Etter at Moveien ble tatt i bruk i 1884, med forbindelse videre til Svines, Bøveien sto ferdig samme år, og veien Tisle-Mørk ble åpnet i 1894, ble Haukerød-krysset et viktig trafikk-knutepunkt på Raveien. På få år vokste det fram flere forretninger og håndverksbedrifter rundt krysset. Dette førte igjen til etablering av nye boligområder. Allerede tidlig på 1890-tallet hadde Haukerød blitt en liten «forstad» til Sandefjord by. Blant de mest «kjente» bedriftene fra den gang er nok Samuel Olsen Moes (senere Søren Hems) landhandel, Nils J. Liverøds smie og Hans Marthin Hvidstens garveri, men her fantes andre også, bl.a. snekkerverksted, sagbruk, hjulmaker og skomaker.
-
De første butikkene, i vanlig forstand, dukket først opp i Sandefjord rundt 1870. Landhandelen øverst i Moveien (rett nedenfor Liverøds bensinstasjon) ble etablert av Samuel Olsen Moe umiddelbart etter at Moveien ble åpnet i 1884. I 1891 overtok Søren Hem butikken, og drev den, i kombinasjon med skomakerverksted. Hem var for øvrig også med på å starte avholdslaget Vårbrudd i 1894, og bestyrte i tillegg telefonsentralen på Haukerød i mange år. Etter Søren Hem, overtok først Anton Klavenes landhandelen i 1931, før Ragnar Lund Nilsen overtok den i 1965. Lund Nilsen utvidet også butikken i 1975. Bildet viser landhandelen i hans tid som driver. I dag driver Bjørnar Hynne Joker-butikken Bjørnars snarkjøp her.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar.
Bearbeidet av Lardex
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Haukerød-smia, tilhørende Nils J. Liverød, lå midt i Haukerød-krysset (Moveien 113/115) og var nærmest en institusjon på Haukerød gjennom 50 år.
Liverød slo seg ned som smed på Haukerød i 1888. Han leide først ei lita smie av Magnus Mathisen, og drev i hovedsak som hovslager. Sandefjords Blad kunne i 1932 forteller at «Fra først av lå det bare et lite «skur» der oppe ved Raveien. I dette skur stod der en ambolt, og bakenfor denne ulmet en kullild med glødende jern i en smitang». Men «var smien liten og uanselig, så greide den dog å samle en jevn og stor kundekrets om sine røksvarte vegger». Liverød overtok snart smia, allerede året etter utvidet han den en del, og i 1910 foretok han en større utbygging. Sandefjords Blad kunne fortelle at om «Smeden ved Sandars mest trafikkerte veikryss, hvor 35.000 hester har blitt skodd» og at «Det finnes neppe det sted i Sandar eller Sandefjord hvor så mange hester har fått sko på bena som ved Haukerød-smia.» Nils J. Liverød produsert for øvrig prototypen til landets første sparkstøtting, og var i tillegg sentral i etableringen av avholdslaget Vårbrudd; det konstituerende møtet i laget ble holdt i Liverøds stue, og han satt selv som formann og styremedlem i laget i mange år. I 1939 ble imidlertid smia revet, for å gi plass for en utvidelse av Raveien, da Riksvei 40.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar; Sandefjords Blad 14.05.1932.
Bearbeidet av Lardex
År: 1930
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Garveriet på Haukerød (den mørkem grå bygningen midt i bildet bak) lå rett ved Haukerød-krysset, og var i drift i ikke mindre enn ca. 70 år. Før garveriet kom, innredet Hans P. Trollsås et snekkerverksted i nordenden av bygget, men flyttet snart dette over i nabobygget. Hans Martin Hvidsten overtok bygget i 1880-årene, startet garveri der, og fortsatte driften i 50 år, før sønnen overtok. Garveriet tok imot huder for tilberedning fra bønder rundt om, men kjøpte også huder selv for garving og salg. Det meste gikk til overlær til skotøy; såler ble innført. I tillegg solgte de en del lær til seletøy for hester. Grovarbeidet i garveriet ble gjort i første etasje, mens selve verkstedet holdt til i annen etasje. Der ble hudene og læret gjort ferdig. Garveriet ble nedlagt i 1964.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar
Bearbeidet av Lardex
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På «oversiden» av Raveien, mellom Haukerød bensin og Haukerød skole (hus nr. 2 etter bensinstasjonen) lå Haukerød Bakeri og Conditori. Anton Andersen bygde først et lite hus på tomta, før baker anders Nilsen kjøpte eiendommen i 1932, bygde nytt hus og drev bakeri her, fram til det ble revet i 1981. I framhuset var det butikk, mens selve bakeriet lå i bygget bak.
