Gokstadhaugen og Gokstadskipet

Gokstadhaugen, som ble gravd ut i 1880, er den største gravhaugen fra vikingtiden i Norden, og Gokstadskipet, som ble funnet i haugen, er verdens største, bevarte vikingskipet. Det er noe usikkert hvem høvdingen/kongen som ble funnet i skipet, er, men flere arkeologer og historikere har ment at dette er Olav Geirstadalv, halvbror til Halvdan Svarte og onkel til Harald Hårfagre, mens nyere undersøkelser tyder på at det kan være en annen høvding/konge. Etter utgravingen, ble skip o.a. funn fraktet til Universitetet i Kristiania, der skipet ble liggende helt til 1929, da det ble fraktet over til Bygdøy, restaurert og befinner seg nå i Vikingtidsmuseet. Gokstadhaugen ble restaurert i perioden 1927-1929, kongen ble på nytt stedt til hvile i haugen i 1928, og haugen ble offisielt innviet i 1929, Kong Haakon VII til stede. Senere er det bygget to fullskala kopier av Gokstadskipet, begge med tilknytning til Sandefjord; «Viking», bygget i 1893, og Gaia, bygget i 1990.

Les mer

Gokstadhaugen ligger på ei flate opp fra Mefjorden. Haugen var avlang, og med et største tverrmål på 50 meter og en høyde på 5 meter, er det den største gravhaugen i Norden fra vikingtiden. I vikingtida var elva vest for haugen farbar for skip langt opp mot haugen, og historikerne mener at Gokstadskipet ble trukket oppover elva, tatt opp og satt på bakken noen få meter fra elva. I vikingtida lå bunnen av Mefjorden på Heimdal, 400 meter fra haugen, og der er det funnet en kaupang, en handelsplass, hvor det skal ha vært både handels- og håndverksaktiviteter fra slutten av 700-tallet til 900-tallet. Denne kaupangen skal også ha vært i virksomhet da kongen og skipet ble lagt i Gokstadhaugen rundt 900 e.Kr.

Gokstadskipet er bygget i eik og var 23,3 meter langt og 5,25 meter bredt. Dermed er det også verdens største, bevarte vikingskip. Skipet er et langskip, konstruert for seilas over åpent hav, til handelsreiser og krig/kamp. Høvdingen/kongen som ble funnet i gravkammeret om bord, døde i kamp. Det er noe usikkert hvem han er. Flere arkeologer og historikere har opp gjennom årene ment at er mannen er Olav Geirstadalv, halvbror til Halvdan Svarte, og onkel til Harald Hårfagre, mens nyere undersøkelser kan tyde på at det ikke er ham. Uansett er det klart at den døde var en viktig mann, sannsynligvis en høvding eller av kongelig familie.

Etter utgravingen ble skipet fraktet til Kristiania, først landeveien til Lahelle, så videre med lasteskip til hovedstaden, og så fra havna til Universitetet. Der ble skipet liggende i et skur i nesten 50 år, inntil det i 1929 ble fraktet over til Bygdøy, restaurert og plassert i Vikingtids-museet, sammen med Osebergskipet og Thuneskipet, der det fortsatt befinner seg.

Etter at utgravingene ble Gokstadhaugen liggende åpen i mange år. Først nesten 50 år senere, i tiden 1927-1929 ble haugen restaurert. I 1928 ble kongen på ny stedt til hvile i haugen, deretter ble haugen offisielt innviet i 1929, med bl.a. kong Haakon VII til stede.

Etter 1880 er det bygget 2 fullskala kopier av Gokstadskipet, begge med tilknytning til Sandefjord. Dessuten finnes en mindre kopi, «Vargfotr», ved Lofotr Vikingmuseum i Lofoten. I dag (2025) foregår forberedelser ved havna i Sandefjord, for bygging av en ny, fullskala kopi.

Den første kopien, «Viking», ble bygget ved FMV og sjøsatt i 1893. Skipet ble deretter seilt over Atlanterhavet til Chicago, som Norges bidrag til verdensutstillingen som ble avholdt i forbindelse med 400-års jubileet for Columbus’ oppdagelse av Amerika. Etter 44 døgn i sjøen, ankom skipet New York, for så å fortsette videre opp Hudsonfloden, Eriekanalen og over «sjøene» til Chicago. Der ble skipet møtt av salutt og rop fra en hel flåte av flagg-smykkede marine- og handelsfartøyer, og ble tatt imot av presidenten for verdensutstillingen og ledende personer i byen. Etter utstillingen ble dessverre skipet plassert i et skur, der det ble glemt og forfalt. Først i «våre dager» har spørsmålet om restaurering og «hjembringelse» til Norge og Sandefjord kommet opp.

Gaia ble bygget i Bjørkedalen på Møre og sjøsatt i 1990. Byggingen kom i stand ved et samarbeid mellom eventyreren Ragnar Thorseth og skipsreder Knut Utstein Kloster, som begge ønsket at et norsk vikingskip skulle delta i 1000-års markeringen av Leiv Erikssons reise til Vinland, som ble avholdt i Washington i 1991. På turen over Atlanterhavet var skipet innom en rekke destinasjoner, før det ankom New York, der det ble mottatt av Dronning Sonja, president Vigdís Finnbogadóttir, statsminister Gro Harlem Brundtland og prinsesse Ragnhild, og ble utnevnt til ambassadør for verdens barn. Så gikk turen til Washington, der skip og mannskap fikk besøk av president George Bush og mange andre skuelystne. Her deltok det også i feiring av 1000-års jubileet for oppdagelsen av Nord Amerika 9. oktober, på «Leif Eriksson Day». Deretter gikk ferden sørover til Brasil, under UNICEF’s logo og slagordet, «Keep the promise for a better world for all children». I Brasil seilte skipet opp Amazonas til Manaus, der mannskapet deltok på en miljø-camp for barn og unge fra mer enn 40 land. Her fikk de også med seg et miljøbudskap til verden, som ble «levert» under FN’s første, store miljøkonferanse, i Rio de Janeiro, i 1992. Etter turen ble Gaia gitt i gave til Sandefjord kommune av skipsreder Knut Utstein Kloster, i 1993, og eies i dag av Sande-fjord kommune og Sandefjordmuseene, mens Båtlaget Gaia står for drift, vedlikehold og bemanning. På sommeren ligger skipet ved museumsbrygga i Sandefjord, men stikker ofte til havs på kortere eller lengre turer, i både inn- og utland. Skipet kan også leies og brukes til andre formål, som bryllup, omvisning og seilas med skoleklasser, arrangementer for bedrifter mv.

Mer om haugen, utgravingene, skipet, kongen, innvielsen av haugen og kopiene av skipet finnes under de enkelte temaene, der kilder også er angitt.