GOKSTADSKIPET OG KONGEN I HAUGEN

Gokstadskipet er ikke et «stasskip», som f.eks. Oseberg-skipet; det et langskip til seilas over åpent hav, under handelsreiser og i kamp. På hver side av skipet er det 16 hull til årene; hullene kunne lukkes innenfra, for å unngå at sjøsprøyt inn under uvær. Det var 2 mann på hver åre, så skipet ble rodd av 32 mann. De to øverste bordgangene hadde tjent som «skansekledning», og masten var festet i to kraftige tre-blokker midtskips. Under esingen ble det funnet ei list for feste av skjold; 32 på hver side. Når skipet lå stille, ble skjoldene hengt opp langs skipssiden som pryd. Skjoldene var av gran, mens årene var av furu. Årene var fra 5,3 til 5,8 meter lange. Årehullene sitter noe høyere mot hver ende av skipet; derfor var årene her lengre enn på midten.

Etter utgravingen ble skipet fraktet til Kristiania i juli 1880. Dette var før jernbanen kom til Vestfold; derfor foregikk transporten landeveien til Lahelle og derfra sjøveien til Kristiania. For å få skipet til fjorden på de dårlige veiene, ble det delt i to halvdeler, som ble satt sammen igjen etter at skipet var kommet fram til Kristiania. Under transporten til Lahelle, ble skipet plassert på en 16 meter lang slede med hjul. Sleden ble dratt av 6 hester, og 15 mann hjalp til med transporten. Lasset var tungt på de dårlige jord- og sandveiene, så planker ble lagt under kjerrehjulene for at lasten ikke skulle synke ned i underlaget. Langs veien måtte en del veistolper og steingjerder tas ned, for å komme fram, og i Lahelle måtte et tilbygg til et hus rives. Vel framme i Lahelle, ble skipet tatt ombord i et av Treschows dampskip og fraktet videre til Kristiania, en tur som tok 3 dager. Skipet ble tatt i land i Piperviken, og fraktet videre derfra til Universitetet. Denne transporten foregikk på natt, for å få mest mulig arbeidsro. Ved Universitetet ble skipets to deler satt sammen igjen og plassert i et skur. Her ble det liggende i nesten 50 år, før det i 1929 ble ført over til Bygdøy.

Skjelettet av høvdingen/kongen som ble funnet i skipets gravkammer, stammer fra en mann i 40-åra, kraftig bygd, og mellom 181 og 183 cm høy. Spor etter hogg mot begge beina viser at han døde i kamp. Et kutt i høyre leggbein har gjort at han ikke kunne stå oppreist; i vikingtiden var det en vanlig kampteknikk å hogge etter beina. Selve dødsårsaken var et knivstikk på innsida av høyre lårbein. Det er noe usikkert hvem mannen var. Flere har ment at det er Olav Geirstad-Alv, halvbror til Halvdan Svarte, og onkel til Harald Hårfagre. Blant dem er arkeolog Nicolaysen, som påpekte likhetene mellom funnet og sagaens opplysninger om Olav Geirstad-Alv. I kvadet «Ynglingatal» fortelles at Olav døde av «fotverk» ved «Foldens strand» og ble hauglagt på «Geirstad». Andre har nærmest «slått fast» at det var Olav, og at «Geirstad» sannsynligvis var identisk med Gjekstad i Sandefjord, nabogård til Gokstad og Kongshaugen. En av disse er Vilhelm Møller, som også skriver at han sannsynligvis eide både gården Gjekstad (tidl. Geirstad) og gården Huseby nord på Veløy.

Andre stiller seg, etter nyere undersøkelser, mer tvilende til om det kan være Olav, fordi han kan ha levd og dødd før skipet og høvdingen ble lagt i haugen på Gokstad. Uansett må den døde ha vært en viktig mann, sannsynligvis en høvding eller av kongelig familie.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968; Vikingtidsmuseet.no; Store norske leksikon på nett; Kulturminnesøk.no;

Rove, Harry: Lahelle i Sandefjord, Sandar Historielag, Kulturminner, 2021