Lahelle og Sjuvenga

Vi vet ikke hvor lenge det har vært bebyggelse i Lahelle og Sjuvenga, men i kirkeboka for 1792 omtales dåp av et barn i «Sjuvengen», og rundt 1800 fikk Mari Ausgrimsdatter på Sjuve bygget et hos på Enga, og denne lille gåren fikk navnet Sjuvenga. I Lahelle skal bebyggelsen så sent i 1867 ha vært begrenset til to hus, en pakkebod og et lite skipsbyggeri. Senere fikk både aktivitet og bosetting et kraftig oppsving i seilskutetiden, fordi mange skuter da anløp havna og lå i vinteropplag her, og fordi det i tillegg var stor aktivitet ved de to skuteverftene som lå her. Derfor bygde mange sjøfolk og verftsarbeidere hus i Lahelle, og ved folketellingen i 1875 bodde det 32 familier i området, med 167 personer. Bosettingen i Sjuvenga er av nyere dato. I tiden fra 1959 til 1970 kjøpte kommunen ca. 50 dekar i Sjuvenga, og området ble regulert til boligbygging og en småbåthavn.

På siste del av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet var aktiviteten stor i Lahelle, ikke bare ved skuteverftene, men også fordi det ble etablert rutebåtforbindelse mellom Tjøme og Lahelle. Den gang var det lettere for Nøtterøyboere og tjømlinger å komme til Sandefjord enn til Tønsberg. Flere av dem drev også handel på Lahelletorget. I tillegg gikk det også rutebåter mellom Oslo og Vestfold, som benyttet Lahelle som anløpssted. Hit kom både gjester til Sandefjord Bad (Kurbadet) o.a. tilreisende. Fra Lahelle gikk så transport av både mennesker og varer landeveien til Sandefjord.

Mot slutten av 1800-tallet overtok dampskipene stadig mer av sjøtransporten; dermed gikk også seilskutetiden mot slutten og var nærmest helt omme rundt 1900; det samme var aktiviteten ved skuteverftene. Båtforbindelsen med Tjøme og rutebåtene mellom Oslo og Vestfold, benyttet fortsatt Lahelle en stund, men mot slutten av 1920- tallet stoppet også denne virksomheten.

Fram til 1930-tallet var det bare en vei til Lahelle, veien over Freberg, Blåstein og Lahelle. Fram til da var Lahelle nærmest delt i to, Søndre og Nordre Lahelle. Søndre Lahelle lå i området ved bukta der veien fra Myhre i dag går ned til stranda, mens Nordre Lahelle lå i svingen litt lenger nord, der de fleste småbåtbryggende nå ligger. På 1800-tallet var det bare en kjerresti mellom fjellknausene mellom Nordre og Søndre Lahelle.

Senere utviklet Lahelle seg til utfartssted og boligområde, med en blanding av «koselig», gammel og ny(ere) bebyggelse, og med småbåthavn, slik vi kjenner det i dag. En stund var det også en kafé og en landhandel i Lahelle, men disse er nå (2025) for lengst lagt ned. Mange steder og bygninger har imidlertid beholdt navn fra seilskutetiden.

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer