Sarpsborg Mek Verksteds 4200 tdw linjeskip

Sarpsborg Mek Verksted på Greåker hørte til landets nyere skipsverft, anlagt i 1917 som Jernbeton Skibsbyggeri AS og reorganisert under nytt navn i desember 1919. I mellomkrigsårene ble det trolig bare levert lektere og mindre fartøyer, og først i 1939 ble det inngått kontrakt på bygging av et tankskip på 900 tdw. Under krigen kom verkstedet til å bygge seks små tankskip for tyskerne. I sluttfasen av krigen kom verkstedet i kontakt med skipsreder Aug F Christensen, Åsgårdstrand, som gjennom Rederi-AS Poseidon bestilte to dampskip på 2500 tdw og i 1945 også to på 4100 tdw; de to siste tiltenkt navnene Delmonte og Delmar.

Imidlertid ble de tre første, byggenummer 16, 17 og 18, solgt i 1946 til Fearnley & Eger, og det første av dem levert som godsruteskip Medoc i desember 1947, mens nr 17 skulle bygges på 4100 tdw. Byggenummer 19 ble solgt til Det Bergenske Dampskibsselskab, men gikk i desember 1947 videre til Th Brøvig, Farsund, og i juli 1950 til Bachke & Co, Trondheim.

Ved levering av Medoc hadde verkstedet derved tre skip på 4100 tdw i ordre, skip som skulle bygges som velutstyrte linjeskip. Konstruksjonstegningene var levert fra konsulentfirmaet Knud E Hansen i København, men tilpasset av verkstedet til rederiets krav.
Skipene ble bygget med to gjennomgående  dekk, tre lasterom og fem luker. I luke 3, i forkant av maskinskottet lå en stor dyptank. Innredningen midtrskip var tilstrekkelig for offiserer og 12 passasjerer, mens under ordnet mannskap bodde akter i poop’en, for det meste i enmannslugarer.

Maskineriene ble levert fra Burmeister & Wain, 6-sylindrete maskiner på 3050 bhk.

Det første skipet tok form på beddingen og ble levert 12 juli 1949 som Fernfiord; den eneste gang dette navnet har vært brukt i Fearnley & Eger. Under prøveturen kom skipet opp i 15,45 knop, før det satte kursen sørover for å slutte seg til Fern-Ville Mediterranean Line mellom Den amerikanske østkysten og Middelhavet.
I mellomtiden hadde verkstedet sikret seg bestillinger på to søsterskip fra et jugoslavisk rederi (byggenummer 20 og 22), men disse ble i 1950 overtatt av Ivarans Rederi, mens Fearnley & Eger kontraherte ytterligere to skip som ble forlenget med noen spanterom på tilsammen 9 fot (nr 24/25). Medvirkende til kontraheringene var nok relativt snarlig leveranse av de to til Ivaran, samtidig som kontraheringsstoppen i 1950 fremdeles hindret kontraheringer i utlandet.
Av disse skipene  ble nr 22, levert som Buenos Aires i september 1953, 5 fot lenger enn de foregående og utstyrt med en noe kraftigere maskin. Begge Ivaran-søstrene hadde noe mer moderne linjer i overbygningen og dessuten bompost på fordekker hvor Fearnleys hadde kraner.

Fearnley & Egers fire skip falt derfor i to grupper, nr 17/18 Fernfiord og Ferngrove i 1949/50, og nr 24/25 Fernriver og Fernspring i 1954/55 som altså var 9 fot lenger, kadde litt sterkere maskineri og mer moderne linjeføring.