Det opprinnelige navnet på Råstad, øst for Unneberg, stammer fra vikingtiden, da gården het Roalds­stadir, dvs. Roalds gård/sted. Senere endret skrift­formen seg flere ganger, til den ble Raastad i 1539. From het på gammelnorsk Fraun. Navnet kan være avledet av ordet fraud, som nord i landet brukes det om gjødsel. Dermed kan navnet bety «gjødslet, fruktbar jord».

Les mer

Råstad har vært jordbruksområde fra gammelt av. De fleste gårdene tilhørte tidlig Kirken, men gikk så over til «Kronen» (Staten) som adels- og greve­gods, før de etter hvert ble kjøpt av byborere og bønder. Den minste gården, Råstad Nordre, var bondegods inntil 1615, men skiftet deretter ofte eiere. Den ene delen av gården ble grevegods fra ca. 1730, under greven i Larvik, til den igjen ble selveiergods i 1844. Fra 1863 var det 3 bruk her., og på 1900-tallet fortsatte oppdelingen. Råstad Vestre var tidlig bondegods, men ble overtatt av «Kronen» og lens­herrene Ove Gjedde og Nils Lange på 1600-tallet. I 1667 overtok borger­mester Marcus Barnholt, Skien (gift med Margrethe Stockfleth), gården, før den ble grevegods i 1672, med den danske stattholderen i Norge, Ulrik Fredrik Gyldenløve som eier. Deretter ble gården først delt i 2 på 1700-tallet, og så i 3 fra 1814; 2 gårder på Råstad Vestre og gården Bøle, vest for dagens jernbanelinje. Senere kjøpte bøndene gårdene i tien fra 1836 til 1855. Mot slutten av middel­alderen var Råstad Østre selveiergods, men ble fra rundt 1500 overtatt av Sandar preste­­bord, befalings­mannen på Akershus og latiner­­skolen i Oslo. En tid eide «Kronen» en del av gården, deretter først lensherrene og så greven i Larvik fra 1732, før de igjen ble selveier­gods i 1836-1877.  

 

Gården From har sannsynligvis vært gårdsbruk fra vikingtiden av; det finnes en rekke grav­hauger fra førkristen tid på gården. I sen­middelalderen (1300-1500) tilhørte hovedgården en innflytelsesrik lavadelsmann. From Nordre var selveiergods fra gammelt av. Etter hvert delt opp, først i 3 bruk rundt 1840, senere i flere, mens From Søndre var kirkegods fra slutten av middelalderen, og tilhørte da Peterskirken, senere Maria­kirken, i Tønsberg. Fra 1815 eide Kronen gården, som bolig for kompanisjefen i Hedrumske Compagnie under Christianske Brigade. På den tiden skulle kompanisjefen bo innenfor eget kom­pani­distrikt, på en gård med standsmessig standard, bygget etter en spesiell tegning. Gården ble da kalt både «Kapteins­gården» og «Sjefsgården». Etter datidens mål var gården stor. Hovedbygningen hadde en grunn­flate på ca. 200 m2, og var bygget i tømmer, med gult panel utvendig. Til gården hørte 150 mål innmark og 200 mål utmark, stor husdyrbesetning, mange tjeneste­folk, og en hus­manns­plass som skulle betale 10 spesidaler i årlig avgift. Fra 1867 ble all eksersis flyttet til de store moene lender unna, og gårdens funksjon som offiserbolig tok slutt. Da­værende kaptein Hans Scharffenberg ble likevel boene her, men som mange andre gikk også han konkurs på 1880-tallet, og både innbo og besetning ble solgt på tvangsauksjon. I 1877 solgte Staten gården i 1887, i 1911 brant hovedbygningen ned, og 2 år senere brant også uthuset. I 1913-1914 ble gården ble bygget opp igjen.

