Blant de mest kjente foreningene var bl.a.:
- Avholdslaget Vårbrudd, som ble stiftet i 1894, og fikk sitt eget lokale i Haukerød-krysset noen år senere. Foreningen hadde mange tilbud og engasjerte mange, fram mot siste del av 1900-tallet.
- Haukerød sanitetsforening, som ble etablert i 1930-årene, først som en undergruppe av Sandar Sanitetsforening, og så som selvstendig forening i 1950-årene. Foreningen sto bl.a. for byggingen av Haukerød badstue, som ble innviet i 1949. Siden har foreningen selv drevet badstua.
- Haukerød krets av Norsk Folkehjelp, som ble stiftet i 1948. I 1957 etablerte foreningen Haukerød barnehage, som en av de første i kommunen.
- Idrettslaget Runar, som ble stiftet i 1949, som en sammenslåing av Haukerød idrettslag, Fevang idrettslag og Sportsklubben Tempo. Kort tid etter gikk også Elgesem Håndballklubb inn i IL Runar, som fikk sitt første klubbhus i 1963. Idrettslaget har nå i mange år vært kommunens største frivillige forening.
- Haukerød Vellag, som ble stiftet i 1950. Vellaget arbeidet iherdig for å etablere lekeplasser for barn, og hadde mange arrangementer de 10 første årene. Senere overtok skolens foreldrelag denne delen av vel-lagets oppgaver.
- Haukerød Skolekorps, som ble stiftet i 1962 og hadde sin første offentlige opptreden 17. mai 1963, under ledelse av sin første dirigent, Leif Lønne.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar.
Bearbeidet av Lardex
-
Oppføring av teaterforestillingen «Tyri-Hans» i Vårbrudds lokale 1959. Foran Marit Borge Klavenes som kongsdattera og Gunnar Gregersen som Tyri-Hans. Bak Thorbjørn Pettersen med scepter, som kongen. Bildet er sannsynligvis tatt på 1960-tallet (?).
Avholdslaget Vaarbrud, senere Vårbrudd, ble stiftet hjemme hos smeden Nils Liverød i 1894. Noen år senere etablerte foreningen seg i eget lokale ved Haukerød-krysset. Lokalet ble et populært møtelokale, ikke bare for avholdslaget, men også for andre foreninger, ikke minst religiøse lag. Spesielt 17. mai-festene var populære, og 17. mai 1905 var 200 skolebarn og lærere fra skolene på Fevang, Vaggestad, Bø og Lundeby samlet på Vårbrudd, med idrettsleker, mat og drikke. Foreningen hadde lenge ca. 100 medlemmer, men medlemstallet gikk sterkt ned i slutten av 1920-årene. Da ble det dannet et eget ungdomslag, «Friske Viljer». I tillegg til rene avholdsmøter, ble det også arrangert idrettskonkurranser, turer, brevkurs, studieringer, teater o.a.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar.
Bearbeidet av Lardex
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1925 hadde avholdslaget Vårbrudd en poppulær forestilling, "Kjerleik og tobakks nau", som handlet om en tobakksløs gammel sjømann.
Skuespillerene: Første rekke fra venstre: Ellen Kjærås, Johannes Moholt, Karen J. Bøe, Arne Olsen.
Bak: Hjørdis Liverød, Anders Botten, Ole Olsen, Rakel Klavenes og Ragna Solhaug.
År: 1925
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er hentet fra Haukerød Sanitetsforenings sommertur 1976.
Haukerød Sanitetsforening ble startet i 1928, som en undergruppe under Sandar Sanitetsforening, men ble skilt ut som selvstendig forening på 1950-tallet. Foreningen hadde lite aktivitet under krigen, men aktiviteten tok seg raskt opp etter frigjøringen. Det største «løftet» var bygging av Haukerød badstue, som sto ferdig i 1949, med tilbud om karbad og badstue. Tilbudet ble svært populært, ettersom svært få hadde eget bad hjemme på denne tiden. Etter hvert ble det mer vanlig med bad i hus og leiligheter, og tilbudet ble til slutt avviklet i 1977. Badstua hadde også møterom, og ble et populært møtelokale også for andre foreninger, til bruk for andre aktiviteter og selskaper. Gjennom flere år var det også helsekontroll for spebarn og småbarn her.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar; Haukerød Sanitetsforening - http://vestfold.sanitetskvinnene.no/lokalforeninger/haukerod/
Bearbeidet av Lardex
År: 1976
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er hentet fra en artikkel i Sandefjords Blad. Badstua på Haukerød ble bygget av Haukerød Sanitetsforening etter krigen. Badstua ble åpnet i 1949, og har siden vært drevet av foreningen. Da badstua ble åpnet, kunne foreningen tilby både karbad og badstue. Tilbudet ble svært populært, ettersom svært få hadde eget bad hjemme på denne tiden.
År: 1949
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Badstua på Haukerød ble åpnet i 1949, med tilbud om både karbad og badstue. Tilbudet ble svært populært, ettersom svært få hadde eget bad hjemme på denne tiden. Etter hvert ble det vanlig med bad i hus og leiligheter, og tilbudet ble til slutt avviklet i 1977. Badstua hadde også møterom, og ble et populært møtelokale også for andre foreninger, til bruk for andre aktiviteter og selskaper. I flere år var det også helsekontroll for spebarn og småbarn her.
År: 1951
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser området der Runar senere anla håndballbane. I dag er det parkeringsplass her, og i forlengelsen av denne også Runarhallen.
Klubben har jevnlig utvidet og forbedret både klubbhus og idrettsanlegg. Runarhallen er for øvrig bygget i to trinn, det første i 1979, det andre i 1991. I dag er Runar den største foreningen på Haukerød og det største idrettslaget i kommunen.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar.
Bearbeidet av Lardex
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser skibakken i Innlaget på Haukerød. Bakken lå ned mot Kodalveien, og var tidligere det eneste området som bar navnet Innlatet. I dag ligger det flere hus på området, og Innlaget er i tillegg utvidet med gater som Innlaget A, B og C. Skibakken og skogen tilhørte bondegården til Emma og Kristian Mathisen.
For øvrig er Runar i dag Vestfolds største skiklubb. Klubbens lysløype ble åpnet i 1969, og er senere utvidet og utbedret mht. både løyper og snøproduksjon.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar
Bearbeidet av Lardex
År: Ca.1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Formenn i Runar fra starten i 1949 til 1974. Foran fra venstre: Oddmund Mathisen, Ole Olsen og Johan Jacobsen. Bak fra venstre: Øyvind Fevang, Reidar Liverød, Bjørn Mørk, Bård S. Hansen, Olav Bjørvik og Roar Lunde.
Tidlig på 1900-tallet spilte en guttegjeng fotball på løkka på Haukerød. Etter hvert samlet de seg i en klubb som fikk navnet «Hauk». Etter at de vant en kamp i kretsserien, meldte de «Hauk» inn i fotballkretsen. På konstituerende møte i mars 1933, fikk klubben navnet Haukerød Idrettslag, med fotball og ski som aktiviteter. Laget holdt til på sagtomta; gjestelagene kalte den for «Sagflisa». Banen var ofte ujevn; det løste guttene ved å få ei veiskrape til å jevne ut de verste ujevnhetene. 17. mai 1940 fikk laget skjøte på ei tomt på 14 mål, til ny bane, men saken ble liggende «død» under krigen. Først sommeren 1948 kunne idrettslaget innvie den nye banen, den første gressbanen i kommunen. Samme år slo Haukerød Idrettslag, Fevang Idrettslag og Sportsklubben Tempo seg sammen til én klubb, som fikk navnet Runar. Et par måneder senere gikk også Elgesem Håndballklubb inn i klubben. Det første året holdt laget møter først på «Vårbrudd», og fra desember 1950 på Haukerød Badstue, inntil det første klubbhuset sto ferdig i 1963.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar.
Bearbeidet av Lardex
År: 1974
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Haukerød Skolekorps med korpsets første dirigent, Leif Lønne, og er tatt i 1963.
Det var foreldrelaget ved Haukerød skole som først tok opp spørsmålet om å danne et skolekorps ved skolen. Korpset ble etablert i 1962 og hadde sin første offentlige opptreden i barnetoget 17. mai 1964, med Lønne som dirigent. Lønne ble 5 år senere etterfulgt av Åge Kristiansen, som var korpsets dirigent i hele 18 år.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar; Ertzås, Henry Anker, Haukerød skole 75 år – 1918-1993;
Slekt og data.no - https://www.slektogdata.no/_vf/dk/sandefjord/sandar/San_Hauker%c3%b8d_skole_75%c3%a5r_1918-1993/32-33/
Bearbeidet av Lardex
År: 1963
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Haukerød skolekorps har gjennom årene besøkt og fått og fått av korps og musikanter i/fra andre land. Her ser vi korpset i Hjertnespromenaden 17. mai, en gang på 1970-tallet. Foran går Collin White, som var knyttet til sekkepipe-orkesteret Boys Brigade i Skottland.
År: Ca1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Haukerød skolekorps, som ble stiftet i 1962, ble etter hvert det største korpset i byen og hadde på det meste mer enn 80 musikanter. Her er korpset oppmarsjert i skolegården på Haukerød skole. Bildet antas å være tatt i forbindelse med korpsets 20-års jubileum i 1982.
År: 1982
Kilde: sandefjordshistorie.no