Mjølløst, mellom Unneberg og From, ble tidligere skrevet Mjøll-laust, som kan tyde på at gården en gang i tien manglet mjøl. Om det virkelig er slik, vet vi ikke sikkert. Derimot vet vi at gården Mjølløst var krongods (tilhørte Staten) fra rundt 1600, kom under lensherre-gården Herre-Unneberg rundt 1640 og deretter ble grevegods under greven i Larvik. I 1690 ble gården delt i to bruk, som senere ble selveierbruk da Treschow solgte gårdene til bøndene; Mjølløst nordre i 1837 og Mjøllaust søndre i 1873. Mot slutten av 1870-årene måtte eieren av Mjølløst Søndre avstå grunn til fremføring av jernbanen, og i 1887 ble resten av gården solgt til Sandar kommune, til bruk som «forsørgelses-hjem» eller fattighjem. Den andre gården, Mjølløst nordre, ble delt i 1863. I 1887 kjøpte kommunen det ene bruket, også dette til bruk som «forsørgelses-hjem» eller fattighjem. Det andre bruket ble etter hvert lagt til en av gårdene på Råstad.
Mot slutten av 1800-tallet var fattigdommen utbredt og stor, og kommunenes utgifter til fattigstell økte kraftig, ikke minst etter at det gamle legd-systemet ble avviklet. Kommunen ble derfor opptatt av å begrense utgiftene. Dette var nok hovedgrunnen til at kommunen kjøpte gården på Mjølløst, slik at de fattige kunne bo her og drive med gårdsarbeid. I grunnen var det nok nærmest en «tvangsanstalt», som prost Lange sa. Ved århundreskiftet bodde det 39 «fattig-lemmer» på gården, slik det het i beretningen. Fra 1895 hadde gården også en sykeavdeling, som skulle gjøre det mindre nødvendig å sette bort syke fattige til kostbar og ikke alltid like forsvarlig pleie hos private.
Senere skiftet gården navn til pleiehjem, hovedbygningen ble utvidet og påbygd, og i 1932 het det at pleiehjemmet Mjølløst var et vakkert anlegg. Da hadde gården 40 gamle, fordelt på 17 rom. Gården fungerte så som pleiehjem helt til det nye Sandar aldershjem på Preståsen ble tatt i bruk i 1956. Året før, dvs. i 195t, ble gården solgt på auksjon, betinget av de 22 gamle som da bodde der, skulle få bo på gården inntil det nye aldershjemmet på Preståsen sto ferdig.
I 1961 overtok Sandefjord og Sandar Blå Kors gården, pusset den opp og drev gården som vernehjem eller omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjon for mennesker med rusproblemer, både kvinner og menn. Beboerne jobbet ved forskjellige avdelinger på gården, og de fleste greide å holde seg rusfrie mens de var på Mjølløst.
I dag (2024) eies og drives gården av menigheten «Troens ord». Noen av beboerne har rusbakgrunn, noen kommer fra et liv i depresjon, angst eller ensomhet, og noen ønsker bare å leve i et kristent fellesskap. Menigheten tror at det å bli kjent med Gud, og fellesskapet med andre kristne, er det som skal til for å reise mennesker opp, og at omsorg, kjærlighet, tålmodighet, grensesetting og faste rammer er viktig for å bli fri fra både rus og andre utfordringer.
Kilder: Møller, Vilhelm, Sandar, bind II, 1980; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind I og II, 1995 og 1995Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Bjørvik, Tor: Reder- og skippergårder i Sandefjord; troens-ord.no
-
Mjølløst gård tilhørte Kronen (Staten) fram til rundt 1600, kom så inn under lensherre-gården Herre-Unneberg rundt 1640, og ble deretter grevegods under greven i Larvik. I 1690 ble gården delt i to bruk, som ble selveierbruk da Treschow solgte gårdene til bøndene på 1800-tallet. Mjølløst søndre ble selveierbruk i 1873. Mot slutten av 1870-årene måtte eieren avstå grunn til fremføring av jernbanen, og i 1887 ble resten av gården solgt til Sandar kommune, til bruk som «forsørgelses-hjem» eller fattighjem.
