Unneberg/Råstad/Torp

I siste del av middelalderen (mellom 1300 og 1500) ble de fleste gårdene kirkegods, men skiftet eier i danske­tiden, også kalt «400-års natten» (1380-1814). Da ble Norge delt inn i len, med danske lensherrer som øverste myndighet. Dermed ble fleste større gårder lagt inn under «Kronen» (Staten»), som adels- og grevegods. Under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, var Danmark-Norge alliert med Frankrike. Etter at Frankrike tapte krigene, fulgte

Kieler-freden og Kieler-traktaten i 1814, som innebar at Kongen av Danmark måtte avstå Norge til Sverige, og Norge ble et eget kongedømme, forent med Sverige. Samme år fikk vi den norske grunnloven, som forbød nye adelstitler og privilegier, etterfulgt av Adelsloven av 1821, som av­skaffet alt arvelig adelskap, titler og privilegier. Dette førte til at gårdene etter hvert gikk over til selveiende bønder, de fleste mellom ca. 1835 og 1875; noen gårder ble også kjøpt opp av velstående byborgere og godseiere. Mjølløst gård var et unntak, ettersom Sandar kommune kjøpte gården i 1887, til «forsørgelses-­­hjem» eller fattighjem. Senere skiftet gården navn og status til pleiehjem, og fungerte som det fram til det nye Sandar aldershjem på Prest­åsen ble tatt i bruk i 1956. I 1961 overtok Sandefjord og Sandar Blå Kors gården som verne­hjem eller omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjon for mennesker med rusproblemer. I dag (2024) eies og drives gården av menigheten «Troens ord».

I gammel tid var trafikken til og fra området begrenset, fordi gårdene stort sett var selvhjulpe med mat og klær. Når folk fra tid til annen likevel måtte en tur inn til byen, var det tilstrekke­lig med en brukbar kjerrevei for hest og vogn. Først rundt 1900 endret dette seg. Da ble først jernbanen gjennom Vestfold åpnet i 1881, og Råstad stasjon bel tatt i bruk i 1885. Dernest økte den motoriserte trafikken kraftig i årene før og etter første verdenskrig. Dermed økte behovet for bedre og større veier; Råstadveien ble bygget ut og Feens­veien fra Råstad over Torp til Lingelemveien ble åpnet i 1915. I 1906 fikk Råstad telefon, og i 1910 fikk områdene også landpostbud. Dermed ble forbindelsen mellom områdene og resten av kommunen bedre og kontakten økte. 

Etter andre verdenskrig førte kraftig befolkningsøkning i kommunen til en storstilt bolig­bygging, og få områder endret karakter så totalt som Unneberg. Fra å være et typisk jord­bruks­område vokste «Unnebergbyen» fram på 1950- og 60-tallet, med med småhus, gater, dag­ligvareforretning og lekeplass. Gamle From skole, bygget i 1879, ble for liten, og i 1962 vedtok kommunen å bygge ny skole i området. Den nye skolen ble lagt til Unneberg, fordi befolk­ningsveksen var størst på Unne­berg og Kråkås. Skolen sto ferdig i 1966, og i 1968/ 1969 ble også ny gymna­stikk­avdeling tatt i bruk. Utbyggingen skapte også grunnlag for egen landhandel, eget gartneri og flere andre, mindre bedrifter.

Opprettelsen av NATO i 1949, med Norge som medlem, skapte behov for en ny, militær fly­plass på Østlandet, og i 1950 godkjente Stortinget bygging av en ny flystasjon ved Sande­fjord, finansiert av NATO-midler. Bygg­­ingen foregikk i perioden fra 1953 til 1956, og den offisielle åpningen av plassen fant sted 2. juli 1956. Den første tiden var Torp en ren militær flyplass. Luftforsvaret hadde imidlertid allerede tatt i bruk Rygge flystasjon i Østfold som hoved­flystasjon for Østlandet. Dermed ble Torp lite brukt fram til sivil luftfart ble aktuelt, og fra 2001 var det slutt på den militære driften. I 1957 tillot Samferdselsdepartementet sivil flytrafikk på Torp, og i 1958 startet mer faste sivile flygninger. Luftfartsdirektoratet ga også tillatelse til å motta innenlandske fly og charter­fly, og samme høst ble Torp høytidelig innviet til sivilt bruk. I årene som fulgte, økte flytra­fikken på Torp, først i form av skole­flyging, rundflyging og transport med mindre fly, etter hvert kom også ruter til Stavanger, Haugesund og Bergen. I 1985 åpnet en rute til København, og høsten 1989 startet faste charterturer til Gran Canaria. Da den nye hovedflyplassen på Gardermoen ble åpnet i 1991, ble gamle Fornebu flyplass lagt ned. Dermed økte behovet for en flyplass nr. 2 på det sørvestlige Øst­lands­området, og trafikken på Torp fortsatte å øke. I 1997 åpnet lavprisselskapet Ryanair en rute til London, og senere fulgte flere flyselskaper etter. I dag flyr en rekke selskaper på Torp, både på faste ruter til inn- og utland, og som charter. Utviklingen gjenspeiles i passasjer­tallet, som har økt fra 3.000 i 1978 til 1,9 millioner i 2023.

Tar vi et lite historisk tibakeblikk, så ser vi at områdene her er rike på kulturminner.  Her finnes mange gravrøyser og -hauger, de fleste fra yngre jern­alder (550-1.050 e. Kr.) og vikin­gtid (800-1300 e. Kr.). Det er også gjort en rekke funn av våpen og redskaper fra samme tids­periode. På flere topper finnes bygdeborger; den mest kjente er nok borgen på Storås, på Unne­­berg­siden av Hjertås, fra folkevandrings­tiden (400-600 e. Kr.). Langs Unne­berg­bekken, det største vassdraget i Sandar, finnes også flere fundamenter etter gamle bekke­kverner; på det meste var det 19 kverner i bekken. Fram til andre verdenskrig var det også godt ørretfiske i bekken; så langt opp som til hoppbakken på Hjertås. Overbeskatning pga. matmangel under krigen, og for­urensing, gjorde at imidlertid at ørret-stammen døde ut. På slutten av 1900-tallet ble bekken renset, ørret­yngel ble satt ut, og i dag kan en igjen finne ørret i bekken.

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer