NEDRE GOKSTAD - FREBERG - GJEKSTADOMRåDET

Nedre Gokstad - Freberg - Gjekstadområdet

Mange stedsnavn er av svært gammel opprinnelse, gjerne fra norrøn tid. Det opprinnelige navnet på Gokstad var f.eks. enten Gaukstadir eller Gautsstadir, der første ledd stammer fra mannsnavnet Gautr eller Gaut, mens Freberg opprinnelig het «Frøjuberg», etter den norrøne gudinnen Frøya. Frøya ble også kalt «Himmel-dronningen», og åsen Dronninga på nordsiden av Helgerødveien, er Frøyas berg. I sørskråningen her ligger en stor, flat steinblokk, som historikerne mener er en blotstein, der bygdefolket blotet/ofret til Frøya og hennes bror Frøy; derav også navnet Blotsein, i våre dager Blåstein. Gjekstad-navnet stammer fra mannsnavnet Geir, mens forstavelsen Ve i Vestad står for fredshelliget sted, og Heimdal er hentet fra den norrøne guden Heimdal, som skulle blåse i gjallarhorn ved Ragnarok. Båsmyr, sørøst for Kjerkehaugen, kommer av «båt», og er en del av den gamle vannveien mellom Mefjorden og Lahellefjorden, den gang Østerøya var ei øy og folk måtte ta seg over kanalen med båt. Her ble det på 1950-tallet funnet rester etter ei bru som skal ha vært ca. 40 meter lang og 3 meter bred, og som stammer fra slutten av bronsealderen eller overgangen til jernalder, dvs. en gang rundt 500 f.Kr. Av «nyere» dato er Kjerkehaugen, bakketoppen mellom Gokstadhaugen og Freberg, som sannsynligvis har vært et raste- og hvilested for folk langt utefra i østbygda, på vei til kirke med hest og kjerre.

 

I vikingtiden kunne en seile «den indre leden» mellom Larvik og Tønsberg. I Sandefjord gikk denne leden fra indre havn via Heimdal og videre ut i Mefjorden. Så sent som på 1700-tallet, kunne en ro med en liten båt inn til Heimdal og ut i Mefjorden.

 

Med visse unntak følger mange av gårdene her, i store trekk, samme historiske utvikling som ellers i Sandar; fra selveierbruk i gammel tid, via kirkegods etter kristningen av landet, så adels- og byborgergods etter reformasjonen, før de igjen ble selveierbruk etter at adelen ble avskaffet som følge av Grunnloven av 1814 og Adelsloven av 1821. Nærmere omtale av gårdene og deres utvikling finnes under omtalen av hhv. Nedre Gokstad, Freberg og Gjekstad.

 

I seilskutetida ble det bygget «mange» boliger i Gjekstad-området, bl.a. til skuteredere, sjøfolk og arbeidere på skuteverftene i Lahelle. Dermed økte også antall barn, og det førte til byggingen av Gjekstad skole ved Blåsteinveien, først på 1870-tallet. Skolen ble bygget i én etasje, men måtte midt på 1890-tallet påbygges med en etasje til, pga. økt elevtall. På det meste hadde skolen 109 elver, i 1894. Vel 10 år senere ble skolen lagt ned. Dette skyldtes at gamle Slenes skole brant i 1905. Sandar kommune valgte da å bygge ny skole på Helgerød, og inkludere den østre delen av Gjekstad i nye Helgerød skolekrets, mens den vestre delen av Gjekstad gikk til Breili skole, som ble tatt i bruk i 1902.

 

Frivillige foreninger og frivillig arbeid har «alltid» stått sterkt i kommunen, så også her. Blant foreningene nevner vi to. Gjekstad misjonshus, drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband, ble innviet i 1961. Her var aktiviteten i mange år stor, med både andakter, andre samlinger, salgsmesser o.a. I tillegg ble huset også leid ut til andre møter og sammenkomster. I 2017 ble imidlertid virksomheten innstilt, og huset ble solgt til en eiendomsutvikler. GØIF - Gjekstad og Østerøy Idrettsforening ble stiftet i 1974, og hadde fra starten av 43 gutter og jenter som medlemmer. Både aktivitet og medlemstall økte raskt, og allerede i 1979 hadde laget 417 medlemmer. I 1975 inngikk laget avtale med en grunneier om få disponere et areal til bane på Høgenhall. Deretter ble dugnad satt i gang, og banen ble offisielt åpnet i mai 1978. I 1979 overtok Sandefjord kommune ansvaret for baneanleggene.

 

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer

Kilde: sandefjordshistorie.no