Etter at «Jernteppet» hadde senket seg og delte Europa i to, opprettet 10 Vest-Europeiske land (deriblant Norge), USA og Canada NATO i 1949, for Ã¥ sikre et felles forsvar mot Sovjet­unionen, «Jernteppet» var en betegnelsen Winston Churchill ga delingen av Europa, etter at Sovjetunionen hadde «lagt hÃ¥nda på» alle land i Øst-Europa, «fra Stettin i Baltikum til Trieste ved Adriaterhavet». Norsk NATO-medlemskap medførte behov for en ny, militær flyplass pÃ¥ Østlandet, bÃ¥de for Norges eget behov, og for Ã¥ kunne ta imot allierte fly. I 1950 godkjente Stortinget bygging av en ny flystasjon ved Sandefjord, men vedtok to Ã¥r senere at Norge ikke ville akseptere amerikanske styrker sta­sjonert pÃ¥ norsk jord i fredstid. NATO var likevel villig til Ã¥ finansiere flyplassen, og pÃ¥ høsten vedtok Stortinget enstemmig bygging av Torp fly­stasjon, til 50 mill. kroner, finansiert av NATOs infrastruktur­midler. Der­med fikk Vestfold og Sandefjord en ny flyplass gratis.

Les mer

Videre planlegging viste at søndre halvdel av plassen ville bli liggende i Sandefjord (dengang Sandar), mens nordre halvdel ville ligge i Stokke. 46 grunneiere i de to kommunene ble berørt. I Sandefjord gjaldt dette gårdene Lingelem Øvre, Torp, Vataker, Bøle, Feen, Østre Thuve, Nordre Råstad og Vestre Råstad, som til sammen måtte avstå ca. 2.000 dekar. Små­bruket Gråbak avga all grunn, ca. 60 dekar, og husene på gården ble revet. Bygg­­ingen av flyplassen foregikk fra 1953 til 1956. Flere fjell og åser ble sprengt bort og jevnet med jorden, og det ble lagt en stor rørledning fra Bogen i Stokke, for «transport» av flybensin.

 

Den offisielle åpningen av flyplassen fant sted 2. juli 1956. Da kom to militære F-84 jagerfly med norske piloter og landet presis kl. 11.00; den første offisielle landingen på flyplassen. Den første tiden var Torp en ren militær flyplass, men fordi NATO ikke kunne bruke plassen, og fordi det norske luftforsvaret allerede hadde tatt i bruk Rygge flystasjon i Østfold som hoved­­flystasjon for Østlandet, ble Torp lite brukt fram til sivil luftfart ble aktuelt, og fra 2001 ble det slutt på den militære driften.

 

Den 2. oktober 1957 sa Samferdselsdepartementet ja til kommunens ønske om å tillat sivile fly på Torp. 24. oktober samme år ble det avholdt konstituerende general­for­samling i «Andels­­laget Torp flyplass», som fikk en aksjekapital på 624.000 kroner. De fleste sivile flygninger i Vestfold foregikk likevel fortsatt på Jarlsberg utenfor Tønsberg; Torp fun­gerte for det meste som et mellomstopp for fly fra og til Fornebu og Jarlsberg. Etter lange og harde forhandlinger, startet likevel sivile flygninger fra Torp i 1958, og den 16. september 1959 åpnet nytt flytårn, ny ekspedisjonsbygning o.a. tekniske instal­la­sjoner. Luftartsdirektoratet ga tillatelse til å motta innenlandske fly og charter­fly, og 5. okto­ber samme år ble Torp høytide­lig innviet til sivilt bruk, under navnet Sande­fjord Lufthavn, i nær­vær av rundt 100 innbudte gjester, mili­tære og sivile. Allerede et par uker senere, fikk flyplassen besøk av 8 rutefly, både norske og utenlandske, riktignok fordi Forne­bu var stengt pga. tåke, men dette var likevel starten på et nytt «eventyr».

 

I 1961 etablerte flygeleder Øyvind Skauenfelt sitt eget flyselskap, Vestfold-fly, med base på Torp. Senere byttet selskapet navn flere ganger, først til A/S Norsk Fly­tjeneste, og så til Norsk Air AS. I 1985 overtok AS Kosmos selskapet, inntil Widerøe overtok selskapet i 1989. Sel­skapet ble så drevet som et datterselskap under navnet Widerøe Norsk Air, fram til selskapet ble helt fusjonert inn i moderselskapet i 1996. Skauenfelt var den første som fikk tillatelse til å drive kommersielle flygning, skole­flyging, rundflyging og transport med mindre fly fra Torp.

 

I 1984 startet Norsk Flytjeneste linje-taxirute til Stavanger, og samme år åpnet Braathens SAFE’s søster­selskap Busy Bee ruter til Stavanger, Haugesund og Bergen. Da Kosmos over­tok Norsk Flytjeneste i 1985, åpnet ny rute til København. Etter at Widerøe overtok Norsk Air i 1989, ble parke­ringsplassen utvidet fra 150 til 300 plasser, og rullebanen ble rustet opp for 10 mill. kroner. På høsten startet 3 faste charterturer pr. uke til Gran Canaria. Transitthallen ble bygget om for å utvikle chartertrafikken. I 1991 ble ny ekspedisjonsbygning innviet, og nytt terminalområde ble opparbeidet, dimensjonert for 300 000 passasjerer. I 1995 økte Widerøe Norsk Air antall flygninger på København. I for­bindelse med ny E18, ble ny inn­fartsvei opparbeidet fra Fokserød til Torp. Da Fornebu fly­plass ble lagt ned og Garder­moen lufthavn ble åpnet i 1998, økte markedet for en flyplass nr. 2 på det sørvestlige Øst­lands­området markant. Staten ønsket imidlertid ikke å svekke passa­sjer­grunnlaget for den nye hovedflyplassen på Gardermoen; derfor ble det Sandefjord kommune og Vestfold fylkes­kommune som sammen utviklet Torp videre. I denne perioden økte også antall avganger på ruter på ulike destinasjoner, både innenlands og utenlands.

 

Da lavprisselskapet Ryanair åpnet en rute fra Torp til London i 1997, startet en ny æra for fly­plassen. Senere har flere flyselskaper kommet til og i dag flyr både KLM, Norwegian, Widerøe og flere lavpris­-selskaper på Torp, både på faste ruter innenlands og utenlands, og som charter. Denne utviklingen gjenspeiles i passasjertallet, som har økt fra 3.000 i 1978 til 1,9 millioner i 2023. I tillegg holder Skandinavias største flyskole, Pilot Fligt Academy, og heli­kopterselskapet Helicopter Center til på Torp. Dessuten har Stiftelsen Dakota Norge base på Torp for et veteranfly av typen DC-3 Dakota. I sommerhalvåret flyr denne «Sølvpilen» rundturer over Vestfold hver onsdag.

 

Eierstrukturen på Torp har blitt endret flere ganger. I dag eies Sandefjord lufthavn Torp av Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune og Vestfold Flyplassinvest AS.

 

Kilder: Møller, Vilhelm, Sandar, bind I, 1977; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind II, 1995; Wikipedia.com; Sandefjords Blads jubileumsnummer 1960

   
https://www.sandefjordshistorie.no