Haukerød

I dag tenker nok de fleste på Haukerød først og fremst som området nær Haukerød­-krysset, men Haukerød-gården lå lenger nord, ved Hunstok-krysset, på sørsiden av Raveien, som den gang også ble kalt Kongeveien eller Postveien. Her kom den viktigste av de to veiene fra byen og opp til Raveien; veien opp Dølebakken og over Mosserød til Hunstok. Herfra fortsatte så veien videre på andre siden av Raveien, ned forbi Lundeby skole, mot Laste­landet og Svines ved Goksjø. Den andre veien til og fra byen var den vi i dag kjenner som Lasken­veien.

Mosser­ødveien var imidlertid hovedferdselsåren mellom byen og Raveien, som ble anlagt i 1660. Hunstoks beliggenhet var nok årsaken til at Torstein Mikkelssøn kort tid senere, åpnet en skyss-stasjon på stedet, som etter hvert også utviklet seg til et gjestgiveri, Haukerød skyss-stasjon og gjestgiveri, som var tilknyttet Haukerødgården. Her stoppet reisende på Raveien opp, for at både passasjerer, hester og ustyr skulle få hvile etter en lang og strabasiøs tur. I perioden 1694-1763 var også lensmanns­-stillingen knyttet til Haukerød gård, som derfor også fungerte som tingsted. På folkemunne ble øvre del av Mosserødveien, fra Bergsvea til Hunstok, fortsatt kalt «Haukerødgata» helt fram til 1960-/1970-tallet. I tillegg til Haukerød­gåden lå, og ligger fortsatt, den store Hunstok-gården ved Hunstok-krysset, på «oppsiden» av Raveien.

I 1880-årene ble Haukerød «sentrum» forskjøvet til området ved dagens Haukerød-kryss. Det var to viktige grunner til dette. Den ene var jernbanen, som kom i 1881, og førte til at trafikken ved Haukerød skyss-stasjon gradvis ble redusert, fram til den ble avviklet en gang rundt 1890. Den andre var den nye veien fra byen, langs «Mo-linja», dvs. Moveien, til Haukerød-krysset, og videre til Svines, som ble åpnet i 1884. Samme år åpnet også Bøveien og Klavenes-veien, og i 1894 kom også veien Tisle-Mørk, som ga økt trafikk fra Hedrum. Dermed ble det skapt et nytt trafikk-knute­punkt på/ved Raveien. Etter kort tid vokste det fram flere forretninger og håndverksbedrifter rundt krysset, noe som igjen førte til etablering av et nytt bolig­område. På denne måten ble Haukerød sentrum forskjøvet fra Hunstok til Haukerød-krysset, og allerede i begynnelsen av 1890-årene var Haukerød blitt en liten forstad til byen Sandefjord. Etter hvert vokste det nye lokalsamfunnet, med flere handels- og håndverks­bedrifter, bensinstasjoner, skole, telefonsentral og post­kontor, en rekke frivillige foreninger og lag, både avholdslag, religiøse og humani­tære foreninger, idrettslag, korps o.a. foreninger, det ble bygget badstue, barnehage m.m.

De store gårdene Haukerød og Hunstok ligger fortsatt ved Hunstok-krysset. I tillegg kan en her fortsatt se merker i landskap og terreng, som forteller at dette området også i «nyere» tid har vært av sentral betydning. Under andre verdenskrig forberedte tyskerne seg på en alliert invasjon, og mente at denne kunne komme på/fra Vestfold­kysten og innover i landet. Derfor bygget de forsvarsstillinger mange steder i Sandefjords­området, med bunkere, tunneller, tank­sperringer og skyttergraver. I dette nettet av forsvars­verker inngikk også en stor tankgrav fra Goksjø, opp til Raveien ved Haukerød/Hunstok, og videre ned over Mosserød til Mokollen. Denne tankgraven skulle være i alt 3,4 km lang, ha en bredde på opp til 17 meter og en bybde på 3 meter. Tyskerne satt igang med arbeidene, og fra Klavenesbukta til Natval og Hunstok skar en pansersperring med støpte betongblokker gjennom landskapet. Da krigen var slutt, hadde tyskerne fått gjort ferdig vel 1,2 km av graven. Store deler av den var 10 meter bred, og langs sidene var det høye jordvoller og piggtrådsperringer. På nordsiden av Hunstok-krysset, der veien til Kodal tidligere gikk, lå en kraftig bunker, og litt lenger nede, nedenfor «Haukerød­­gata» på Mosserødveien, lå enda en bunker, og i tillegg både tunneller/huler og skyttergraver. Etter krigen begynte bøndene å fylle igjen tankgrøften med bulldoser, for igjen å kunne bruke jordene til dyrket mark. Denne jobben ble gjort ferdig i 1964, men først i begynnelsen av 1980-årene var all gjenfylling ferdig og grøfter og skyttergraver fullstendig fjernet.

Etter krigen fortsatte Haukerød å vokse til et livskraftig lokalsamfunn, med sterk lokal kultur og samhold, nye boområder og boliger, bedrifter og aktiviteter. Etter hvert økte trafikken på Raveien kraftig, med både privatbiler og lastebiler, og ofte kunne det være ikke bare svært stor trafikk, men også stillestående kø på Raveien gjennom Haukerød-området, som da het E18. For noen år siden ble E18 flyttet lenger «inn i landet». Dermed ble trafikken betydelig redusert på Raveien, og det har gjort Haukerød til et enda bedre og mer attraktivt boområde, ikke minst for barnefamilier.        

 

Det finnes ingen eksakt geografisk avgrensning av Haukerød; området «glir over» i områdene på både Mo, Lasken, Klavenes, Mosserød, Åbol og Klinestad. Her er imidlertid Haukerød avgrenset til områdene langs/rundt Raveien/raet, fra Hunstok til Lasken.

 

Kildre: Møller, Vilhelm, Sandar; Slektsdat, http://slektsdata.no/Tankgrav.htm.