Sandefjord er rik på kulturminner. Dette gjelder også områdene på Unneberg, Råstad og Torp.
Her finnes mange gravrøyser og -hauger; blant de eldste er røysene på Råstad, som en mener har ligget her fra bronsealderen (1700-500 f. Kr.). Andre røyser og hauger fra både yngre jernalder (550-1.050 e. Kr.) og vikingtid (800-1300 e. Kr.) finnes på Unneberg, Mjølløst, Haraldsrød, From og Bergan. På Råstad skal det også være funnet bautasteiner fra vikingtiden.
På flere topper finnes bygdeborger. En av dem, et forsvarsanlegg med murer og oller, ligger på Herre-Unneberg og er fra jernalderen (500 f. Kr. – 1.050 e. Kr.). Andre borger finnes bl.a. på Råstad og Torp. Den mest kjente bygdeborgen er likevel borgen på Storås, på Unnebergsiden av Hjertås, som er datert til folkevandringstiden (400-600 e. Kr.). Bilder og omtale av denne borgen finner du under området Åbol/Hjertås/Lingelem – Kulturminner.
Her er også funnet våpen og redskaper fra yngre steinalder; sverd, skjoldbuer, spydspisser, økser, dolker og forskjellige kar. Slike funn er gjort på både Dverdal, Unneberg, From, Råstad, Stange o.a. steder.
Av «nyere» dato er de gamle veiene gjennom Unnebergskogen; kjerreveier for bønder lenger nord i Sandar, som skulle til byen, og arbeidsvei for arbeidsfolk som jobbet på skipsverftene ved fjorden. Her finnes også spor etter dyregraver, rideveier og hulveier etter tidligere tiders tømmerslep.
Ved Unnebergbekken finnes fundamenter etter flere gamle bekkekverner. Det store raet som går gjennom Sandefjord, ligger som en effektiv sperre for elver nordfra, fra indre Vestfold. Derfor er det få store vassdrag i Sandefjord. Det største vassdraget i det nordlige området av gamle Sandar, er Unnebergbekken. Denne dannes av flere store bekker, bl.a. Haslebekken, Brekkebekken, Mjøløstbekken og Frombekken, og renner ut i sjøen innerst i Lahellefjorden. Det finnes neppe noe vassdrag i Sandar der det har vært drevet så mange bekkekverner som i Unnebergbekken. På det meste var det 19 kverner i Unnebergbekken med tilstøtendee bekker. På et kart fra 1967 er 14 av disse tegnet inn.
Av nyere dato er også en potetkvern fra siste del av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet, funnet på Råstad. I tillegg nevner vi også to husmannsplasser som for lengst er forsvunnet, Millestua og Tørrestua. Millestua lå nær gården Unnebeg Vestre, og steinmurene er fortsatt synlige.
Kilder: Møller, Vilhelm, Sandar, bind II, 1980; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968;
Kulturminnesøk.no; Kulturhistorisk Museum; Telemark museum
-
Det finnes mange steinsettinger, gravrøyser og gravhauger på Unneberg, Råstad og Torp. De eldste er sannsynligvis fra bronsealderen (1.700-500 f. Kr.), mens andre er fra eldre jernalder (550 f.Kr. – 550 e. Kr.), yngre jernalder (550-1.050 e. Kr.) og vikingtid (800-1300 e. Kr.)
Denne, elipseformede røysa finnes på Råstad Søndre, ca. 25 meter øst for den gamle veien fra Råstad til Sem. Røysa består av 8 blokker med trekantet eller rektangulært tverrsnitt, stående, med den største flatsiden vendt inn mot ringen. Steinsettingen er 5,7 meter lang, og 4,7 meter bred, og stammer fra jernalderen.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Vi finner bygdeborger på flere topper i området. Noen stammer fra jernalderen (500 f. Kr. – 1.050 e. Kr.), andre fra folkevandringstiden (400-600 e. Kr.). Et av forsvarsanleggene ligger på Stangeåsen ved Herre-Unneberg, og består av både murer og oller. Borgen er tilgjengelig fra øst, sør og vest. På toppen finnes to koller, adskilt ved en dyp slukt. I dalsøkket ligger 2 oller, fylt med vann. Dette forsvarsanlegget stammer fra jernalderen og er fredet.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Unnebergbekken er det største vassdraget i den nordlige delen av gamle Sandar. Det finnes neppe noe vassdrag i Sandar der det har vært drevet så mange bekkekverner som her. På det meste skal det ha vært hele 19 kverner ved Unnebergbekken med tilstøtendee bekker.
Dette kartet er tegnet av Leif Rebård for Vilhelm Møller, og finnes i Møllers bind II om Sandar. Plassering kverner er angitt med sirkler med «tagger».
Foto: REbård, Leif
År: 1967
Kilde: sandefjordshistorie.no
