Det opprinnelige navnet på Råstad, øst for Unneberg, stammer fra vikingtiden, da gården het Roaldsstadir, dvs. Roalds gård/sted. Senere endret skriftformen seg flere ganger, til den ble Raastad i 1539. From het på gammelnorsk Fraun. Navnet kan være avledet av ordet fraud, som nord i landet brukes det om gjødsel. Dermed kan navnet bety «gjødslet, fruktbar jord».
Råstad har vært jordbruksområde fra gammelt av. De fleste gårdene tilhørte tidlig Kirken, men gikk så over til «Kronen» (Staten) som adels- og grevegods, før de etter hvert ble kjøpt av byborere og bønder. Den minste gården, Råstad Nordre, var bondegods inntil 1615, men skiftet deretter ofte eiere. Den ene delen av gården ble grevegods fra ca. 1730, under greven i Larvik, til den igjen ble selveiergods i 1844. Fra 1863 var det 3 bruk her., og på 1900-tallet fortsatte oppdelingen. Råstad Vestre var tidlig bondegods, men ble overtatt av «Kronen» og lensherrene Ove Gjedde og Nils Lange på 1600-tallet. I 1667 overtok borgermester Marcus Barnholt, Skien (gift med Margrethe Stockfleth), gården, før den ble grevegods i 1672, med den danske stattholderen i Norge, Ulrik Fredrik Gyldenløve som eier. Deretter ble gården først delt i 2 på 1700-tallet, og så i 3 fra 1814; 2 gårder på Råstad Vestre og gården Bøle, vest for dagens jernbanelinje. Senere kjøpte bøndene gårdene i tien fra 1836 til 1855. Mot slutten av middelalderen var Råstad Østre selveiergods, men ble fra rundt 1500 overtatt av Sandar prestebord, befalingsmannen på Akershus og latinerskolen i Oslo. En tid eide «Kronen» en del av gården, deretter først lensherrene og så greven i Larvik fra 1732, før de igjen ble selveiergods i 1836-1877.
Gården From har sannsynligvis vært gårdsbruk fra vikingtiden av; det finnes en rekke gravhauger fra førkristen tid på gården. I senmiddelalderen (1300-1500) tilhørte hovedgården en innflytelsesrik lavadelsmann. From Nordre var selveiergods fra gammelt av. Etter hvert delt opp, først i 3 bruk rundt 1840, senere i flere, mens From Søndre var kirkegods fra slutten av middelalderen, og tilhørte da Peterskirken, senere Mariakirken, i Tønsberg. Fra 1815 eide Kronen gården, som bolig for kompanisjefen i Hedrumske Compagnie under Christianske Brigade. På den tiden skulle kompanisjefen bo innenfor eget kompanidistrikt, på en gård med standsmessig standard, bygget etter en spesiell tegning. Gården ble da kalt både «Kapteinsgården» og «Sjefsgården». Etter datidens mål var gården stor. Hovedbygningen hadde en grunnflate på ca. 200 m2, og var bygget i tømmer, med gult panel utvendig. Til gården hørte 150 mål innmark og 200 mål utmark, stor husdyrbesetning, mange tjenestefolk, og en husmannsplass som skulle betale 10 spesidaler i årlig avgift. Fra 1867 ble all eksersis flyttet til de store moene lender unna, og gårdens funksjon som offiserbolig tok slutt. Daværende kaptein Hans Scharffenberg ble likevel boene her, men som mange andre gikk også han konkurs på 1880-tallet, og både innbo og besetning ble solgt på tvangsauksjon. I 1877 solgte Staten gården i 1887, i 1911 brant hovedbygningen ned, og 2 år senere brant også uthuset. I 1913-1914 ble gården ble bygget opp igjen.
Torp-gården tilhørte tidlig Kirken, senere Kronen, og ble så selveierbruk fra 1772. Fra rundt 1850 var det to eiere her, og i 1913 ble et småbruk skilt ut med egen eier. Da Torp flyplass ble bygget, avsto gårdene mye grunn. Da havnet gården Gråbak vest for Råstad, bygget i 1880, mellom rullebanene på flyplassen og ble revet i 1953. Gården Nordre Bergan nord for Råstad stasjon tilhørte tidligere også Kirken, så Kronen og så en rik kjøpmann i Tønsberg, inntil den ble selveiergods i 1670. I «vår tid» kjenner vi gården som en stor fruktdyrker, med produksjon og salg av merkevarer som epler, gresskar og honning gjennom egen gårdsbutikk.
I gammel tid kom det en vei inn mot Råstad fra Stokke, over plassen Gråbak (på flyplassen), fortsatte sørover øst for Storås, mot Unneberg, mens en annen vei også kom fra Stokke, inn over Vataker ved Fevang, passerte Øvre Lingelem og Torp-gårdene, fortsatte inn i skogen og gikk sammen med veien fra Gråbak. I tillegg gikk det en sidevei sør for Feensåsen, ned til Stange ved Råstad. En kan fortsatt se rester av de gamle bygdeveiene i skogen. For oss kan disse virke idylliske, men her gikk gamle slitere hver dag fram og tilbake til arbeidet på skipsverftene ved fjorden. Fra Gråbak gikk folk hjemmefra klokka 4 om morgenen, og kom hjem langt utpå kvelden, etter 12 timers arbeidsdag, slik det ofte var helt fram til starten av 1900-tallet. I 1881 innledet åpningen av jernbanen gjennom Vestfold en ny tid på Råstad. Da fikk Sandefjord to mindre stasjoner; Jåberg og Råstad stasjon, som ble åpnet som «mellemstation av 4. klasse» i 1885. Kort tid etter ble nedleggelse av stasjonen et diskusjonstema, fordi området var ganske isolert, uten skikkelige veier, , men i 1887 bestemte 30 interesserte seg for å bygge vei fra Råstad, over Rove til Skravestad. Prisen lå i alt på 3.000 kroner. De fleste grunneierne var villig til å avstå grunn og bidra økonomisk, og i 1891/92 ble veien åpnet. Den hadde en bredde på 3,5 meter, som ga plass til at to hestekjøretøyer kunne møtes. Før og etter 1. verdenskrig økte den motoriserte trafikken kraftig, og det ble bygget mer tidsmessige veier. Råstadveien ble bygget ut, og i 1915 åpnet også Feensveien fra Råstad over Torp til Lingelemveien. Derfor ble Råstad stasjon drevet videre i mange år, før den ble lagt ned i 1971. I 1991 ble stasjonen kjøpt av «Stiftelsen Råstad stasjon», og restaurerte den til lokalt jernbanemuseum. Senere har trafikken på Torp flyplass økt kraftig. Dermed ble stasjonen gjenåpnet i 2008 under navnet «Torp stasjon», det ble bygget perrong, leskur og snuplass for buss, og i dag (2024) går skyttelbuss mellom stasjonen og flyplassen.
I 1906 kom de to første landpostrutene i Sandar; Framnes-ruta og Helgerød-ruta. Ruta på Helgerød ble kjørt 3 ganger i uka, med hest. Fra 1910 ble ruta utvidet til 4 ganger pr uke og fra 1913 til 6 ganger pr uke. Samtidig ble ruta forlenget og tok med seg også Unneberg, From, Råstad, Skravestad og Rove. Samme år, i 1906, fikk Råstad telefon. Sentralen ble plassert hos landhandler Østby ved jernbanestasjonen, i første omgang med 20 abonnenter. Sentralen var først manuell, men ble automatisert i 1942, og drevet av Sandefjord og Omegns Telefonforening, fram til den ble overtatt av Telegrafverket i 1956.
From skole i Frombakken mellom From og Råstad, var den første skolen i området, oppført i 1879. Tidligere hadde Sandar omgangsskole, dvs. at undervisningen gikk på omgang rundt på gårdene, noen uker på hvert sted. Ungene hadde da tre bøker; Luthers katekisme, Pontoppidans forklaring og en eldgammel lesebok. Med skoleloven av 1860 ble det slutt på omgangsskolen; heretter skulle kommunene ha en fast skole med eget skolehus. Den første skolen i Sandar, var Sande skole nederst i Dølebakken, i 1867. I 1875 ble From egen skolekrets, og i 1879 sto From skole ferdig, bygget i en etasje med ei skolestue og en liten lærerleilighet. Fra starten var det bare plass til de øverste klassene. De laveste klassene holdt fortsatt til på en gård, men i 1894 ble det bygget på en etasje på skolen, som da ble utvidet til 2 skolerom og leilighet i 2. etasje. Da hadde skolen ca. 70 elver, som gikk på skolen annenhver dag. Så gikk det mer enn 40 år, før skolen i 1938 fikk et tilbygg med kombinert gymnastikk- og sløydrom i 1. etasje, og skolekjøkken og vaktmesterleilighet i 2. etasje. I 1952 flyttet læreren inn i eget hus, og skolen fikk bedre plass. Det var likevel plassmangel, og rommene var små. Samtidig vokste elevtallet. Med utbyggingen på Unneberg, vedtok kommunen i 1962 å bygge en ny skole. Befolkningsveksten var størst på Unneberg, og den nye skolen ble derfor plassert der. Unneberg skole ble tatt i bruk i 1966, og From skole ble lagt ned.
Den første landhandelen på Råstad lå ved veien opp til Nordre Råstad. Senere kom ny butikk nær stasjonen, drevet av M. Raastad, men i 1909 ble alt inventar solgt og i 1911 gikk det samme vei med varebeholdningen, både manufaktur, kolonialvarer, isenkram og stentøy. Fra 1917 drev så Jørgen Grepperød landhandel på Råstad, og en tid hadde Camilla Bergan en garn- og trikotasjeforretning her. Vi nevner også Raastad Sag og Høvleri, eid av Tormod Lavoll, og konfeksjonsfabrikken som etablerte seg i From gamle skolehus.
Den første misjonsforeningen i Sandar ble stiftet på Bjørnum gård i 1846, mens Råstad og Unneberg misjonsforening ble den andre, stiftet i 1861 og tilsluttet Norsk Luthersk Misjonsselskap. I 1903 ble From misjonsforening stiftet, tilknyttet Sjømannsmisjonen og Det norske misjonsselskap. Aktiviteten fortsatte i mer enn 50 år, men avtok så kraftig. Kinamisjonen, senere kalt Misjonssambandet, fikk også tilhengere i området. I slutten av 1920-årene gikk en stor religiøs vekkelse over grenda, og resulterte bl.a. i byggingen av Råstad bedehus i 1929, ved Råstad Sags kontorbygning. Bedehuset er senere revet. I 1885 ble IOGT-losjen «Venskab» stiftet på Råstad, med 14 medlemmer. I 1899 ble også «From ungdomslag» stiftet, med skolestyrer Julius From som primus motor, mens en «Børneavholdsforening» med 35 medlemmer ble stiftet i 1900. From Sanitetsforening, stiftet i 1928, innviet egen badstue ved From skole i 1947. De første årene lå besøket på over 3.000 i året, men gikk sterkt tilbake da folk flest fikk bad hjemme mot slutten av 1950-tallet. Dermed ble badstua solgt, og 15.000 kr av salgssummen gikk til bygging av badstue på nye Unneberg skole. Vi nevner også
«Raastad Forening til Ophjelp af Havedyrking, Fjærfehold og Biskjødsel», stiftet i 1891.
Kilder: Møller, Vilhelm, Sandar, bind I og II, 1977 og 1980; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind I og II, 1995 og 1995; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wikipedia.no; Wikipedia.com
-
Råstad Vestre er en av de eldste gårdene i området. Gården var tidlig bondegods, men ble overtatt av «Kronen» og lensherrene Ove Gjedde og Nils Lange på 1600-tallet. I 1672 ble gården grevegods, med den danske stattholderen i Norge, Ulrik Fredrik Gyldenløve som eier. Senere ble gården delt i flere bruk, først i 2 på 1700-tallet, og så i 3 fra 1814; 2 gårder på Råstad Vestre og gården Bøle, vest for dagens jernbanelinje. I tiden etter 1836 kjøpte bøndene gårdene, som senere har vært selveierbruk.
Den eldste delen av våningshuset på gården på bildet er sannsynligvis fra 1600-tallet. I bakgrunnen ses en annen av gårdene på Råstad Vestre.
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er fra 1950-tallet og viser det meste av bebyggelsen på From.
