Lahelle het i gammel tid «Hladhella, sammensatt av hlada, som betyr laste om bord, og hella, som betyr flatt berg. Lahelle var altså et «flatt» sted der en lastet og losset fartøyer. Det stemmer godt ettersom Lahelle var laste- og lossested og utskipningshavn for tømmer og trelast allerede på 1500-tallet, og hadde denne funksjonen fram til Natholmen overtok den rundt 1625.
Området lå først under et selveierbruk. Senere ble det overtatt først av greven i Larvik og så av etatsråd Fredrik Wilhelmsen Treschow i 1835. Treschow stykket etter hvert opp området og solgte tomter. Han eide også områdene i Sjuvenga, fram til Søren Anderssøn overtok dette på 1840-tallet.
Vi vet ikke hvor lenge det har vært bebyggelse i Lahelle og Sjuvenga, men i kirkeboka for 1792 omtales dåp av et barn i «Sjuvengen». Om Lahelle fortelles det at i 1867 fantes bare to hus, en pakkebod og et lite skipsbyggeri. Det var likevel først et stykke ut på 1800-tallet at Lahelle ble et «strandsted», der flere slo seg ned. Denne utviklingen hang sammen med seilskute-tiden, da mange skuter anløp havna i Lahelle, og lå i opplag her på vinteren, og det i tillegg lå to skuteverft her. Det ene verftet var i drift allerede på 1700-tallet, mens det andre ble etablert midt på 1800-tallet. Dermed økte bosettingen av både sjøfolk og verftsarbeidere, og ved folke-tellingen i 1875 bodde det 32 familier i området, med 167 personer.
I gammel tid gikk det veier fra Raveien til sjøen. Den gang var det bare én vei til Lahelle, det var hovedveien fra Hunstok over Mokollen og Åsen til kirken, som fortsatte videre derfra til Freberg, Blåstein og Lahelle. Lahelle-området var da delt i to; Søndre og Nordre Lahelle. Søndre Lahelle lå i området der veien fra Myhre i dag går ned til stranda, mens Nordre Lahelle lå i svingen litt lenger nord, i området der Lahellstua og kafé sjøbris lå, dvs. der de fleste småbåtbryggene nå ligger, og opp til det gamle Lahelle-torget ved Vestad. På 1800-tallet var det bare en kjerresti mellom fjellknausene mellom Søndre og Nordre Lahelle. Veien fra Myre og Gjekstad til Sjuvenga og Søndre Lahelle ble først bygget på 1930-tallet, da kommunen startet veibygging som nødsarbeid, fordi arbeidsledigheten var stor, og det var viktig å folk i arbeid.
Mot slutten av 1800-tallet overtok dampskipene stadig mer av sjøtransporten; dermed gikk også seilskutetiden mot slutten. Den siste seilskuta bygget i Lahelle i 1878. Verftene utførte fortsatt vedlikehold og reparasjoner en stund til, men ved århundreskiftet (rundt 1900), var seilskutetiden omme.
De som bodde på Tjøme brukte Sandefjord som «sin» by, og Lahelle var overfartssted for folk til og fra Tjøme og Nøtterøy, som drev handel på Lahelletorget eller skulle inn til byen. I tillegg gikk det også rutebåter mellom Oslo og Vestfold, som benyttet Lahelle som anløpssted. Fra Lahelle gikk så transport av både mennesker og varer landeveien til Sandefjord. På den måten slapp båtene å gå inn den lange Sandefjordsfjorden. Båtforbindelsen med Tjøme og rutebåtene mellom Oslo og Vestfold, benyttet fortsatt Lahelle en stund etter at seilskutetiden var omme, bl.a. også med gjester ved Sandefjord Bad (kurbadet), men denne virksomheten stoppet også mot slutten av 1920- tallet.
Senere utviklet området seg til utfartssted og boligområde, med en blanding av gammel og ny(ere) bebyggelse, og med småbåthavn, slik vi kjenner det i dag. En stund var det også en kafé og en landhandel i Lahelle, men disse er nå (2025) for lengst lagt ned.