Under krigen holdt familien griser i uthuset, og gravde ned en radio i sagflis, for å kunne ta den fram innimellom og bære den opp på loftet over bakeriet, for å lytte på de norske sendingene fra London. Da hadde de en ordning med å kaste grus på taket dersom tyskerne skulle dukke opp. Dessuten fantes det også en nazistfamilie i nabolaget, som hadde «lovlig» radio. Tyskerne trodde radiosignalene stammet fra deres radio, og fant derfor aldri radioen i bakeriet.
Etter krigen ble det bygget nytt bakeri-bygg, og investert i nye maskiner.
Minstemann i familien hadde som jobb å bære ved til bakeriet; for dette fikk han 50 ære pr. uke. Det hende han fikk hjelp av barna i nabolaget, og da fikk de skalker av wienerbrød som betaling, noe som var populært.
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Haukerød bakeri & Conditori lå på «oversiden» av Raveien, mellom Haukerød bensin og Haukerød skole (hus nr. 2 etter bensinstasjonen). Baker Anders Nilsen kjøpte eiendommen i 1932, bygde nytt hus og drev bakeri her, fram til det ble revet i 1981. Eiendommen hadde da noe tidligere blitt overtatt av Haukerød Bensinstasjon, og skulle ifølge disponent Nils Gjerløw benyttes til oppstillingsplass for biler.
Foto: Sandefjords Blad
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Haukerød var i mange år nærmest «selvforsynt» med butikker o.a. bedrifter. Haukerød Fiskeforretning var én av mange bedrifter i området. Eieren kjørte også i mange år faste ruter med «Fiskebilen», med stopp og salg på faste steder, bl.a. på Krokemoa, Mo og Mosserød. Tre «tut» i bilens «blåse», så kom husmødrene og kjøpte fersk fisk.
År: 1971
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Trygve Holand og hans to brødre kjøpte «Holandtomta» på Haukerød i 1946, og startet Holand Vedforretning og blokkstøperi. I 1949 byttet firmaet navn til Brødrene Holand AS. Senere kjøpte Trygve ut sine brødre, og ble eneeier.
Bildet viser firmaets anlegg. Det store bygget nederst til høyre ble kalt «koksbua». Lenger til venstre, midt i bildet, kan en se vedlageret med flere rekker av ved som står til tørk. Vedlageret ble for øvrig satt opp på tomta etter den gamle saga på Haukerød, som brant ned vinteren 1961. Bygget for vedlageret ble påtent og ødelagt i 1991.
Til venstre kan en se en lang bygning med en gavl ut mot en plass, og med åpne garasjedører. Her holdt blokkstøperiet til. Foran støperiet ses et lager av betongblokker. Til venstre for vedlageret ble det etter hvert bygget et stort fryseri hvor folk kunne leie frysebokser, før hjemme-frysere ble allemannseie.
Koksbua ble tegnet og dimensjonert av Trygves Holands bror Ivar, som var professor i statikk på Høyskolen i Trondheim. På den tid ankom koks i løsvekt med båt på brygga i Sandefjord, og ble kjørt opp til Haukerød på lastebiler.
Før Leca-blokkene kom på markedet, ble det brukt hulsteinblokker av betong ved bygging av hus. På 1950- og 60-tallet skulle landet gjenoppbygges etter krigen, og Holand startet derfor produksjon av betongblokker i rette tid, og ble den dominerende produsenten av blokker i Sandefjord og områdene rundt. De fleste boliger som ble bygget på her denne tiden, er oppført på grunnmurer av betongblokker fra Holand.
Foto: Fevang, Tonje Burås
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