 

Torp-gården tilhørte tidlig Kirken, senere Kronen, og ble så selveierbruk fra 1772. Fra rundt 1850 var det to eiere her, og i 1913 ble et småbruk skilt ut med egen eier. Da Torp flyplass ble bygget, avsto gårdene mye grunn. Da havnet gården Gråbak vest for Råstad, bygget i 1880, mellom rullebanene på flyplassen og ble revet i 1953. Gården Nordre Bergan nord for Råstad stasjon tilhørte tidligere også Kirken, så Kronen og så en rik kjøpmann i Tøns­berg, inntil den ble selveiergods i 1670. I «vår tid» kjenner vi gården som en stor fruktdyrker, med produksjon og salg av merkevarer som epler, gresskar og honning gjennom egen gårdsbutikk.

 

I gammel tid kom det en vei inn mot Råstad fra Stokke, over plassen Gråbak (på flyplassen), fortsatte sørover øst for Storås, mot Unneberg, mens en annen vei også kom fra Stokke, inn over Vataker ved Fevang, passerte Øvre Lingelem og Torp-gårdene, fortsatte inn i skogen og gikk sammen med veien fra Gråbak. I tillegg gikk det en sidevei sør for Feensåsen, ned til Stange ved Råstad. En kan fortsatt se rester av de gamle bygdeveiene i skogen. For oss kan disse virke idylliske, men her gikk gamle slitere hver dag fram og tilbake til arbeidet på skips­verftene ved fjorden. Fra Gråbak gikk folk hjemmefra klokka 4 om morgenen, og kom hjem langt utpå kvelden, etter 12 timers arbeidsdag, slik det ofte var helt fram til starten av 1900-tallet. I 1881 innledet åpningen av jernbanen gjennom Vestfold en ny tid på Råstad. Da fikk Sandefjord to mindre stasjoner; Jåberg og Råstad stasjon, som ble åpnet som «mellem­station av 4. klasse» i 1885. Kort tid etter ble nedleggelse av stasjonen et diskusjonstema, fordi området var ganske isolert, uten skikkelige veier, , men i 1887 bestemte 30 interesserte seg for å bygge vei fra Råstad, over Rove til Skravestad. Prisen lå i alt på 3.000 kroner. De fleste grunn­eierne var villig til å avstå grunn og bidra økonomisk, og i 1891/92 ble veien åpnet. Den hadde en bredde på 3,5 meter, som ga plass til at to hestekjøretøyer kunne møtes. Før og etter 1. verdenskrig økte den motoriserte trafikken kraftig, og det ble bygget mer tidsmessige veier. Råstad­­veien ble bygget ut, og i 1915 åpnet også Feensveien fra Råstad over Torp til Linge­lem­veien. Derfor ble Råstad stasjon drevet videre i mange år, før den ble lagt ned i 1971. I 1991 ble stasjonen kjøpt av «Stiftelsen Råstad stasjon», og restaurerte den til lokalt jernbane­museum. Senere har tra­fikken på Torp flyplass økt kraftig. Dermed ble stasjonen gjenåpnet i 2008 under navnet «Torp stasjon», det ble bygget perrong, leskur og snuplass for buss, og i dag (2024) går skyttel­buss mellom stasjonen og flyplassen.

 

I 1906 kom de to første landpostrutene i Sandar; Framnes-ruta og Helgerød-ruta. Ruta på Helgerød ble kjørt 3 ganger i uka, med hest. Fra 1910 ble ruta utvidet til 4 ganger pr uke og fra 1913 til 6 ganger pr uke. Samtidig ble ruta forlenget og tok med seg også Unneberg, From, Råstad, Skravestad og Rove. Samme år, i 1906, fikk Råstad telefon. Sentralen ble plassert hos landhandler Østby ved jernbane­stasjonen, i første omgang med 20 abonnenter. Sentralen var først manuell, men ble automatisert i 1942, og drevet av Sandefjord og Omegns Telefonfore­ning, fram til den ble overtatt av Telegrafverket i 1956.