Her ser vi et eldre bilde av framhuset på gården.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mjølløst gård tilhørte Kronen (Staten) fram til rundt 1600, kom så inn under lensherre-gården Herre-Unneberg rundt 1640, og ble deretter grevegods under greven i Larvik. I 1690 ble gården delt i to bruk, som ble selveierbruk da Treschow solgte gårdene til bøndene på 1800-tallet. Mjølløst Nordre ble selveierbruk i 1837. I 1863 ble gården delt, og i 1887 kjøpte kommunen det ene bruket, til bruk som «forsørgelses-hjem» eller fattighjem, sammen med gården Mjølløst Søndre. Det andre bruket ble etter hvert lagt til en av gårdene på Råstad.
På bildet ser vi Olav Ludhal og sønnen Ole Christian Ludahl (på traktoren) i våronna en gang rundt 1955. Olav Ludhal overtok gården i 1947, etter først å ha kjøpt en gård på Unneberg. Senere overtok sønnen Ole Christian gården.
År: Ca.1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1887 kjøpte Sandar kommune gården Mjølløst Søndre og halvdelen av gården Mjølløst Nordre, til bruk som «forsørgelseshjem» eller fattiggård. Fattigdommen var utbredt og stor mot slutten av 1800-tallet. Dermed økte kommunens utgifter til fattigstell kraftig, ikke minst etter at det gamle legd-systemet ble avviklet. Kommunen kjøpte gårdene for å begrense utgiftene, samtidig som de fattige kunne bo på gården og drive med gårdsarbeid. Den første tiden var nok dette i grunnen nærmest en «tvangsanstalt», som prost Lange sa.
Fra 1895 hadde gården også en sykeavdeling, som skulle gjøre det mindre nødvendig å sette bort syke fattige til kostbar og ikke alltid like forsvarlig pleie hos private. Ved århundreskiftet bodde det 39 «fattig-lemmer» på gården. Senere skiftet gården navn til pleiehjem, hovedbygningen ble utvidet og påbygd, og i 1932 het det at pleiehjemmet Mjølløst var et vakkert anlegg. Da hadde gården 40 gamle, fordelt på 17 rom. Gården fungerte så som pleiehjem helt til det nye Sandar aldershjem på Preståsen ble tatt i bruk i 1956. Året før, dvs. i 195t, ble gården solgt på auksjon, betinget av de 22 gamle som da bodde på gården, skulle få bo der inntil det nye aldershjemmet på Preståsen sto ferdig.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dyrskue på Mjølløst; tre mann måtte til for å holde stor-oksen.
Til venstre, foran oksen, ser vi gårdsbestyrer Torger Berge. Berge var født på Fusa ved Bjørnafjorden i Hordaland. Han arbeidet først på industri og anlegg, men utdannet seg deretter til agronom og jobbet så som gårdsbestyrer. I 1926, da han var 29 år gammel, kom han til Mjølløst forsørgelsesgård som bestyrer, en stilling han hadde i 24 år, fram til 1950.
Høsten 1949 ble han også valgt inn på Stortinget, der han møtte som fast representant i 12 år.
År: Ca.1940
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1961 overtok Sandefjord og Sandar Blå Kors Mjølløst gård, pusset den opp og drev den som vernehjem eller omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjon for mennesker med rusproblemer, både kvinner og menn. Beboerne jobbet ved forskjellige avdelinger på gården, og de fleste greide å holde seg rusfrie mens de var på Mjølløst.
År: 1962
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mjølløst gård ble drevet først som «forsørgelseshjem» eller fattiggård, og så som pleiehjem, fram til nye Sandar sykehjem på Preståsen ble tatt i bruk i 1956. I 1961 overtok så Sandefjord og Sandar Blå Kors gården, pusset den opp og drev den i mange år som vernehjem eller omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjon for mennesker med rusproblemer, både kvinner og menn.
Slik så gården ut i 1962.
År: 1962
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Mjølløst Vernehjem rundt 1970, mens Blå Kort ennå drev gården som vernehjem.
I dag (2024) eies og drives gården av menigheten «Troens ord». Noen av beboerne har rusbakgrunn, noen kommer fra et liv i depresjon, angst eller ensomhet, og noen ønsker bare å leve i et kristent fellesskap. Menigheten tror at det å bli kjent med Gud, og fellesskapet med andre kristne, er det som skal til for å reise mennesker opp, og at omsorg, kjærlighet, tålmodighet, grensesetting og faste rammer er viktig for å bli fri fra både rus og andre utfordringer.
År: Ca.1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