Vi viser her en del bilder som viser utviklingen i bebyggelse over en periode på ca. 100 år, fra ca. 1880 til 1980.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind III, 1985; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind I, 1995; Rove, Harry: Lahelle i Sandefjord, Sandar Historielag, Kulturminner, 2021
-
Vi vet ikke hvor lenge det har vært bodd folk i Lahelle, men både bebyggelse og antall innbyggere var svært begrenset til godt inn på 1800-tallet, bl.a. fortelles at det i 1867 bare fantes to hus her, en pakkebod og et lite skipsbyggeri. Det var først etter midten av 1800-tallet at Lahelle ble et «strandsted», der flere slo seg ned. Den økte bosettingen da skyldtes at det i seilskutetiden var mange skuter anløp havna i Lahelle, og lå i opplag her på vinteren, og at det i tillegg lå to skuteverft her. Det ene verftet var i drift allerede på 1700-tallet, mens det andre ble etablert midt på 1800-tallet. Dermed økte bosettingen av både sjøfolk og verftsarbeidere, og ved folke-tellingen i 1875 bodde det 32 familier i området, med 167 personer.
Bildet er tatt mot slutten av 1880-tallet.
Ã…r: 1885-90
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fram til rundt 1930 gikk det bare én vei til Lahelle. Det var veien fra Raveien ved Hunstok, over Mokollen og Åsen til kirken, som fortsatte videre derfra til Freberg, Blåstein og Lahelle.
Veien fra Myre og Gjekstad til Sjuvenga og Søndre Lahelle ble først bygget på 1930-tallet, da kommunen startet veibygging som nødsarbeid, fordi arbeidsledigheten var stor, og det var viktig å folk i arbeid.
Før veien fra Myhre ble bygget, var Lahelle-området nærmest delt i to; Søndre Lahelle, som lå i området der veien fra Myhre i dag går ned til stranda, og Nordre Lahelle, som lå i svingen litt lenger nord, i området der Lahellstua og kafé sjøbris lå, dvs. der de fleste småbåtbryggene nå ligger, og opp til det gamle Lahelle-torget ved Vestad. Fram til rundt 1930 var det bare en kjerresti mellom fjellknausene mellom Nordre og Søndre Lahelle
Bildet viser Lahelleveien sett fra Lahelle. Bildet er tatt før gjennomføringen av veien tidlig på 1930-tallet.
Ã…r: 1925-30
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fram til rundt 1930 fantes bare én vei til Lahelle; veien over Freberg og Blåstein. Tidlig på 1930-tallet ble veien fra Myre og Gjekstad til Sjuvenga og Søndre Lahelle bygget på 1930-tallet, da kommunen startet veibygging som nødsarbeid, fordi arbeidsledigheten var stor, og det var viktig å folk i arbeid.
Bildet er tatt i 1950, etter at veien «gikk gjennom hele» Lahelle, fra Blåstein til Myhre.
Foto: Møller, Vilhelm
Ã…r: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter at både seilskutetid og tiden med rutebåter fra/til Nøtterøy og Oslo var omme etter 1. verdenskrig, utviklet området seg til utfartssted og boligområde, med en blanding av gammel og ny(ere) bebyggelse, og med småbåthavn, slik vi kjenner det i dag.
Bildet er tatt i 1958, etter at en del «ny» bebyggelse hadde begynt å «vokse».
Foto: Widerøe
Ã…r: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter 2. verdenskrig fortsatte bebyggelsen i Lahelle å vokse. I tillegg kjøpte kommunen i tiden fra 1959 til 1970 ca. 50 dekar i Sjuvenga, og området ble regulert til boligbygging og en småbåthavn.
Bildet viser Lahelleveien ned mot Lahelle og Sjuvenga i 1965.
Foto: Fjellanger Widerøe AS
Ã…r: 1965
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter seilskutetiden, utviklet Lahelle utviklet seg som utfartssted og boligområde, ikke minst etter 2. verdenskrig.
Bildet er tatt rundt 1980 og viser Lahelleveien som kommer inn fra Blåstein fra venstre, og fortsetter ned til Lahelle sentrum. Bedriften midt i bildet er Sandefjord Biloppretting.
Foto: Akselsen, Olaf
Ã…r: Ca.1980
Kilde: sandefjordshistorie.no