 

From skole i Frombakken mellom From og Råstad, var den første skolen i området, oppført i 1879. Tidligere hadde Sandar omgangsskole, dvs. at undervisningen gikk på omgang rundt på gårdene, noen uker på hvert sted. Ungene hadde da tre bøker; Luthers katekisme, Pontoppi­dans forklaring og en eldgammel lesebok.  Med skoleloven av 1860 ble det slutt på omgangs­skolen; heretter skulle kommunene ha en fast skole med eget skolehus. Den første skolen i Sandar, var Sande skole nederst i Døle­bakken, i 1867. I 1875 ble From egen skolekrets, og i 1879 sto From skole ferdig, bygget i en etasje med ei skolestue og en liten lærerleilighet. Fra starten var det bare plass til de øverste klassene. De laveste klassene holdt fortsatt til på en gård, men i 1894 ble det bygget på en etasje på skolen, som da ble utvidet til 2 skolerom og leilighet i 2. etasje. Da hadde skolen ca. 70 elver, som gikk på skolen annenhver dag. Så gikk det mer enn 40 år, før skolen i 1938 fikk et tilbygg med kombinert gymnastikk- og sløydrom i 1. etasje, og skole­kjøkken og vaktmesterleilighet i 2. etasje. I 1952 flyttet læreren inn i eget hus, og skolen fikk bedre plass. Det var likevel plassmangel, og rommene var små. Samtidig vokste elevtallet. Med utbyggingen på Unneberg, vedtok kommunen i 1962 å bygge en ny skole. Befolknings­veksten var størst på Unneberg, og den nye skolen ble derfor plassert der. Unneberg skole ble tatt i bruk i 1966, og From skole ble lagt ned.

 

Den første landhandelen på Råstad lå ved veien opp til Nordre Råstad. Senere kom ny butikk nær stasjonen, drevet av M. Raastad, men i 1909 ble alt inventar solgt og i 1911 gikk det samme vei med varebeholdningen, både manufaktur, kolonialvarer, isenkram og sten­tøy. Fra 1917 drev så Jørgen Grepperød landhandel på Råstad, og en tid hadde Camilla Bergan en garn- og trikotasjeforretning her. Vi nevner også Raastad Sag og Høvleri, eid av Tormod Lavoll, og konfeksjonsfabrikken som etablerte seg i From gamle skolehus.

 

Den første misjonsforeningen i Sandar ble stiftet på Bjørnum gård i 1846, mens Råstad og Unneberg misjons­forening ble den andre, stiftet i 1861 og tilsluttet Norsk Luthersk Misjons­selskap. I 1903 ble From misjonsforening stiftet, tilknyttet Sjømannsmi­sjonen og Det norske misjonsselskap. Aktiviteten fortsatte i mer enn 50 år, men avtok så kraftig. Kinamisjonen, senere kalt Misjonssambandet, fikk også tilhengere i området. I slutten av 1920-årene gikk en stor religiøs vekkelse over grenda, og resulterte bl.a. i byggingen av Råstad bedehus i 1929, ved Råstad Sags kontorbygning. Bedehuset er senere revet. I 1885 ble IOGT-losjen «Ven­skab» stiftet på Råstad, med 14 medlemmer. I 1899 ble også «From ung­doms­lag» stiftet, med skolestyrer Julius From som primus motor, mens en «Børneavholds­forening» med 35 med­lemmer ble stiftet i 1900. From Sanitetsforening, stiftet i 1928, innviet egen badstue ved From skole i 1947. De første årene lå besøket på over 3.000 i året, men gikk sterkt tilbake da folk flest fikk bad hjemme mot slutten av 1950-tallet. Dermed ble badstua solgt, og 15.000 kr av salgssummen gikk til bygging av badstue på nye Unneberg skole. Vi nevner også

«Raastad Forening til Ophjelp af Havedyrking, Fjærfehold og Biskjødsel», stiftet i 1891.

 

Kilder: Møller, Vilhelm, Sandar, bind I og II, 1977 og 1980; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind I og II, 1995 og 1995; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wikipedia.no; Wikipedia.com

 

   
https://www.sandefjordshistorie.no