Gården From har sannsynligvis vært gårdsbruk fra vikingtiden av; det finnes en rekke gravhauger fra førkristen tid på gården. I senmiddelalderen (1300-1500) tilhørte hovedgården en innflytelsesrik lavadelsmann. From Nordre var selveiergods fra gammelt av. Etter hvert delt opp, først i 3 bruk rundt 1840, senere i flere, mens From Søndre var kirkegods fra slutten av middelalderen, og tilhørte da Peterskirken, senere Mariakirken, i Tønsberg. Fra 1815 eide Kronen gården, som bolig for kompanisjefen i Hedrumske Compagnie under Christianske Brigade, og ble da kalt «Kapteinsgården» og «Sjefsgården». Etter datidens mål var gården stor, med 150 mål innmark og 200 mål utmark, stor husdyrbesetning, mange tjenestefolk og en husmannsplass som skulle betale 10 spesidaler i årlig avgift. Fra 1867 ble all eksersis flyttet til de store moene lender unna, og gårdens funksjon som offiserbolig tok slutt. I 1877 solgte Staten gården i 1887.
År: Ca.1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gården From har sannsynligvis vært gårdsbruk fra vikingtiden av; det finnes en rekke gravhauger fra førkristen tid på gården. I senmiddelalderen (1300-1500) tilhørte hovedgården en innflytelsesrik lavadelsmann. Senere ble gården delt i flere bruk, som i sin tid igjen ble delt opp ytterligere.
Bildet viser våningshuset på en av From-gårdene tidlig på 1900-tallet.
År: ca.1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Torp-gården tilhørte tidlig Kirken, senere Kronen, og ble så selveierbruk fra 1772. Fra rundt 1850 var det to eiere her, og i 1913 ble et småbruk skilt ut med egen eier. Da Torp flyplass ble bygget, avsto gårdene mye grunn.
Bildet er tatt fra Husås mot nordøst. De tre gårdene i forgrunnen er Nedre Lingelem, og midt i bildet ser vi de tre Torp-gårdene.
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Råstad Vestre ble overtatt av «Kronen» og lensherrene Ove Gjedde og Nils Lange på 1600-tallet og ble grevegods i 1672, med den danske stattholderen i Norge, Ulrik Fredrik Gyldenløve som eier. Deretter ble gården først delt i 2 på 1700-tallet, og så i 3 fra 1814; 2 gårder på Råstad Vestre og gården Bøle, vest for dagens jernbanelinje.
Bildet viser gården Bøle, og er tatt rundt 1915, mens Julius From eide gården. Huset ble revet rundt 1980, og erstattet av et nytt bolighus med låve m.m.
År: 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gården Nordre Bergan, litt nord for Råstad stasjon, tilhørte tidlig Kirken, deretter Kronen (Staten) og så en rik kjøpmann i Tønsberg, fram til den ble selveiergods i 1670. I «vår tid» kjenner vi gården som en stor fruktdyrker, med produksjon og salg av merkevarer i egen gårdsbutikk, både frukt, grønnsaker og honning.
År: Ca.1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gården Nordre Bergan, litt nord for Råstad stasjon, har en historie som går mange hundre år tilbake i tid. I «vår tid» kjenner vi gården som en stor fruktdyrker, med produksjon og salg av merkevarer i egen gårdsbutikk, både frukt, grønnsaker og honning. Her foregår pakking av epler i 1959.
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser deler av en gammel vei gjennom skogen på From.
I gamle dager var veiforbindelsen til og fra Råstadområdet mangelfull. Da fantes stort sett bare noen dårlige veier gjennom skogen. En vei kom fra Stokke, over plassen Gråbakk (på dagens flyplass), inn mot Råstad, og fortsatte sørover øst for Storås, mot Unneberg. Det kom også en annen vi fra Stokke, inn over Vataker ved Fevang, forbi Øvre Lingelem og Torp-gårdene, fortsatte inn i skogen og gikk sammen med veien fra Gråbak. I tillegg gikk det en sidevei sør for Feensåsen, ned til Stange ved Råstad. En kan fortsatt se rester av de gamle bygdeveiene i skogen. Først etter at jernbanen ble åpnet i 1881, Råstad stasjon ble tatt i bruk i 1885, og den motoriserte trafikken økte i årene før og etter 1. verdenskrig, ble det bygget mer skikkelige veier, slik at forbindelsen mellom bygda og byen ble bedre.
