Røffe historier

Mye av det som fortelles, kan synes røft, brutalt og direkte. FMV var en arbeidsplass for mannfolk og uttrykksmåten tok farge av det. Siden det til tider arbeidet mellom 1.000 og 1.250 arbeidere der, var det umulig å huske alle navn, selv i en sluttet "gjeng" av fagarbeidere med hjelpemenn. Da tydde man til karakteristiske kallenavn, som sa noe om personens utseende eller skavanker. Da skjønte alle hvem det var tale om. I dag ville slike kallenavn bli møtt med forargelse og kalt mobbing.

En av historiene som flere husker og som går igjen i den kollektive hukommelsen, er da en ansatt ved navn Karlsen, gjerne kalt "Buer'n", ble intervjuet under en stabelavløpning like etter krigen, i 1946. NRK-reporteren spurte: - Hvor mange mann arbeider det her, da? "Omtrent halvparten", svarte "Buer'n".

Karl Johan Ødegård var borer i Maskinverkstedet og en religiøs mann. En dag tropper han opp på direktør Arnt Weggers kontor og spør om han kan få 50 kroner, for han hadde så lite i lønn og mange barn å forsørge. "Det er da ikke verkstedets skyld at du har så mange unger", sier direktøren. Da sier Ødegård: "Det står da i Bibelen at man skal være fruktsommelig og oppfylle jorden!" - "Står det noe der om at Ødegård skal greie det aleine, da" sier Wegger.

En dag kom en ung mann inn på driftssjef Sverre Hovlands kontor og spurte om det var mulig å få jobb. - "Nei, det går nok ikke det", sa Hovland "for vi har så lite å gjøre nå". "Det er ikke så farlig, det" svarte gutten, "faren min har arbeidet her i 30 år, han, og han har aldri gjort noe!"


Bildet:
Vinteren 1960 var kald og ufyselig. Til venstre i midtre rekke står Ansgar Johansen, som har samlet mange Framnæs-historier.
 

Kilde: Sandefjords Blad

Foto: Aagesen, Otto

År: 1960

Se artikkel: Husær'u den gang - på Framnæs? (2018)

Kilde: sandefjordshistorie.no