Verftsinformasjon: Kamfjord Værft

Kamfjordverven hørte lenge under gården Vestre Kamfjord, som hadde samme eier.

Det er mye som tyder på at det startet midt på 1700-tallet, og muligens noe før, som et sted der man kjølhalte skutene, men senere ble bygge og reparasjons virksomheten stor.

1801 foreligger det et militært kart over Sandefjord som viser at det står hele 3 skip på beddingen på Kamfjordverven. Men det er først når den legendariske Sandefjord mannen Christopher Hvidt overtar verftet i 1815 fra Hans Persson at det blir fart på driften her. Hvidt bygget selv en rekke skuter her, blant annet to kaperskip.

Fra 1862 var verven eid av Even Haughem, og deretter av sønnen, Anton Andersen. Fra da av ble det stor byggevirksomhet utover, med opp til tre beddinger i bruk. Kamfjordverven er antatt å være et av de eldste og mest benyttede i Sandefjord i seilskutetida.

Christoffer Hvidt bygde en rekke skuter her i første del av 1800-tallet.Hvidt gikk konkurs og eiendommen og driften av verven ble overtatt av svigersønnen F. V. Mejlænder,

1862 døde Hvidt i 1862 solgte svigersønnen veftet til Even A. Haughem. Han har fått en av veiene i området oppkalt etter seg. Ved hans død ble eiendommen overtatt av sønnen Anton Andersen.

1874 sto tre skip klare samtidig på stabelen. Den siste treskuta sto ferdig i 1919.

1898 ble eiendommen i solgt til Chr. Christensen. Like før hadde Christensen kjøpt Stub verven, Kamfjord Værft ble solgt til A/S Framnæs mek. Værksted i 1903.

Senere ble navnet Kamfjordverven brukt. Et verksted som i stor grad ble brukt til reparasjon og vedlikehold av fangstbåtene til firma A/S Thor Dahl-

Den største skuta som ble bygget på Kamfjord Værft var bark. ”EIRA” (1886) på 955 nett. reg. tonn. En stor skute den gang. Ellers ble det bygget en rekke skuter som ble benyttet til trelastfarten. Ei kjent skute er bygget her i 1870, barken ”KONG SVERRE”. Denne ble ansett som en særdeles fin skute og god seiler og ble satt inn i emigrantfarten på USA fram til 1899 da den ble solgt til Porsgrunn.

Kamfjordverven ble i 1903 overdratt til Framnæs Mek. Værksted AS og integrert i driften av verftet for øvrig. Resten av eiendommen med jordvei ble solgt til Anders Jahre, far til den senere skipsrederen Anders Jahre. Det er herfra navnet Jahre-dammen.

De gamle bygningene sto til ut på 60-tallet.