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det var først etter at jernbanen ble åpnet i 1881, Råstad stasjon ble tatt i bruk i 1885, og den motoriserte trafikken økte i årene før og etter 1. verdenskrig, at Råstadområdet fikk noenlunde skikkelige veiforbindelser til byen og andre steder. Før den tid, fantes stor sett bare dårlige forbindelser gjennom skogen, med stabbesteiner på sidene. Nå er de gamle stabbesteinene stort sett forsvunnet, men et og annet stred kan en fortsatt finne en nedlagt og bortgjemt veistump med stabbesteiner, som minner om tider som var. Dette bildet er tatt ved jernbanebrua på Råstad. Der kan en fortsatt kan se rester etter en eldgammel vei på østsiden av brua, og en yngre vei på vestsiden.
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det var først etter at jernbanen ble åpnet i 1881, Råstad stasjon ble tatt i bruk i 1885, og den motoriserte trafikken økte i årene før og etter 1. verdenskrig, at Råstadområdet fikk noenlunde skikkelige veiforbindelser til byen og andre steder. Da ble Råstadveien bygget ut, og i tillegg åpnet også Feensveien fra Råstad over Torp til Lingelemveien i 1915. Disse veiene var imidlertid heller ikke spesielt gode før etter den store boligbyggingen fra slutten av 1950-årene og utover på 1960-tallet.
Dette bildet viser Råstadveien i Frombakken ved From skole i 1954.
År: 1954
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er hentet Norsk Jernbanemuseum og bærer tittelen «Parti ved Raastad (Råstad) stasjon på Vestfoldbanen. Et persontog sees til venstre.» Postkortet er datert 24.06.1909.
Råstad stasjon ble åpnet i 1885, som «mellemstation av 4. klasse». Spørsmålet om nedleggelse ble ganske snarrt et diskusjonstema, fordi området var ganske isolert, uten skikkelige veier, I 1887 bestemte imidlertid 30 interesserte seg for å bygge vei fra Råstad, over Rove til Skravestad. De fleste grunneierne var villig til å avstå grunn og bidra økonomisk; prisen lå i alt på 3.000 kroner. Veien sto ferdig i 1891/92, med en bredde på 3,5 meter, som ga plass til at to hestekjøretøyer kunne møtes. Dermed ble også stasjonen drevet videre.
År: 1909
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Råstad stasjon ble åpnet i 1885, som «mellemstation av 4. klasse». Stasjonen ble drevet i mange år, men ble lagt ned i 1971. I 1991 ble stasjonen kjøpt av «Stiftelsen Råstad stasjon», og restaurerte den til lokalt jernbanemuseum. Senere økte imidlertid flytrafikken på Torp flyplass kraftig. Dermed økte også behovet for en stasjon nær flyplassen, og denne ble derfor gjenåpnet i 2008, under navnet «Torp stasjon». Da ble det bygget perrong, leskur og snuplass for buss, og i dag (2024) går skyttelbuss mellom stasjonen og flyplassen.
År: 1993
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
De to første landpostrutene i Sandar, ble startet opp i 1906; Framnes-ruta og Helgerød-ruta. Helgerød-ruta ble kjørt 3 ganger i uka, med hest. I 1910 ble ruta utvidet til 4 ganger pr uke og fra 1913 til 6 ganger pr uke. Samtidig ble ruta forlenget, slik at den også tok med seg Unneberg, From, Råstad, Skravestad og Rove. Senere fikk området eget postkontor ved jernbanestasjonen. Bildet er hentet fra Norges Postmuseums stempelkatalog, og viser poststempler for Råstad i 1927, 1935, 1962 og 1965. Postkontoret på Råstad var i drift fram til 1971, da det ble lagt ned.
År: 1927
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Råstad-området fikk telefon i 1906. Sentralen ble plassert hos landhandler Østby ved jernbanestasjonen, i første omgang med 20 abonnenter. Den første sentralen var manuell, men ble byttet ut med en automatisk sentral i 1942, som ble drevet av Sandefjord og Omegns Telefonforening, fram til den ble overtatt av Telegrafverket i 1956.
Sentralbordet ble da overtatt av Sivilforsvaret i Sandefjord, og montert i kommandosentralen i Thor Dahl-bygget, der den var i drift fram til det ble byttet ut med et nytt sentralbord etter krigen. Bordet pluss 2 magneto-apparater ble gitt som gave til Telegrafverket i Sandefjord i 1966.
