Rederiselskap: Hvalfangeraktieselskapet "Viking" (Peder Bogen)

Utdrag fra boken «Av Hvalfangstens Historie» ved Sigurd Risting
Hvalfangeraktieselskapet Viking, Sandefjord
Mens disse fangstforsøk foregikk ved kystene av Syd Afrika, var hvalfangernes oppmerksomhet også rettet mot Vest-Afrika. Overrettssakfører Peder Bogen utrustet således sammen med hvalfanger M. I. Ingebrigtsen Aktieselskabet «Viking», som med det flytende kokeri AMBRA og to hvalbåter i 1909 gikk sydover på en prøveekspedisjon. Ekspedisjonen lededes av Ingebrigtsen, som med sin lange erfaring fra de nordlige fangstfelter måtte ansees som særlig skikket som leder for en sådan ekspedisjon. Det var ekspedisjonens hensikt å søke spermasetthvalen, som tidligere i store masser var blitt fanget ved De azoriske øyer og forøvrig i havstrøkene sydover langs Afrikas kyst. Dessuten var det hensikten å eksperimentere med fangstens tilgodegjørelse i åpen sjø, så man ikke behøvde å være bunden til en bestemt havneplass. For dette siste formål skulle hvalen helt og holdent bringes ombord i kokeriet og der parteres og nyttiggjøres. Hr. Ingebrigtsen hadde også tidligere eksperimentert med å ta hvalen hel ombord i et skib, idet han et par år tidligere tok flere hval ombord i et seilskip, som ledsaget hans fangstbåter på deres fangst ved Bjørnøya. Til disse eksperimenter anvendte ekspedisjonen juli og august måned. På turen sydover blev der således allerede tatt hval ombord i den Spanske Sjø. Lengere sydover påtraff man også spermasetthval og der blev fanget et mindre antall, men noen betydelig fangst blev der ikke gjort. Lenger ut i sesongen gikk man sydover langs Afrikas vestkyst for å se efter hval, og man fant også hval på forskjellige steder. Det var mest knølhval på trekk langs kysten. Ekspedisjonen tok tilslutt havneplass ved kysten av Angola i Port Alexandra på portugisisk område. Om høsten gikk man hjem til Norge med en fangst av 4 500 fat olje. Det var dermed fastslått, at det også på kysten av Vest-Afrika fantes en så betydelig bestand av trekkende hval at den lett kunne danne grunnlag for en lønnende fangst.
 

1910
Aktieselskapet «Viking» sendte også dette år sitt flytende kokeri med 2 hvalbåter til Port Alexandra på Angola. Man fant her en utmerket hvalbestand hovedsakelig bestående av knølhval, og selskapet gjorde en fangst av ca. 650 hval, hvorav der blev fremstillet 13 500 fat olje. Av hvalene var kun 2 blåhval og 1 finnhval, mens resten var knølhval. De portugisiske myndigheter var fra først av ikke synderlig velvillige like overfor hvalfangerne, og fangstkonsesjon blev kun innrømmet for et enkelt år av gangen. Dette voldte naturligvis en del usikkerhet, innen forholdet blev avløst av mer stabile bestemmelser, hva som først skjedde ved en «hval lov» for de portugisiske kolonier, promulgert 16de juli 1913.
 

1911
«Viking» av Sandefjord drev fangst fra sin tidligere landstasjon i Port Alexandra. Man brukte flytende kokeri og tre fangstbåter. Der blev i alt fanget 946 hval, som gav et utbytte av 19 300 fat olje. Selskapets materiell kom ut i rette tid, og fangsten blev drevet til henimot midten av november måned.
 

1912
Fra Port Alexandra arbeidet som vanlig «Viking» av Sandefjord. Dette selskap hadde nu foruten sitt flytende kokeri også bygget et anlegg i land for bedre at kunne utnytte hvalen. De portugisiske myndigheter hadde forøvrig nu mer end før fått øynene opp for at det burde skje en fullstendig foredling av råstoffet. Selskapet hadde med tre båter en fangst av 4 spermasetthval og 665 knølhval, hvorav der blev fremstillet 16.400 fat olje.

