen, som har samlet mange Framnæs-historier.
Foto: Aagesen, Otto
År: 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Før det ble lovpålagt med maks pensjonsalder, kunne arbeiderne på FMV holde på til de var både 70 og 80 år. Men så kom loven. Det fortelles om den gangen Sigurd Gustavsen kom ned til driftssjef Hovland for å forsøke å få en forklaring på dette. Han var godt over 70 år. "Du skjønner, det er ikke så lett for meg, som er så gammal, å få seg noe nytt nå!"
En annen kar kom til personalsjef Elgesem og var glad for å kunne gå av med pensjon. Han var så utslitt, mente han, at når han kom hjem, skulle han sette seg rett ned i gyngestolen! Elgesem repliserte at det der kanskje ikke var så lurt, altså ikke gjøre noen ting. Da svarte pensjonisten: "Når det har gått 14 dager, skal jeg begynne å gynge...".
Riggerformann Lauritz Hansen hadde for lengst passert pensjonsalderen, men gjorde ingen tegn til at han hadde tenkt å slutte. Da han ble spurt om det, svarte han: "Jeg vil ikke sette Wegger'n i beit!"
De som ikke orket tempoet eller harde arbeidsoppgaver, fikk lettere arbeid. I Maskinverkstedet hadde de en bormaskin. Den ble kalt "Siste reis".
Bildet:
Velfortjent pause: Fotografen tok dette bildet av tre FMV-arbeidere i 1974. Fra venstre Øystein Vestly, i midten Finn Larsen, mens karen til høyre er ukjent - noen som vet hvem det er?
Foto: Aagesen, Otto
År: 1974
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Noen historier om båter og skip ble holdt levende, og noen faste farkoster, som kom inn for reparasjon og vedlikehold, fikk egne klengenavn. At polarskipet "Fram" var innom og ble reparert, var stort. Det samme gjaldt skoleskipet "Christian Radich", som ble bygget på Framnæs i 1937. En kar var så stolt over at han hadde pusset puppene på gallionsfiguren på seilskipet.
Når kokeriet "Ole Wegger" kom inn fjorden fra isen, kalte FMV-arbeiderne skipet konsekvent for "Tjøllingburet", for det var så mange ansatte om bord fra Tjølling.
Ellers var køen foran porten mot arbeidstidens slutt et stadig samtaleemne. Bestemmelsen om "vaske- og gangtid" gjorde at noen kunne stille opp 15-20 minutter før fløyta gikk. På 50-tallet da de fleste hadde sykkel eller moped, laget denne strømmen et vannskille på veien. Man skulle helst være født på den andre sida om en hadde et ærend der.
Bildet:
I krana: Fra venstre Svein Bjørgum og Dagfinn Klavenes
Foto: Aagesen, Otto
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no