År: 1906
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den første telefonsentralen på Råstad ble montert i 1906, og var manuell. I 1942 ble denne byttet ut med en automatisk sentral, som ble plassert i dette bygget. Sentralen ble bygget av Sandefjord og Omegns Telefonforening, og senere overtatt av Telegrafverket fra 1. januar 1956
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
From gamle skole ligger i Frombakken, på vestsiden av Råstadveien. Når en kommer fra byen, ligger skolen på venstre side av veien, rett før en kommer til Råstad stasjon.
From skole var den første skolen i Unneberg-/Råstadområdet, og en av de første faste skolene i Sandar kommune. Fram mot ca. 1870 var det bare omgangsskole i Sandar, dvs. at undervisningen gikk på omgang rundt på gårdene, noen uker på hvert sted. Ungene hadde da tre bøker; Luthers lille katekisme, Pontoppidans forklaring og en gammel lesebok. Skoleloven av 1860 markerte slutten for omgangsskolen i Norge; heretter skulle kommunene ha en fast skole med eget skolehus. Den første faste skolen i Sandar, var Sande skole nederst i Dølebakken, som ble tatt i bruk i 1867. Deretter fulgte Furustad skole i 1874, Fevang og Lundeby ved Hunstokk i 1875. From ble egen skolekrets i 1875, og skolen ble tatt i bruk i 1879, bygget i én etasje, med ei skolestue og en liten lærerleilighet.
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
From skole i Frombakken mellom From og Råstad, sto ferdig i 1879, bygget i én etasje med ei skolestue og en liten lærerleilighet. Fra starten var det bare plass til de øverste klassene. De laveste klassene holdt fortsatt til på en gård, men i 1894 ble det bygget på en etasje på skolen, som da ble utvidet til 2 skolerom og leilighet i 2. etasje. Da hadde skolen ca. 70 elver, som gikk på skolen annenhver dag. Så gikk det mer enn 40 år, før skolen i 1938 fikk et tilbygg med kombinert gymnastikk- og sløydrom i 1. etasje, og skolekjøkken og vaktmesterleilighet i 2. etasje. I 1952 flyttet læreren inn i eget hus, og skolen fikk bedre plass. Det var likevel plassmangel, og rommene var små. Samtidig vokste elevtallet. Med utbyggingen på Unneberg, vedtok kommunen i 1962 å bygge en ny skole. Befolkningsveksten var størst på Unneberg, og den nye skolen ble derfor plassert der. Unneberg skole ble tatt i bruk i 1966, og From skole ble lagt ned samme år.
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
From skole 1906. En del navn er usike.
1. rekke fra venstre: Ingjerd Børresen, Karoline Gundesen, Aagon Forsberg f. Kristensen, Aagot Jacobsen, Lovise Hegdahl, f. Kristiansen, Lovise Gade f. Sørensen, Wilhelm Karlsen, Alma Søresen, Alvilde Børresen, ukjent.
2. rekke: Sofie (Hagan), Lina Hansen, f. Christensen, Inga Larsen, Olga Børresen, Grethe Johansen f. Christiensen, Margit Pedersen f. Mathisen, lærer Lie, Anna LInghjem, Margit Ludvigsen f. Paulsen, Mary Bergan, Henny Sletmoe, ukejnt, Laura Stande, Inga Nilsen.
3. rekke: Gustav Thune, Lars Stange, ukjent, Johanne Jørgensen f. Larsen, Anna Sørensen, Olette Olsen, Hansine Aabol, Jørgine Numme? Larsen, Sigrid Nilsen f. Sørensen, Albert ?, Henry Hansen, Aleksander Nilsen.
4. Bakre rekke: Olaf Stange, Tolv Thuve, ukjent, Alt Christensen, Klaus Thuve, Ditlev Nilsen, Einar Stange, Georg Gundersen, ukjent, Anton Olausen.
År: 1906
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
From skole 1944/45. Enkelte navn er usike.
1. rad fra venstre: Sigmund Aasen, Trygve Holthe, Stein Nilsen, Bjørg Lund, Randi Sukke, Eva Stange, Hjørdis Holthe.
2.rad: Astrid Hansen, Berit Holst, Anne Marie Nilsen, fru Valborg Aasen, lærer Jon Aasen, lærer fru Gunnerud, Randi Ludal, Berit Sigstad, Olaug Eriksen.
3.rad: Rolf Unneberg Nilsen, Unni ??, Ragnhild Hildenes, Elsa (Vesla) Alsaker, Kirsten Slettmo, Marit Aasen, Bjarne Dalen, Herleif Stange.
