Nedre Gokstad, øst og sør for Nilsesvingen, omfatter i hovedsak gårdene på østsiden av Gokstadveien og på sørsiden av Helgerødveien. Gokstadhaugen ligger også på Nedre Gokstad, men er i våre presentasjoner skilt ut som eget område; bilder og omtale av haugen og Gokstadskipet ligger under «Kongshaugen på Gokstad».
Det opprinnelige navnet på området antas å ha vært enten Gaukstadir eller Gautsstadir, der første ledd stammer fra mannsnavnet Gautr eller Gaut. På 1300-tallet ble navnet skrevet «Gaukstadhum», men vekslet fra 1500-tallet og utover mellom Gogstad, Gougstad og Gogstad. Skriftformen Gogstad ble så brukt i en rekke dokumenter, bl.a. på kart fra Riksarkivet i København fra siste del av 1700-tallet, og på grevskapskart og militære krat fra rundt 1800. Fra slutten av 1800-tallet ble skriftformen Gokstad stadig mer vanlig, ikke minst etter funnet av Gokstadskipet i 1880.
Nedre Gogstad var i gammel tid delt i to. I middelalderen tilhørte den ene delen Bugårdsgodset, eid av den mektige Manvikslekten i Brunlanes. Bugårdsgodset omfattet da også Bugården, Haugen, Sverdstad, Hasle, Tveitan og Eian. Den andre delen var kirkegods. I 1660-årene overtok familien Dop begge gårdene og ble dermed eneeier på Nedre Gokstad. Fra slutten av 1700-tallet begynte en oppdaling av gården i stadig flere parter. Midt på 1800-tallet var det 4 større bruk her, og i tillegg 17 mindre bruk på mellom 6 og 26 mål. Blant småbrukene var bl.a. Skaustua, Vollane, Gokstadlia, Hafallen og Hestehagen. Den største av gårdene ble senere i mange år eid familien Gokstad, men ble så solgt til Søren Hunskaar i 1907. Han var på mange måter forut for sin tid; han anla egne beiter for kuer mens dette ennå var en ukjent driftsform, han gravde flere tusen meter med dreneringsgrøfter, drev «moderne» skogbruk og gjorde gården til et mønsterbruk. I tillegg var han en dyktig snekker. Han var også svært religiøs og deltok i både misjonsarbeid og avholdssak. I 1902 gikk gården videre til sønnen Leif, og deretter i 1969 til hans sønn, Steinar. Steinar Hunskaar, som var formann i Sandar Bondelag 1971-1974, styremedlem og senere formann i Vestfold Bondelag og medlem av representantskapet i Norges Bondelag.
Nilsesvingen er oppkalt etter en tidligere eier på Nedre Gokstad, Ole Nielsen Gokstad. Det er noe usikkert om dette var Ole Nilsen den eldre, som døde i 1854, eller sønnesønnen med samme navn, som døde i 1911. Begge var i sin tid kjent som betydelige og fremstående menn i Sandar.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968; Akselsen, Olaf og Møller, Vilhelm: Sandefjord sett fra luften, 1980
-
Den lyse trekanten til høyre er Nilsesvingen. Veien som kommer ned mot krysset fra venstre, er Gokstadveien, og veien fra krysset og opp mot høyre, er Helgerødveien, RV303, også kaldt «Nedre vei til Tønsberg». Veien fra krysset og nedover mot venstre, er Østerøy-veien. Øverst i bildet ser vi jernbanelinja, og Rådstadveien tett inntil denne. Fabrikk-bygningen øverst til venstre tilhørte Bernt Inversen & Sønn, og gartneriet øverst til venstre tilhørte Thorbjørn Haddeland. Midt i bildet ser vi gården Nedre Gokstad. Søren Hunskaar kjøpte gården i 1907. Senere overtok første sønnen Leif og deretter sønnesønnen Steinar gården.
Foto: Akselsen, Olaf
År: 1975-80
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Steinar Hunskaar i fjøset sammen med sønnen Ingar. Fjøset var inndelt i binger med spaltegulv hvor oksekalvene kunne gå fritt. Kalvene var av Norsk Rødt Fe, innkjøpt med tanke på kjøttproduksjon. Bildet er tatt på slutten av 1970-tallet
År: 1978-79
Kilde: sandefjordshistorie.no