1913
«Viking» i Port Alexandra hadde med 3 hvalbåter en fangst av 453 hval, hvorav der blev utkokt 13 600 fat olje. Hovedmassen var fremdeles knølhval, om man end nu begynte at ta endel av de andre hvalarter. Der var nu også reist stasjonsetablissement i-land, så nyttiggjørelsen var god.
På kysten av Angola er den «slakke» sesong omkring august måned ganske tydelig. En rekke eksempler vil tydelig belyse dette, idet vi vil velge alle eksempler fra samme sesong — 1913 — for en sikrere sammenlignings skyld. «Viking» hadde fra 22de juni til 7de juli en fangst av 2.450 fat eller 54,4 fat pr. dag pr. båt. Fra 7de juli til 20de juli var fangsten pr. dag pr. båt 74,4 fat. Fangsten hadde altså været pent oppadgående etterhvert som et livligere nord trekk av hval fant sted. Men fangsten er også nu ved vendepunktet, idet den «slakke» periode snart inntreder. Fra 20de juli til 4de august er nemlig fangsten pr. dag pr. båt nede i 31,1 fat. Nå er den «slakke» tid mellom trekkene helt inne, og tiden fra 4de til 16de august brakte da også kun en fangst av 16,7 fat pr. dag pr. båt. Den «slakke» periode vedvarte fremdeles, idet fangsten fra 16de til 31te august kun utgjorde 15,5 fat pr. dag pr. båt. Fangsten var nu stillestående ved dette forhold til slutten av september, da den atter blev opadgaaende, saa man fra 29de september til 11te oktober hadde 36 fat pr. dag pr. båt, hvoretter den blev langsomt dalende til den fullstendig ebbet ut midt i november.

1914
«Viking» av Sandefjord hadde med fire fangstbåter 197 hval og 8 150 fat olje.
Således var av «Viking»s fangst på 197 hval de 73 blåhval, 24 finnhval, 85 knølhval og 15 spermasetthval, mens selskapets fangst op gjennem årene ellers praktisk talt bestod av knølhval alene.

Denne hvalarts avtagen illustreres tydelig ved at se på «Viking»s statistik:

År                   Båter             Knølhval               Andre                  Utkok
1910                  3                       647                   3                       13.500 fat
1911                  3                       946                   0                       19.300 fat
1912                  3                       665                   4                       16.400 fat
1913                  3                       421                   32                     13.600 fat
1914                  4                       85                     112                   8.150 fat

AFRIKASÆSONGEN 1915
Når fangstvirksomheten ved Afrika gikk så voldsomt tilbake i sesongen 1915, skyldes dette også i høy grad andre årsaker enn den avtagende hvalbestand. Hadde dette vært den eneste årsak, ville man høyst sannsynlig blitt vitne til en gradvis avtagen i antallet av deltagende selskaper, og fangsten ville litt efter litt ha ebbet ut gjennom en kortere eller lengere årrekke. At fangstfeltenes avlastning foregikk så plutselig nettopp nå skyldes i første rekke de forskjellige virkninger av verdenskrigen. En hel rekke av de ved Afrikas kyst beskjeftigede kokerifartøyer var store og rommelige fraktdampere, som også kunne gjøre god nytte for seg i den alminnelige fraktfart. Da nu fraktene utover hurtig steg, var det ganske naturlig at selskapene istedenfor at utruste en fangstekspedisjon som muligens ville bringe tap, plasserte sitt kokeri i fraktfart, hvor det var en sikker og ikke ubetydelig fortjeneste —, så meget mer som man lett kunde få plassert også fangstbåtene som patruljebåter ved nøytralitetsvernet på vår hjemlige kyst. En hel del presskjeler og kokeriutstyr ellers blev så tatt ut av kokeriene, og disse selv blev satt i fraktfart — som regel i timecharter til stigende rater utover, etterhvert som tonnasje mangelen blev følelig.
«Polynesia» tilhørende A S «Antarctic», «Pythia» tilhørende «Dominion Whaling Co.», «Imo» tilhørende «South Pacific», «Thule» tilhørende A/S «Rethval & Thule», «Loch Tay» tilhørende AS «Australia», «Ambra» tilhørende A/S «Viking», «Augvald» tilhørende «Haugesunds hvalfangerselskap», «Esperanza» tilhørende «South Atlantic» — alle sammen store kokerier, som vi forrige sesong fant på Afrikas vestkyst, blev nu satt i fraktfart. Når der på den ene side stod et lokkende fraktmarked, mens der på den annen side var konsesjonsvanskeligheter og sviktende hvalbestand, var det naturlig at hvalfangerne valgte som de gjorde.