Nedre Gokstad, øst og sør for Nilsesvingen, omfatter i hovedsak gårdene på østsiden av Gokstadveien og på sørsiden av Helgerødveien. Gokstadhaugen ligger også på Nedre Gokstad, men er i våre presentasjoner skilt ut som eget område; bilder og omtale av haugen og Gokstadskipet ligger under «Kongshaugen på Gokstad».
Det opprinnelige navnet på området antas å ha vært enten Gaukstadir eller Gautsstadir , der første ledd stammer fra mannsnavnet Gautr eller Gaut.
Det opprinnelige navnet på området antas å ha vært enten Gaukstadir eller Gautsstadir, der første ledd stammer fra mannsnavnet Gautr eller Gaut. På 1300-tallet ble navnet skrevet «Gaukstadhum», men vekslet fra 1500-tallet og utover mellom Gogstad, Gougstad og Gogstad. Skriftformen Gogstad ble så brukt i en rekke dokumenter, bl.a. på kart fra Riksarkivet i København fra siste del av 1700-tallet, og på grevskapskart og militære krat fra rundt 1800. Fra slutten av 1800-tallet ble skriftformen Gokstad stadig mer vanlig, ikke minst etter funnet av Gokstadskipet i 1880.
Nedre Gogstad var i gammel tid delt i to. I middelalderen tilhørte den ene delen Bugårdsgodset, eid av den mektige Manvikslekten i Brunlanes. Bugårdsgodset omfattet da også Bugården, Haugen, Sverdstad, Hasle, Tveitan og Eian. Den andre delen var kirkegods. I 1660-årene overtok familien Dop begge gårdene og ble dermed eneeier på Nedre Gokstad. Fra slutten av 1700-tallet begynte en oppdaling av gården i stadig flere parter. Midt på 1800-tallet var det 4 større bruk her, og i tillegg 17 mindre bruk på mellom 6 og 26 mål. Blant småbrukene var bl.a. Skaustua, Vollane, Gokstadlia, Hafallen og Hestehagen. Den største av gårdene ble senere i mange år eid familien Gokstad, men ble så solgt til Søren Hunskaar i 1907. Han var på mange måter forut for sin tid; han anla egne beiter for kuer mens dette ennå var en ukjent driftsform, han gravde flere tusen meter med dreneringsgrøfter, drev «moderne» skogbruk og gjorde gården til et mønsterbruk. I tillegg var han en dyktig snekker. Han var også svært religiøs og deltok i både misjonsarbeid og avholdssak. I 1902 gikk gården videre til sønnen Leif, og deretter i 1969 til hans sønn, Steinar. Steinar Hunskaar, som var formann i Sandar Bondelag 1971-1974, styremedlem og senere formann i Vestfold Bondelag og medlem av representantskapet i Norges Bondelag.
Nilsesvingen er oppkalt etter en tidligere eier på Nedre Gokstad, Ole Nielsen Gokstad. Det er noe usikkert om dette var Ole Nilsen den eldre, som døde i 1854, eller sønnesønnen med samme navn, som døde i 1911. Begge var i sin tid kjent som betydelige og fremstående menn i Sandar.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind II, 1980; Wasberg, Gunnar: Sandar Bygdebok, 1968; Akselsen, Olaf og Møller, Vilhelm: Sandefjord sett fra luften, 1980