Mjølløst pleiehjem

I 1887 kjøpte Sandar kommune gården Mjølløst Søndre og halvdelen av gården Mjølløst Nordre, til bruk som «forsørgelses­hjem» eller fattiggård. Fattigdommen var utbredt og stor mot slutten av 1800-tallet. Dermed økte kommunens utgifter til fattig­­stell kraftig, ikke minst etter at det gamle legd-systemet ble avviklet. Kommunen kjøpte gårdene for å begrense utgiftene, samtidig som de fattige kunne bo på gården og drive med gårds­arbeid. Den første tiden var nok dette i grunnen nærmest en «tvangsanstalt», som prost Lange sa.

 

Fra 1895 hadde gården også en syke­avdeling, som skulle gjøre det mindre nød­vendig å sette bort syke fattige til kostbar og ikke alltid like forsvarlig pleie hos private. Ved århundreskiftet bodde det 39 «fattig-lemmer» på gården. Senere skiftet gården navn til pleiehjem, hoved­bygningen ble utvidet og påbygd, og i 1932 het det at pleiehjemmet Mjølløst var et vakkert anlegg. Da hadde gården 40 gamle, fordelt på 17 rom. Gården fungerte så som pleiehjem helt til det nye Sandar aldershjem på Preståsen ble tatt i bruk i 1956. Året før, dvs. i 195t, ble gården solgt på auksjon, betinget av de 22 gamle som da bodde på gården, skulle få bo der inn­til det nye aldershjemmet på Preståsen sto ferdig.

Kilde: Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind 2, 1997.

Se artikkel: Mjølløst

Kilde: sandefjordshistorie.no