4.rad: Solveig Holtan, Tordis From, Bjørg Sukke, Marit Hansen, Odd Nilsen, ?? Kjøniksen.
5.rad: Rolf Nilsen, Hans Jakop Dalen, Arild Eriksen, Øystein Berge, Arve ??, Bjørn Nilsen, ?? Kjøniksen.
År: 1944
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
From skole 1950/51.
1. rad fra venstre: Berit Sanna, Unni Meyer, Åse Johannessen, Brit Berg, nn, Eivind Heggedal.
2.rad: Marianne Dalen, Grethe Løvold, Astrid Nilsen, lærer Jon Aasen, Margit Tollesgaug, Einar Lund, Ottar Hansen, nn.
3. rad: Helene Heggedal, Reidun Løvold, Astrid Sigstad, Thorbjørn Johannessen, Kåre Hansen, Knut Hildenes, Trygve Stange, Kåre Bjørn Sanna, Hjørdis Holthe, Inger Torp, Evy Berg.
4. rad: Eigil Sanna, Sigmund Aasen, Thor Lavoll, Åse Gogstad, Eva Stange, Unni Gogstad, Ingrid Nilsen, Ingjerd Lund, Bjørg Hansen, Stein Nilsen, Tor Einar Holst, Bjørn Eriksen.
5.rad: Kjell Hansen, Bjarne Dalen, Berit Sigstad, Ragnhild Hildenes, Bjørg Lund, Lillian Løvold, Berit Holst, Randi Ludal, Reidun Berg, Reidun Sanna, Odd Nilsen, Thorleif Berg.
År: 1951
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bak fra venstre:
· Roy Frank Slydal, Sigmund Langvei, Ragnar Holthe, Dagfinn Larsen, Arne Oddvar Torp, Arild Slydal, Per Hildenes, Steinar Gogstad, Jan Magnus Bonden, Odd Johannessen, Terje Nordby, Odd Harald Pedersen, Hans Petter Gundersen, Øivind Christoffersen, Arvid Meyer, Sigmund Sørensen, Ingar Amlie, Åge Berg.
· Eva Helgesen, Inger Lise Gundersen, Guro Fjell, Dagrunn Fjellanger, Solfrid Pedersen, Aase Johannessen, Bjørg Nilsen, Anne Lise Gjelstad, Britt Halvorsen, Unni Nilsen, Ellen Hegdahl, Berit Dalen, Sissel Lavold, Signe E. Dalen, Berit Olsen, Marit Ludahl, Torunn Løve.
· Else Gro Berg, Aud Fjellanger, Inger Johannessen, Gudmund Olsen, Helge Dalen, Øystein Lund, Hilmar Dalen, Steinar Johannessen, Kåre Evensen, Fridvald Karlsen, Bjørn Jansson, Arne Eriksen, Ole Ludahl, Øystein Meyer, Grete Andreassen, Marit Andersen.
· Jan Arne Langvei, Øivind Sleimo, Marian Johannessen, Gerd Nilsen, Ragnhild Aasen, Torunn Hansen, Anna Sletmo (lærerinne), Jon Aasen (skolestyrer), Anne Solbakken (lærerinne), Ida Britt Hellenes, Eva-Inger Slydal, Tone-Lise Eriksen, John Johannessen, Knut Dalen.
· Magne Olav Strømnes, Ole-Martin Blæstrud, Anne Marie Årekoll, Vigdis Nielsen, Evy Gundersen, Grethe Nilsen, Randi Hellenes, Wenche Evensen, Ann Nordby, Aud Nilsen, Gunvor Lund, Ann Margit Borge, Tove Elisabeth Pettersen, Arve Evensen, Jan-Erik Pedersen,
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
År: 1957
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Råstad og Unneberg misjonsforening, foreviget rundt århundreskiftet. Foran fra venstre: Lovise Kristensen og Maren Mathisen, bak fra venstre Hanna Johansen, Kristiane Anthonisen og Severine Kristoffersen.
Den første misjonsforeningen i Sandar ble stiftet på Bjørnum gård i 1846, mens Råstad og Unneberg misjonsforening var den andre misjonsforeningen, stiftet i 1861 og tilsluttet Norsk Luthersk Misjonsselskap.
År: Ca.1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
